Frøplanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Frøplanter
Hvit nøkkerose (blomsterplanter)
Hvit nøkkerose (blomsterplanter)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Spermatophyta
Norsk(e) navn: frøplanter
Hører til: karplanter,
landplanter,
grønne planter,
planter,
eukaryoter
Antall arter: ca 260 000
Habitat:
Utbredelse:
Delgrupper:

Frøplante kan også bety en liten plante like etter spring fra frøet.

Frøplanter er en gruppe av planter som har det til felles at de formerer seg ved hjelp av frø. Denne gruppa består av to klart atskilte grupper; nakenfrøete planter og blomsterplanter (dekkfrøete planter). Langt de fleste frøplantene tilhører blomsterplanene (ca 260 000 arter)[1] som skilles fra de nakenfrøete (ca 950 arter)[2] bl.a. ved at de produserer blomster.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Frøplantene er en delgruppe av karplantene og har to viktige evolusjonære nyvinninger som gir dem store fordeler foran de andre karplantene, karsporeplantene som bregner, sneller og kråkefotplanter: pollenkorn og frø. Pollenet frigjør frøplantene fra behovet for vann ved befruktning og frøet gjør at den nye planta ikke umiddelbart er avhengig av vann for å vokse opp. I tillegg kommer at gametofytten er avhengig av og får næring fra sporofytten. Til sammen gir dette mye større sjanse for vellykka reproduksjon.[3]

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Det er funnet fossiler av planter som hadde frø tilbake til 385 millioner år siden (devon) Progymnospermophyta.[4] Fra disse gruppene evolverte de nålevende frøplantene og de nå utdødde frøbregnene. De nakenfrøete skilte lag fra blomsterplantene for ca 350 millioner år siden.[5]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

De to tradisjonelle gruppene av frøplanter; nakenfrøete og blomsterplanter, er klart atskilte blant annet ved at den sistnevnte har evolvert organet blomst. Blomsterplantenes monofyli har det lenge vært bred enighet om.[6][7][8][9][5] Når det gjelder de nakenfrøete derimot, er det fortsatt stor uenighet. Det er stor grad av enighet om grupperingen i fire tempeltre, gnetofytter, konglepalmer og bartrær, men det er fortsatt diskusjon om hvordan slektskapet mellom disse gruppene er.[7][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soltis, Pam, Doug Soltis, and Christine Edwards. (3. juni 2005). «Angiosperms. Flowering Plants». The Tree of Life Web Project. Besøkt 14. november 2014. 
  2. ^ Earle, Christopher J. (29. desember 2013). «The Gymnosperm Database». Besøkt 14. november 2014. 
  3. ^ Jensen, W. A. og F. B. Salisbury (1984). Botany (2. utg.). Belmont (CA) USA: Wadsworth. s. 856-858. ISBN 0-534-02900-0. 
  4. ^ Gerrienne, P., B. Meyer-Berthaud, M. Fairon-Demaret, M. Streel og P. Steemans (2004). «Runcaria, a Middle Devonian Seed Plant Precursor». Science. 306 (5697): 856-858. 
  5. ^ a b c Clarke, J. T., R. C. M. Warnock og P. C. J. Donoghue (2011). «Establishing a time-scale for plant evolution». New Phytologist. 192: 266-301. doi:10.1111/j.1469-8137.2011.03794.x. 
  6. ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553. 
  7. ^ a b Chaw, S-M., C. L. Parkinson, Y. Cheng, T. M. Vincent & J. D. Palmer (2000). «Seed plant phylogeny inferred from all three plant genomes: Monophyly of extant gymnosperms and origin of Gnetales from conifers». Proceedings of the National Acadamy of Sciences. 97 (8): 4086-4091. doi:10.1073/pnas.97.8.4086. 
  8. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  9. ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]