Frøplanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frøplante kan også bety en liten plante like etter spring fra frøet.
Frøplanter
Hvit nøkkerose (blomsterplanter)
Hvit nøkkerose (blomsterplanter)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Spermatophyta
Norsk(e) navn: frøplanter
Hører til: karplanter,
landplanter,
grønne planter,
planter,
eukaryoter
Antall arter: ca 260 000
Habitat:
Utbredelse:
Delgrupper:

Frøplanter er en gruppe av planter som har det til felles at de formerer seg ved hjelp av frø. Denne gruppa består av to klart atskilte grupper; nakenfrøete planter og blomsterplanter (dekkfrøete planter). Langt de fleste frøplantene tilhører blomsterplanene (ca 260 000 arter)[1] som skilles fra de nakenfrøete (ca 950 arter)[2] bl.a. ved at de produserer blomster.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Frøplantene er en delgruppe av karplantene og har to viktige evolusjonære nyvinninger som gir dem store fordeler foran de andre karplantene, karsporeplantene som bregner, sneller og kråkefotplanter: pollenkorn og frø. Pollenet frigjør frøplantene fra behovet for vann ved befruktning og frøet gjør at den nye planta ikke umiddelbart er avhengig av vann for å vokse opp. I tillegg kommer at gametofytten er avhengig av og får næring fra sporofytten. Til sammen gir dette mye større sjanse for vellykka reproduksjon.[3]

Evolusjon[rediger | rediger kilde]

Det er funnet fossiler av planter som hadde frø tilbake til 385 millioner år siden (devon) Progymnospermophyta.[4] Fra disse gruppene evolverte de nålevende frøplantene og de nå utdødde frøbregnene. De nakenfrøete skilte lag fra blomsterplantene for ca 350 millioner år siden.[5]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

De to tradisjonelle gruppene av frøplanter; nakenfrøete og blomsterplanter, er klart atskilte blant annet ved at den sistnevnte har evolvert organet blomst. Blomsterplantenes monofyli har det lenge vært bred enighet om.[6][7][8][9][5] Når det gjelder de nakenfrøete derimot, er det fortsatt stor uenighet. Det er stor grad av enighet om grupperingen i fire tempeltre, gnetofytter, konglepalmer og bartrær, men det er fortsatt diskusjon om hvordan slektskapet mellom disse gruppene er.[7][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soltis, Pam, Doug Soltis, and Christine Edwards. (3. juni 2005). «Angiosperms. Flowering Plants». The Tree of Life Web Project. Arkivert fra originalen 16. september 2019. Besøkt 14. november 2014. 
  2. ^ Earle, Christopher J. (29. desember 2013). «The Gymnosperm Database». Besøkt 14. november 2014. 
  3. ^ Jensen, W. A. og F. B. Salisbury (1984). Botany (2. utg.). Belmont (CA) USA: Wadsworth. s. 856-858. ISBN 0-534-02900-0. 
  4. ^ Gerrienne, P., B. Meyer-Berthaud, M. Fairon-Demaret, M. Streel og P. Steemans (2004). «Runcaria, a Middle Devonian Seed Plant Precursor». Science. 306 (5697): 856-858. 
  5. ^ a b c Clarke, J. T., R. C. M. Warnock og P. C. J. Donoghue (2011). «Establishing a time-scale for plant evolution». New Phytologist. 192: 266-301. doi:10.1111/j.1469-8137.2011.03794.x. 
  6. ^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553. 
  7. ^ a b Chaw, S-M., C. L. Parkinson, Y. Cheng, T. M. Vincent & J. D. Palmer (2000). «Seed plant phylogeny inferred from all three plant genomes: Monophyly of extant gymnosperms and origin of Gnetales from conifers». Proceedings of the National Acadamy of Sciences. 97 (8): 4086-4091. doi:10.1073/pnas.97.8.4086. 
  8. ^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158. 
  9. ^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]