Ramadan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Ramadan (arabisk: رمضان) er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned. Den mest framtredende hendelse under denne måneden er en faste som blir praktisert av alle muslimer. Fasten er et så fremherskende trekk ved denne måneden at noen mener at navnet for måneden, ramadan, er det arabiske ordet for faste, men det islamske begrepet for faste er sawm (siyam, saum).

Når[rediger | rediger kilde]

Ca tid for Ramadan
Sitat I måneden ramadan, hvor Koranen ble åpenbart som ledelse for menneskene Sitat
– Koranen, 2.185

Ramadan markeres fordi Muhammed mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene denne måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt.

Den islamske kalender følger månen, og derfor flytter månedene seg 11-12 dager hvert år i forhold til den gregorianske kalender. Måneder regnes tradisjonelt for å starte når en rettroende muslim iakttar nymånen på himmelen, og derfor kan det ikke presis fastslås når en måned vil starte. Spørsmålet om tidfesting av måneder har imidlertid vært diskutert av Det Europeiske Fatwarådet, som har anbefalt at man anerkjenner kjente månetidskalendre.[1] Ettersom fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra mat i tiden mellom soloppgang og solnedgang er det mange muslimer som reiser bort når ramadan faller i de nordlige sommermånedene med korte eller helt fraværende nattetimer.[2]

Hvordan[rediger | rediger kilde]

Intensjon

For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt Niyah (intensjon, hensikt): man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. Profeten Muhammed sa; «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første bønn om morgenen.

Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn. Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin.

Avholdenhet

Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Man skal unngå legebesøk og tannlegebesøk under ramadan slik at man ikke bryter fasten. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke.

Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.[3]

Fellesmåltid om kvelden, som dette i Kairo, er vanlig under ramadan.
Zakat al-Fitr

I løpet av fasten betales en gave/kollekt (zakat al-Fitr) til veldedighet, slik at fattige kan ha råd til en verdig Eid-fest.

Resitasjon

I løpet av fasten leses/resiteres hele Koranen. Til dette bruk finnes en inndeling av Koranen i tretti like store deler.

Fritak fra faste

Gamle og kronisk syke slipper å faste hvis dette er til skade for dem, og unge mennesker er også fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Ammende mødre er også fritatt. Det samme er reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bespise en fattig person.

Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende.

Id-festen[rediger | rediger kilde]

Fastemåneden avsluttes med Id-festen, som er muslimenes største høytid. Id begynner ved solnedgang den siste dagen i Ramadan, og varer hele neste dag. Høytiden feires i hjemmene og moskeen. Man gir hverandre gaver, har festklær på, pynter hjemmet og spiser et festmåltid.Gavene til jentene er som oftest klær.

Andre fastetider i islam[rediger | rediger kilde]

Sitat Dere som tror, det er foreskrevet dere å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige Sitat
– Koranen; 2,183

Det er faste i ramadan som regnes som den troendes plikt i henhold til islams fem søyler.

Andre fastetider som praktiseres som frivillige fastetider er

  • den 1. og den 10. i måneden Muharram
  • seks dagers faste i måneden Shawwal, som følger etter Ramadan
  • ukentlig faste mandag og torsdag
  • ved fullmåne
  • som soning for bestemte overtredelser

Sjiamuslimer faster ikke i Muharram, men faster på imamenes fødsels- og dødsdager.


Navnet Allah

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
  • Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
  • Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
  • Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rådet ber alle instanser om å respektere vitenskapelige beregninger, og nekte alle vitneutsagn om at månen er blitt sett før dette vitenskapelig er mulig. Ut fra dette, skal rådet utgi en årlig kalender». Det Europeiske Fatwarådet, sitert etter http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1824132.ece
  2. ^ «Å faste rundt 20 timer i døgnet er ikke lett. og mange vil nok foretrekke å reise bort når ramadan faller på sommeren». Nora Eggen. Islam, s 31
  3. ^ Nora Eggen, islam.no


Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt her er hentet fra de nevnte bøkene.