Kongregasjonalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongregasjonalisme, av engelsk Congregation eller «forsamling», er en styreform innenfor kristendommen hvor den enkelte forsamling og dens møter er den høyeste besluttende instans. Den skiller seg fra episkopalisme, hvor beslutninger foretas av biskoper. Kongregasjonalismen ble utviklet på slutten av 1500-tallet av Robert Browne og Henry Barrowe. Den anses å være nært beslektet med presbyterianismen.

Hvert medlem har like stor bestemmelsesrett i forsamlingen, grunnet i Martin Luthers syn på det almene prestedømmet. Visse baptistiske trossamfunn har en distrikts- og en nasjonal struktur har en moderat kongregasjonalistisk struktur med rådgivende konferanser. Pinsebevegelsen praktiserer derimot en radikal kongregasjonalisme.