Sint Maarten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eilandgebied Sint-Maarten
Øyområdet Sint-Maarten

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Eilandgebied Sint-Maarten

Hovedstad Philipsburg
Tidssone UTC-4
Areal 34 km²
Befolkning 40 917 (2009)
Bef.tetthet 1 203,44 innb./km²
Styreform Land i
Kongeriket Nederlandene
Konge Willem-Alexander
Guvernør
Statsminister
Eugene Holiday
Sarah Wescot-Williams
Offisielle språk Nederlandsk (offisielt), engelsk
Valuta Antilliansk gylden (ANG)
ISO 3166-kode SX
Toppnivådomene .sx, .an
Kart over Øyområdet Sint-Maarten
Kart over Øyområdet Sint-Maarten

Sint-Maarten er et land i Kongeriket Nederlandene som består av den sørlige delen av øyen Saint Martin. Den nordlige delen tilhører Frankrike. Fra 1954 til 2010 tilhørte Sint-Maarten De nederlandske Antillene, men ble 10. oktober 2010 et separat land innen det føderale monarkiet Kongeriket Nederlandene.

Folketallet på Sint Maarten var ved inngangen til 2009 beregnet til 40 917.[1]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Sint Maarten var, som en del av De nederlandske Antillene, styrt av et folkevalgt øyråd på elleve medlemmer. Øyen har videre hatt et utøvende organ. En administrator har representert De nederlandske Antillene.

Etter overgangen til et eget, sidestilt land er riksfellesskapet representert ved en guvernør. Eugene Holiday er utpekt til den første guvernør av Sint Maarten.[2]

Sint Maarten har som eget land en lovgivende forsamling på 15 representanter valgt i allmenne valg. Regjeringen utgår fra den lovgivende forsamling.

Før overgangen til selvstyre som eget land ble det i september 2010 avholdt valg til ny lovgivende forsamling. National Alliance ble største parti med sju av femten seter. United People's Party fikk seks mandater og Democratic Party to. United People's Party og gikk sammen om Country St Maarten Accord og ble enige om å danne koalisjonsregjering. Sarah Westcot-Williams fra Democratic Party ble utpekt til statsministerkandidat.[3]

Appellretten, som tidligere dekket De nederlandske Antillene og Aruba, skal etter oppløsningen av De nederlandske Antillene omdannes til Fellesretten for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, og for Bonaire, Sint Eustatius og Saba. Saker fra lavere rettsinstanser kan ankes hit.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2. Population per Island, January 1st, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.
  2. ^ «Gouverneurs voor Curaçao en Sint Maarten», Radio Nederland Wereldomroep, 7. september 2010.
  3. ^ «Madam Prime Minister for St Maarten», Caribbean360, 23. september 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]