Presbyterianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Presbyterianisme
Burning-Bush-1.gif
Brennede busk, symbol for prebyteriaisme, her logo for den prebyterianse kirke i Irland
HovedgrenDen reformerte kirke
GrunnleggerJohn Knox
Artikkelen inngår i serien om

Protestantisme

95Thesen.jpg

Reformasjonen (1500-tallet)

Reformasjonskirker (Europa)

Protestantiske bevegelser

Lutherdom (Tyskland)

Kalvinisme (Sveits)

Den reformerte kirke

Anabaptisme

Hugenotter (Frankrike)

Mennonitter (Nederland)

Den engelske kirke

Den anglikanske kirke

Puritanisme

Presbyterianisme (Skottland)

Etterreformatoriske kirkeretninger

Adventisme (USA)

Baptisme (USA)

Evangelikalisme (USA)

Metodisme (England)

Norske, protestantiske kirker

Den norske kirke

Pinsebevegelsen i Norge

Det Norske Baptistsamfunn

Misjonskirken Norge

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Brunstad Christian Church

Presbyterianisme (fra gresk πρεσβύτερος, «eldre») er en form av protestantisk kristendom såvel som en form for kirkestyre (hvor lederne er valgte eldre, ikke f.eks. biskoper). Grunnlaget for denne retningen er de fem solaer (fra latin sola, «kun»): Skriften, troen, Jesus Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).

Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus Kristus[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Presbytetianisme Store Danske (dansk)