Guadeloupe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guadeloupe

Flagg

Våpen

Kart over Guadeloupe

LandFrankrikes flagg Frankrike
StatusRegion
Oversjøisk departement
Adm. senterBasse-Terre
Areal1 628 km²
Befolkning384 315[1] (2021)
Bef.tetthet236,07 innb./km²
SpråkFransk, Guadeloupean Creole Rediger på Wikidata
Nettsidewww.regionguadeloupe.fr
Kart
Guadeloupe
16°15′34″N 61°33′38″V

Kart over Guadeloupe.

Guadeloupe er en fransk region i Karibia. Regionen består av en øygruppe mellom Atlanterhavet og Det karibiske hav, og den er en del av De små Antiller.

Guadeloupe ligger mellom Dominica i sør og Montserrat, Antigua og Barbuda i nord. Øygruppen består av de to hovedøyene Basse-Terre og Grande-Terre, samt La Désirade, Marie-Galante og Les Saintes øst og sør for hovedøyene. Sett ovenfra minner de to største øyene om vingene på en sommerfugl, og øyene blir derfor også kalt «Le Papillon».

Øygruppen Guadeloupe har totalt et areal på 1 628 km².

Guadeloupe er et oversjøisk departement i Frankrike og en av Frankrikes 26 regioner. Guadaloupe er dermed også en del av EU, og valutaen er euro. Regionen er derimot ikke dekket av Schengen-avtalen. Øya Saint-Barthélemy og den franske delen av Saint-Martin var deler av departementet Guadeloupe inntil de ble skilt ut i 2007.

Guadeloupe hadde 394 110 innbyggere i 2016. Hovedstaden er Basse-Terre, som ikke må forveksles med øya Basse-Terre eller BasseterreSt. Kitts.

Øygruppen har vært under fransk styre siden 1674, med korte avbrudd. En kort periode fra 1813 til 1814 var øya Guadeloupe svensk.

Geografi[rediger | rediger kilde]

På dette kartet over De små Antiller er de rødeste øyene de som inngår i det franske oversjøiske departementet Guadeloupe.

Øygruppen er en del av De små Antiller, og er som disse bygd opp av vulkansk materiale og koraller. Nord for de to største øyene er det store områder med mangroveskog. Øygruppen består av flere bebodde øyer og noen mindre ubebodde:

  • Basse-Terre er den største øya, som for det vesentligste består av vulkansk materiale, og som har en aktiv vulkan (La Soufrière). Høyeste punkt er 1467 moh. Store deler av øya har tropisk regnskog. Store deler av regnskogen er naturreservat. Den nordøstre del av øya har lavland med større sukkerplantasjer. Flateinnholdet er ca. 841,5 km², og antall innbyggere 172 693 (1999). Her ligger også hovedstaden (det administrative senteret) Basse-Terre med 44 864 innbyggere (1999). Øya er administrativt inndelt i 16 kommuner.
  • Grande-Terre er adskilt fra Basse-Terre av en smal kanal. Hele øya er lavland med godt landbruksareal. Flateinnholdet er ca. 595 km², og antall innbyggere 196 767 (1999). Største by og øygruppens økonomiske sentrum er Pointe-à-Pitre. Med omkringliggende områder teller byen 171 773 innbyggere (1999), men bare 20 948 bor innenfor kommunegrensen. 3 km. nord for sentrum ligger øygruppens hovedflyplass (IATA-code:PTP). Øya er administrativt inndelt i 10 kommuner.
Guadeloupe (Basse Terre), sett fra syd (Les Saintes). Vulkanen La Soufriere til høyre i bildet, med Trois Riviere foran.
  • Marie-Galante ligger ca. 25 km syd for Grand-Terre. Øya består av bare lavland, og på grunn av sin form ble den kalt for «La Grande galette» (den store pannekaken). Flateinnholdet er ca. 157 km². og antall innbyggere 12 488 (1999). Største by er Grand-Bourg med 5 707 innbyggere (2006). Høyeste punkt er ca. 100 moh. På nesten hele øya blir det dyrket sukkerrør, som i det vesentligste blir brukt til produksjon av rom. På øya var det tidligere nesten 200 vindmøller. Øya er administrativt inndelt i 3 kommuner.
  • La Désirade ligger ca. 7 km. øst for østspissen av Grande-Terre. Øya er ca. 10 km. lang og ca. 2,5 km. bred (20,6 km²) og har 1 620 innbyggere (1999). Administrativt består øya av én kommune, som også omfatter de mindre, ubebodde øyene Petite-Terre.
  • Les Saintes er en øygruppe som ligger ca. 10 km. syd for Basse-Terre. Øyene har vulkansk opprinnelse. Samlet areal er 12,8 km². Bare to av øyene er bebodd, og samlet innbyggertall er 2 883 (2005). På øyene ligger festningsverket Fort Napoléon des Saintes.
  • Îles de la Petite-Terre er en liten øygruppe beliggende ca. 12 km. sydøst for østspissen av Grand-Terre. Øygruppen er ubebodd og er i sin helhet et naturreservat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Columbus' 2. reise.

Cristoffer Columbus var den første europeer som gikk i land på Guadeloupe, da han på sin andre sjøreise i november 1493 landet like syd for Capesterre på østsiden av Basse-Terre for å lete etter ferskvann. Han reiste imidlertid videre uten å la noen bli igjen på øya. Han ga øya navnet Santa Maria de Guadelupe de Extremadura.

I 1635 etablerte et fransk selskap seg på øya, og i 1674 ble øygruppen annektert av det franske kongedømmet.

I løpet av det neste hundreåret ble øygruppen angrepet og delvis hærtatt flere ganger av britiske styrker, som hadde kontrollen fra 1759 til 1763, men det franske herredømmet fortsatte.

I forbindelse med den franske revolusjonen gjorde overklassen på Guadeloupe opprør i 1790 og krevde uavhengighet fra Frankrike. Det brøt ut kamper mellom rojalister og republikanere, og en tredjedel av byen Pointe-à-Pitre ble ødelagt av brann. Rojalistene seiret og proklamerte øygruppen uavhengig i 1791.

Proklamasjon fra Victor Victor Hugues om forbud mot slaveri på Guadeloupe 1794.

I 1793 begynte et slaveopprør som førte til at overklassen ba britene om å okkupere øygruppen. Britene hadde kontroll over øygruppen fra 21. april til 2. juni 1794. Da tok Frankrike tilbake kontrollen under ledelse av Victor Hugues, som var den første til å forby slaveri ved en proklamasjon senere samme år. Hugues fungerte som kommissær fra 1794 til 1798. Arbeiderne gjorde imidlertid opprør mot sukkerplantasjeeierne, og dette førte til at Napoleon sendte tropper til øygruppen for å bekjempe opprøret og gjeninnføre slaveriet. Den 20. mai 1802 ble slaveriet gjeninnført. En gruppe på 300 opprørere under ledelse av Louis Delgrès begikk selvmord ved Matouba i dalsidene syd for vulkanen La Soufrière da de innså at slaget var tapt. Det er anslått at ca. 10 000 mennesker mistet livet i forbindelse med opprøret og gjeninnføringen av slaveriet. En av de dødsdømte var La Mulâtresse Solitude.

4. februar 1810 erobret britene øygruppen under Napoleonskrigen, og ved den anglo-svenske alliansen av 3. mars 1813 ble den overlatt til Sverige, som fra 1784 hadde annektert øya Saint-Barthélemy i området. Ved Paris-avtalen den 30. mai 1814 ble øygruppen solgt til Frankrike for 24 millioner franc, et beløp som umiddelbart ble brukt til betaling av den svenske statsgjelden, mens de forventede rentene av beløpet ble avsatt til et eget fond (Guadeloupefondet). Svenskene beholdt imidlertid øya Saint-Barthélemy fram til 1878.

Slaveriet fortsatte etter 1814, men det var stadig mindre opprør, og slaveriet ble avskaffet for alle franske kolonier ved «Décret d'abolition de l'esclavage» av 27. april 1848 og erstattet av arbeidskontrakter. Mange av de opprinnelige slavene på Guadeloupe ville imidlertid ikke fortsette som arbeidere for plantasjeeierne, men etablerte seg ute i distriktene. Dette førte til innvandring, og mellom 1854 og 1889 kom ca. 42 000 personer fra India til Guadeloupe.

Ved lov av 19. mars 1946 fikk Guadeloupe status endret fra fransk koloni til fransk departement (DOM).

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling siden 1961.

Historiske folketellinger:

  • 1802 – 102 989 slaver + ? frie personer.
  • 1808 – 122 895 slaver + ? frie personer.
  • 1845 – 129 109 personer, hvorav 87 758 slaver.
  • 1879 – 174 231 personer.
  • 1995 – 417 000 personer.
  • 2003 – 440 000 personer.
  • 2016 – 394 110 personer.[2]

Etnisitet[rediger | rediger kilde]

I henhold til CIA-factbook for 2006 består befolkningen av:

  • Farvede, mulatter – 69%
  • Indere og tamiler – 15%
  • Hvite – 10%
  • Syrere og libanesere – 4%
  • Kinesere, andre – 2%

Religion[rediger | rediger kilde]

  • Romersk-katolske – 91%
  • Protestanter – 5%
  • Hinduer, afrikansk – 4%
  • Jehovas vitner – 2%

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 4,0 mrd US$ 1994, INSEE (insee.fr)
BNP (vekst) (Verdensbanken)
Konsumpriser 1,2 % 2004, UN Statistics
Arbeidsløshet
Handelsbalanse - 2,0 mrd US$ 1998, INSEE (insee.fr)
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp 0,00 mrd US$ 2005, UN Statistics
BNP per innb 9 000 US$ 1994, INSEE (insee.fr)
Uoffisielt lokalt flagg

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]