Virveldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Virveldyr
Virveldyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vertebrata
Lamarck, 1801
Craniota,
Craniata
Norsk(e) navn: virveldyr,
vertebrater
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Antall arter: 66 000+
Habitat: alle
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Virveldyr eller vertebrater (Vertebrata) er en betegnelse på dyr med et indre skjelett med ryggvirvler. Gruppenavnet stammer fra det latinske begrepet vertebra og betyr ryggvirvel. Med sine mer enn 60 000 arter er gruppen den største blant ryggstrengdyrene. Den er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss selv. Sammenliknet med resten av dyreriket er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe, siden den kun utgjør cirka 5% av alle kjente arter, og kun en halv prosent av alle antatte arter.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke egenskaper som skiller dem fra de andre ryggstrengdyrene. Disse oppstod hos virveldyrenes stamfar, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

  • Hjernen og sanseapparatet ble forbedret i forhold til lansettfisk og sekkedyr. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Hos virveldyrene ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.
  • Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde virveldyrenes stamfar beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett) som utgjorde starten på skalletaket.
  • Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.
  • Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere, i forfedrene til alle deuterostomiene. Den originale funksjonen var der å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Hos lansettfisker, virveldyrenes nærmeste slektninger, fungerer gjellene fortsatt på denne måten og er nærmest som en sil for små, organisme partikler. Samtidig tjener lansettfiskens gjeller for å ta opp oksygen til blodet, slik som hos fisker. Gjelletarmen i virveldyrenes stamfar har derved gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter. Antall gjelleåpninger har også sunket. mens lansettfisken kan ha opptil 50 gjellespalter, har virveldyr syv eller færre.
  • Ekskresjonsorganene (nefronene) fins ikke lenger fordelt i hele kroppen. Istedenfor ble de samlet i mer eller mindre veldefinerte nyrer, en på hver side av ryggraden, med hver sin urinleder.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet mellom klassene av virveldyr framstilt som et tradisjonelt spindeldiagram.

Virveldyrene har tradisjonelt blitt regnes som en underrekke. Gruppen ble tidligere inndelt i sju eller åtte klasser.

Her følger en oversikt over virveldyrenes delgrupper, gruppert etter slektskap:

Treliste

Grupper[rediger | rediger kilde]

Antallet beskrevne arter er ganske likt fordelt mellom fisk og firefotinger. Følgende liste viser antallet eksisterende arter som har blitt beskrevet innenfor hver klasse, slik det ble estimert i IUCNs rødliste (2014.3).[1] Her deles imidlertid virveldyrene inn i ni klasser, noe som er en nyere måte å dele inn denne gruppen på.

Virveldyrgupper Bilde Klasse Estimert antall
arter beskrevet[1]
Gruppe-
totaler[1]
Anamniote
virveldyr

mangler
fosterhinne
og må
reprodusere
i vann
kjeveløse
virveldyr
fisker Eptatretus polytrema.jpg slimåler 32 900
Eudontomyzon danfordi Tiszai ingola.jpg niøyer
kjevede
virveldyr
Shark fish chondrichthyes.jpg bruskfisker
Carassius wild golden fish 2013 G1.jpg strålefinnefisker
Coelacanth-bgiu.png kjøttfinnefisker
firefotinger Lithobates pipiens.jpg amfibier 7 302 33 278
Amniote
virveldyr

har
fosterhinne
og er

tilpasset
reproduksjon
på land
Florida Box Turtle Digon3.jpg krypdyr 10 038
Secretary bird (Sagittarius serpentarius) 2.jpg fugler 10 425
Squirrel (PSF).png pattedyr 5 513
Antall beskrevne arter totalt 66 178

IUCN anslår at det er beskrevet cirka 1 305 075 nålevende virvelløse dyr,[1] noe som betyr at virveldyr kun utgjør omkring 5% av verdens dyr.

Etterkommertre[rediger | rediger kilde]

Stamtre over fiskenes evolusjon. De fleste gruppene er utdødde (markert med et lite kors). Stamtreet er hentet fra Tree of Life Web Project.[2]

Vertebrata

niøye



?†Euconodonta


unnamed

Pteraspidomorpher



?†Thelodonter


unnamed

?†Anaspida


unnamed

Galeaspida


unnamed

?†Pituriaspida



Osteostraci, panserfisk


Kjevemunner

Panserhaier


unnamed

Bruskfisk


Teleostomi

Pigghaier


Beinfisk

Strålefinnefisk


kjøttfinnefisk

?†Onychodontiformes



kvastfinnefisk


unnamed

Porolepimorpha



Lungefisk



unnamed

Rhizodontimorpha


unnamed

Osteolepimorpha



Panserpadder, de første landvirveldyrene














Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]