Serbia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Serber)
Jump to navigation Jump to search

Koordinater: 44°08′N 20°48′Ø

Република Србија
Republika Srbija
Republikken Serbia

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Република СрбијаRepublika Srbija

InnbyggernavnSerber, serbisk
HovedstadBeograd
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 117
77 474[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 101
7 176 794[b]
Bef.tetthet92,63 innb./km²
StyreformRepublikk
PresidentAleksandar Vučić
StatsministerAna Brnabić
Offisielt språkSerbisk ¹
ValutaSerbisk dinar 2 (RSD)
Nasjonaldag15. februar
NasjonalsangBože pravde
ISO 3166-kodeRS
Toppnivådomene.rs, .yu3
Kart over Republikken Serbia
Kart over Republikken Serbia

1 Følgende språk er også offisielle i Vojvodina: rumensk, rutensk, ungarsk, slovakisk og kroatisk.
3 .yu stammer fra det gamle Jugoslavia, men er fortsatt i bruk.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Serbia (serbisk: Србија, Srbija), offisielt Republikken Serbia (serbisk: Република Србија, Republika Srbija) er et land på Balkan i Europa. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, til Makedonia, Montenegro i sør og Kosovo i sørvest. Hovedstaden i Serbia heter Beograd.

Serbia inngikk tidligere i en i statsunion med Montenegro, som ble oppløst 3. juni 2006. Tidligere ble denne føderasjonen kalt Jugoslavia, men fra og med 2003 av het den Serbia og Montenegro. I 2008 erklærte Kosovo seg som egen stat, en løsrivelse som ikke anerkjennes av Serbia. Kosovo er ikke medlem av FN og området har vært under internasjonal administrasjon siden Kosovokrigen i 1999.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serbias geografi

Plassert på Balkan og Den pannoniske slette med et areal på 77 474 km² befinner Serbia seg på 117.-plass på verdensrankingen etter areal. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang på Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet.

Det meste av Serbia har kontinentalklima. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10 °C. Om sommeren verner derimot fjellene i vest Serbia fra den kjøligere havluften, så temperaturene kan da bli svært høye.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Serbias historie

Serbias historie er fylt av konflikter. Landets strategiske plassering mellom to kontinenter har gjort det utsatt for invasjoner av mange folk. Beograd antas å ha blitt jevnet med jorden av 30 forskjellige arméer over tidens løp. Serbia har blant annet vært underlagt grekerne, romerne og Det bysantinske riket. I moderne historie har landet vært et autonomt fyrstedømme (1817–1878), et uavhengig fyrstedømme og kongedømme (1878–1918), del av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongedømme (1918–1941) (omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929), et lydrike under det nasjonalsosialistiske Tyskland (1941–1944), en sosialistrepublikk under Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (1945–1992), en republikk under Den føderale republikken Jugoslavia (1992–2003) og en republikk i unionen Serbia og Montenegro (2003–2006) før landet erklærte sin uavhengighet som Republikken Serbia 5. juni 2006.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Serbias nasjonalforsamling kalles Narodna Skupština Srbije.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

De største partiene i Serbia er Demokratska stranka (DS), Srpska radikalna stranka (SRS), Demokratska stranka Srbije (DSS), G 17 plus, Srpski Pokret Obnove – Nova Srbija (SPO – NS) og Socijalistička Partija Srbije (SPS).

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Serbia deles inn i en autonom provins – Vojvodina og Sentral-Serbia (serbisk Centralna Srbija).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 31,8 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,30 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 15,6 % 2006, UN Statistics
Industriproduksjon 5,6 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 15,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse - 6,88 mrd USD 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp
BNP per innb 3 244 USD 2005, UNDP Database

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Største byer[rediger | rediger kilde]

Beograd er Serbias hovedstad og største by.

Serbias største byer (Innbyggertall fra siste folketelling):

Kjente serbere[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Serbia