Slobodan Milošević

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Slobodan Milošević
Slobodan Milosevic.jpg
Født 20. august 1941
Jugoslavia Požarevac i Jugoslavia (nåværende Serbia)
Død 11. mars 2006 (64 år)
Nederland Haag i Nederland
Gravlagt Požarevac
Ektefelle Mirjana Marković
Barn Marko Milošević
Utdannet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd
Parti Serbias sosialistiske parti
Nasjonalitet Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Den føderale republikken Jugoslavia, Serbia og Montenegro
Religion Kristen-ortodoks
Utmerkelser Order of Labour
Jugoslavia og Serbias president
1989-1997 (Serbia) og 1997-2000 (Jugoslavia)

Slobodan Milošević (uttales /milosjevitsj/), på norsk ofte skrevet Milosevic, i kyrillisk skrift Слободан Милошевић) (født 20. august 1941 i Požarevac, Jugoslavia, død 11. mars 2006 i krigsforbryterfengselet i Haag, Nederland) var en serbisk politiker og statssjef. Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for Den føderale republikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Milošević var anklaget for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. Han døde før rettssaken var fullført.

Under Kosovokrigen i 1999 ble han tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Halvannet år senere ble han også tiltalt for krigsforbrytelser i Kroatia og Bosnia og folkemord i Bosnia. I 2000 førte massedemonstrasjoner til at han måtte gå av, etter først å ha nektet å akseptere valgnederlaget. Han ble arrestert av jugoslavisk politi etter å ha blitt anklaget for korrupsjon og maktmisbruk den 31. mars 2001. 28. juni samme år ble han utlevert til FN, og satt i varetekt i krigsforbryterdomstolens fengsel i Haag i Nederland mens saken mot ham pågikk. Det var i alt over 60 tiltalepunkter som inkluderte folkemord, etnisk rensning og massevoldtekter begått under Jugoslavia-krigene i Bosnia, Kroatia og Kosovo. Han erklærte seg uskyldig og førte sin egen sak. Som del av sitt forsvar, hevdet han at særlig Tysklands liberale utenriksministre Genscher og Kinkel og Vatikanet stod bak en konspirasjon mot serberne, og påsto at FNs krigsforbryterdomstol var «illegal».

Han var gift med Mirjana Marković og hadde to barn (Marko og Marija).

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet ble det spådd at åpen konflikt i Jugoslavia ville bli utløst av Kosovo-spørsmålet. Milošević utnyttet spenningene i Kosovo for å styrke sin stilling og oppildnet den serbiske nasjonalismen med bakgrunn i Kosovo-spørsmål. Et høydepunkt for Milošević var 600 års jubileet for slaget ved Kosovosletta i juni 1989. Kosovos status var et tilbakevendende tema under Jugoslavias oppløsning på 1990-tallet.[1]

Krigen i Bosnia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bosnia-krigen

Da han avsatte regjeringen i Kosovo hadde han kontroll over nesten halvparten av Jugoslavia, og med de ekstra stemmene påvirket han lett flere føderale avgjørelser. Dette ble synlig da han brukte sin makt for å forhindre mange endringer i grunnloven som var foreslått av den slovenske regjeringen for å gjenopprette maktbalansen innen føderasjonen. Kongressen sluttet med at de slovenske og kroatiske delegasjonene forlot møtet.[trenger referanse]

Milošević var Jugoslavias forhandlingsleder under Dayton-forhandlingene (1995) der han også representerte Republika Srpska.[2]

Kosovokrigen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kosovokrigen

Kosovokrigen startet som borgerkrig og utviklet seg til en internasjonal storkonflikt der NATO i 1999 gikk inn med flyangrep. Konflikten endte med at serbiske styrker ble trukket og Kosovo ble satt under FNs administrasjon. Serbia hadde i 1989 opphevet Kosovos status som autonom provins og serbisk myndigheter tok full kontroll over politi- og justissektoren i provinsen. I 1990 mistet Kosovo vetoretten i Serbias parlament. Etter at Kosovos selstyreforsamling vedtok en erklæring om selvstendig ble direkte styre fra Beograd ble innført på alle områder. Kosovoalbanerne svarte med å ignorere det serbiske styret og opprettet et parallelt styre finansiert av klanledere og kosovoalbanere i utlandet. Ibrahim Rugova ble uoffisielt valgt til president for Kosovo i 1992 og 1998.[1]

Den sivile motstanden mot serbisk styre i Kosovo ble utover 1990-tallet fortrengt av væpnet motstand i regi av UÇK. Første halvår 1998 ble den væpnede konflikten trappet tydelig opp.[1] Jugoslavias hær sammen med innenriksdepartementets sikkerhetsstyrker svarte med en til dels brutal motoffensiv mot UÇK-geriljaen.[3] Utenlandske aktører forsøkte å få til forhandlinger mellom Rugova og Milosevic.[4]

Død[rediger | rediger kilde]

Slobodan Milošević (til venstre) i samtale med president Clinton (til høyre), diplomatene Richard Holbrooke og Christopher R. Hill og USAs utenriksminister Warren Christopher (Paris, 1995).

Milošević ble 11. mars 2006 funnet død på cellen i Haag.[5] Han hadde hatt hjerteproblemer og høyt blodtrykk, og obduksjonen viste at han døde av hjerteinfarkt.[6] Han hadde blitt nektet å reise Moskva for legebehandling fordi krigsforbryterdomstolen anså det som sannsynlig at han ville flykte.[7][8] FNs sjefsanklager Carla del Ponte beklaget Miloševićs død fordi hans ofre dermed ikke fikk se ham dømt.[9]

Begravelse[rediger | rediger kilde]

Slobodan Miloševićs begravelse foregikk i Serbias hovedstad Beograd. Det var stor uenighet om hvor Milošević skulle begraves, og Mirjana Markovic (Milošević enke) hadde tidligere sagt at hvis det var opp til henne hvor Slobodan skulle begraves hadde det blitt Požarevac. Milošević datter Marija, ville at faren skulle begraves i Lijeva Reka, familiens slektshjem i Montenegro. Han ble 18. mars 2006 gravlagt i hjembyen Požarevac, i en dobbeltgrav hvor enken også skal gravlegges når hun går bort.[10]

Den serbiske presidenten Boris Tadic sa at en statsbegravelse for Milošević ville være «fullstendig upassende», fordi myndighetene fryktet at begravelsen ville sette i gang pinlige støtteerklæringer fra Slobodan Miloševićs tilhengere.

Omkring 50 000 mennesker, de fleste tilhengere av Milošević, møtte opp i Beograd før begravelsen,[10] og omkring 10 000 var til stede i Požarevac. Det var også demonstrasjoner mot den tidligere presidenten i Beograd. Arrestasjonsordren på Mirjana Markovic ble midlertidig opphevet slik at hun kunne være til stede under begravelsen. Datteren var ikke til stede.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Eide, Espen Barth (2000). «NATOs kosovokrig - ett år etter». Internasjonal Politikk (vol 58, nr 1): 27–62. 
  2. ^ Oschlies, Wolf (2004). «Dayton - Wunsch und Wirklichkeit». Die politischen Systeme Osteuropas. Wiesbaden: Wolfgang Ismayr, VS Verlag für Sozialwissenschaften. s. 749. ISBN 3810040533. 
  3. ^ Webber, Mark (2009). «The Kosovo War: A Recapitulation». International Affairs (vol 85 nr 3): 447–459. 
  4. ^ Crawford, Thimothy W. (2002). «Pivotal deterrence and the Kosovo war: Why the Holbrooke agreement failed». Political Science Quarterly (vol 116, no 4), s. 499–523.
  5. ^ «BBC NEWS | Europe | Milosevic found dead in his cell». news.bbc.co.uk. Besøkt 11. mai 2017. 
  6. ^ «Belgrade OKs funeral for Milosevic / Government also will remove arrest warrant on wanted wife». SFGate. 13. mars 2006. Besøkt 11. mai 2017. 
  7. ^ «Vil sende Milosevic til Moskva». VG (norsk). Besøkt 11. mai 2017. 
  8. ^ «Milosevic får ikke reise til Moskva». VG (norsk). 24.02.2006. Besøkt 11. mai 2017. 
  9. ^ «Slobodan Milosevic Found Dead In Cell». CBS news (engelsk). 11. mars 2006. Besøkt 11. mai 2017. 
  10. ^ a b «BBC NEWS | Europe | Milosevic buried in his home town». BBC News. 18. mars 2006. Besøkt 11. mai 2017. 


Forgjenger:
 Petar Gračanin 
Serbias president
Etterfølger:
 Milan Milutinović 
Forgjenger:
 Zoran Lilić 
Jugoslavias president
Etterfølger:
 Vojislav Koštunica