Fyrstedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Storfyrstedømmet Finlands offisielle våpenskjold kombinerte det russiske rikets tohodede ørn med det svenske løvesymbolet.

Fyrstedømme (fra tyskFürstentum) er betegnelsen på en stat hvor monarken er en fyrste eller fyrstinne.[1] Navnet fyrstedømme brukes tidvis også som et generelt navn på stater ledet av kongelige av lavere rang, slik som storhertugdømmer hvor monarken er en storhertug eller storhertuginne.[2] Per i dag er det ingen hertugdømmer som er en selvstendig stat, men Luxembourg er et eksempel på et selvstendig storhertugdømme.[3]

Fyrstedømmer har eksistert i tidligere og moderne sivilisasjoner i Afrika, Asia, Europa og Oseania. Andorra, Liechtenstein og Monaco er fortsatt selvstendige fyrstedømmer.

Fram til tidlig på 1900-tallet fantes det også fyrstedømmer i Frankrike, Tyskland, Italia, Portugal og Spania. Noen av disse var suverene stater, mens andre ikke var det.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bokmålsordboka for 'fyrstedømme'». Universitetet i Bergen/ Språkrådet. Besøkt 12. januar 2017. «fyrste|dømme n2 (etter ty.) land til en fyrste» 
  2. ^ Terje Bratberg (6. januar 2012). «Fyrste». Store norske leksikon. Besøkt 12. januar 2017. 
  3. ^ Terje Bratberg (15. februar 2009). «Storhertug». Store norske leksikon. Besøkt 12. januar 2017.