Kosovos frigjøringshær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kosovos frigjøringshær eller UÇK (albansk: Ushtria Çlirimtare e Kosovës) opererte i og utenfor Kosovo på 1990-tallet.

I 1992 startet gruppen en rekke angrep på serbisk politi og sivile i Kosovo. Gruppen ble med en gang stemplet som en terrororganisasjon av den serbiske staten, og etter en del angrep ble den satt på USA's liste over terrorgrupper.[1] Så sent som i 1997 stod UÇK oppført som terrororganisasjon på USA's lister. Også president Bill Clintons spesialutsending til Balkan, Robert Gelbard, uttalte at UÇK var en terrororganisasjon.[2] Gruppen har aldri blitt fjernet fra terrorlisten, men samarbeidet tett med USA gjennom CIA på slutten av Kosovo-krigen.[3] Det finnes bevis fra pålitelige kilder for at representanter fra UÇK hadde møter med de amerikanske, britiske og sveitsiske etterretningstjenestene i 1996 og trolig også flere år tidligere.[4] Den britiske avisen The European skrev også at «tyske sivile og militære etterretningstjenester har bistått med trening og våpen til gruppen for å bedre tysk innflytelse på Balkan».[5]

Et av kravene i FN-resolusjon 1244 (de facto fredsavtalen meglet frem av FN mellom de krigende parter NATO og Republikken Jugoslavia)[6] var at den sikkerhetsstyrken som skal implementere fredsavtalen og ta vare på sikkerheten i Kosovo-provinsen (KFOR) på vegne av FN og Republikken Jugoslavia, måtte avvæpne terrororganisasjonen UÇK.

Sitat The Kosovo Liberation Army must rank as one of the most successful guerilla movements in modern history. In nineteen months following its first public appearence, the KLA (or UCK in its Albanian acronym) had all but fulfilled its aims - having managed to subcontract the world's most powerful military alliance to do most of the fighting for it. Sitat
Tim Judah[7]

Fatmir Limaj (tidligere kommandant i UÇK) og Ramush Haradinaj (tidligere statsminister) ble fengslet av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og tiltalt for krigsforbrytelser under Kosovo-krigen, men etter en lang rettssak hvor flere titalls vitner hadde blitt drept, ble Limaj og Haradinaj frikjent av denne domstolen i desember 2005 i mangel av bevis.[8][9][10] De ble tatt imot som helter i Kosovo. Til tross for dette ble Fatmir Limajs medtiltalte, Haradin Bala, dømt til 13 års fengsel for flere massedrap på lokale serbere.[11]

Flere andre UÇK-medlemmer har også blitt tiltalt av Tribunalet, herunder Idriz Balaj, Lahi Brahimaj, Agim Murtezi og Isak Musliu. Flesteparten av disse har imidlertid blitt løslatt av tribunalet på grunn av manglende bevis som direkte følge av at vitner har blitt drept. Tidligere statsminister Hashim Thaci, som var leder for UÇK, har blitt beskyldt for å lede kidnapping og drap av mennesker med intensjoner om å ta ut organer (nyre, hjerte, lunger) for videresalg av de samme organene på det svarte markedet.[12] Anklagene kom først fra påtalemaktens høyeste organ i ICTY Haag domstolen Carla del Ponte (Sveits), men hun ble angivelig tvunget av den sveitsiske staten til å frafalle videre etterforskning[13] da man var redd for at det skulle plette Sveits' rykte som nøytral stat. Det er estimert at i alt 200–1000 serbere ble kidnappet, deportert til Albania til landsbyen Rripe hvor de ble drept og fratatt organene som ble sendt til europeiske land for transplantasjoner. Saken ble først etterforsket av Krigsforbryterdomstolen i Haag, men fordi de ikke hadde juridisk tilgang til områder utenfor Serbia (inkludert Kosovo), var det begrenset med bevismateriale som ble samlet sammen. De fant imidlertid anestesiutstyr og blodrester, som ville være utrolige funn i et slikt avsidesliggende fjellhus.[14] EU har beordret full granskning av denne saken og har presset på Albania for å få tilgang til huset og området som organtyveriene og drapene skjedde på. De har nå – 13 år etter den aktuelle saken – fått tillatelse til å gjennomføre det. Men bevisforspillelsesfaren er stor, tatt i betraktning lengden av det mellomliggende tidsrommet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SCOTT, Peter Dale (2003): Drugs, Oil and War. Rowman & Littlefield. Lanham, USA. side 29
  2. ^ Moran, M. (ed.) (2006): Terrorist Groups and Political Legitimacy Arkivert 9 mai 2008 hos Wayback Machine.. Rapport publisert av det amerikanske Council on Foreign Relations
  3. ^ "Al Qaeda's Balkan Links", The Wall Street Journal Europe, 1. november 2001
  4. ^ Time Judah (2002): Kosovo: War and Revenge. Yale University Press. New Haven, USA. side 120
  5. ^ Roger Fallgot (1998): "How Germany Backed KLA", i The European, 21-27 september. sider 21-27.
  6. ^ http://www.nato.int/kosovo/docu/u990610a.htm
  7. ^ Judah, T. (2000). The Kosovo liberation army. Journal of International Affairs, Perceptions, 20, 61-77.
  8. ^ http://www.youtube.com/watch?v=qcJRxLIyjIM
  9. ^ http://iwpr.net/report-news/key-witness-absent-haradinaj-trial
  10. ^ http://setimes.com/cocoon/setimes/xhtml/en_GB/features/setimes/features/2011/11/28/feature-03
  11. ^ http://www.un.org/icty/indictment/english/lim-2ai040212e.htm
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2013-12-16. Besøkt 10. august 2012. 
  13. ^ http://www.b92.net/eng/news/crimes-article.php?yyyy=2012&mm=02&dd=01&nav_id=78571
  14. ^ http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/1584751/Serb-prisoners-were-stripped-of-their-organs-in-Kosovo-war.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]