Kloroform

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
The Discovery of Chloroform, 1913.

Kloroform eller triklormetan, CHCl3, består av klor og formyl (maursyrens radikal). Det er et upolart løsningsmiddel som har hatt stor anvendning innen kjemien. Kloroform kan nedbrytes til diklorkarbon ved bruk av sterkt basiske reagens. Kloroform er ikke brennbart, men ved sterk opphetning kan fosgen dannes.

Kloroform, triklormetan, organisk forbindelse kjent for sin bedøvende virkning. En fargeløs, tung væske (densitet 1,5 g/cm³) med kokepunkt 61 °C og kjemisk formel CHCl3. Karakteristisk lukt og brennende, søtlig smak. Kloroform er tungt løselig i vann, men blander seg lett med eter og alkohol. Ved innvirkning av lys og luft dannes lett saltsyre og det meget giftige fosgen.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Kloroform ble i 1831 fremstilt av J.V. Liebig, E. Soubeiran og S. Guthrie, som behandlet kloral med alkali. Kloroform kan også lages av aceton eller alkohol og klorkalk.

Videre fremstilles kloroform ved reduksjon av karbontetraklorid.

Industriell bruk[rediger | rediger kilde]

Kloroform brukes i store mengder i teknikken som løse- og ekstrasjonsmiddel, særlig for harpikser og oljer, samt som utgangsstoff for fremstilling av en lang rekke viktige organiske stoffer.

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Kloroformnarkose ble brukt første gang av skotten J. Simpson i 1847, og kom til Norge i 1848.

Senere ble kloroform mye brukt til total bedøvelse ved operasjoner, men er i dag erstattet av andre bedre og sikrere bedøvelsesmidler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.