Hopp til innhold

Hjertekammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Menneskehjertets anatomi, prisippskisse uten riktige proporsjoner.

Et hjertekammer er ett av fire hulrom i hjertet til pattedyr. De deles opp i forkammer (atrium) og hovedkammer (ventrikkel), der blodet først går til forkammeret, og siden gjennom en hjerteklaff til hovedkammeret. Hjertet utgjør blodpumpen i de to kretsløpene i kroppen, nemlig lungekretsløpet hvor blodet blir beriket med oksygen, og det systemiske kretsløpet hvor oksygenet overføres til vevet. Lungekretsløpet får blodet pumpet fra høyre forkammer og høyre hovedkammer, mens det systemiske kretsløpet får blodtrykket sitt fra sammentrekningen av venstre forkammer og venstre hovedkammer.

Hovedkamrene er størst og utgjør hovedkraften i sammentrekningene. Ettersom det systemiske kretsløpet har større motstand i seg enn lungekretsløpet, er veggtykkelsen i de venstre kamrene tykkere enn de på høyre side.

Sykelige tilstander i kroppen, som et hjerteinfarkt og høyt blodtrykk kan over tid føre til sykelig vekst i hjertemuskelen som gjør at pumpefunksjonen blir nedsatt. Dette kan hos noen føre til hjertesvikt.

Hjertets kamre

[rediger | rediger kilde]
  • Høyre atrium mottar oksygenfattig blod fra kroppen gjennom hovedvenene, øvre og nedre vena cava. Blodet pumpes videre gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer.
  • Høyre hjertekammer mottar blod fra høyre forkammer gjennom tricuspidalklaffen og pumper det ut gjennom pulmonalklaffen til lungearterien som fører det oksygenfattige blodet videre til lungene.
  • Venstre forkammer mottar oksygenrikt blod fra lungene via de fire lungevenene og pumper det videre gjennom mitralklaffen til venstre hovedkammer.
  • Venstre hovedkammer mottar oksygenrikt blod fra venstre forkammer gjennom mitralklaffen og pumper det gjennom aortaklaffen til hovedpulsåren, aorta. Det er venstre hovedkammer som utfører pumpearbeidet som skaper blodtrykket og sender blodet ut i hele kroppen. Dette gjør at venstre hovedkammer har tykkest vegg med den kraftigste muskulaturen.

Innsiden av hjertekamrene er dekket av et tynt glatt lag kalt endokard. Klaffene mellom forkammer og hovedkammer, og mellom hovedkammer og hovedpulsåre/lungepulsåre hindrer tilbakestrømning av blod. Sammentrekningen av hjertekamrene styres av nevroelektriske impulser som starter i sinusknuten i v. forkammer med en forsinkelseskrets i AV-knuten og Purkinjefibrene som sender impulsen videre ut i hovedkamrene. Disse signalene kan registreres på EKG. Muskulaturen i veggen av hjertekamrene får blodforsyning fra coronararteriene som kommer fra små åpninger på innsiden av begynnelsen av aorta, hovedpulsåren, og som ligger på utsiden av hjertemuskelen.