Oslogjengen
Oslogjengen var en sabotasjeenhet med norske deltagere under britisk kommando som var aktive under andre verdenskrig. Enheten ble fra oktober 1943 ledet av Gunnar Sønsteby og var en del av Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1) (populært kalt Kompani Linge). Gruppens navn ble gitt av sjefen for SOEs norske avdeling som «The Oslo Detachment» og deretter oversatt.
Medlemmene[rediger | rediger kilde]
Enheten hadde en kjerne med tolv medlemmer som ble hentet fra de forskjellige Kompani Linge-avdelingene i området. Foruten Sønsteby besto Oslogjengen av:
- Andreas Aubert
- Viggo Axelssen
- Gregers Gram
- Henrik Hop
- William Houlder
- Max Manus
- Martin Olsen
- Arthur Pevik
- Birger Rasmussen
- Tor Stenersen
- Edvard Tallaksen
- Halvor Haddeland
Operasjoner[rediger | rediger kilde]
Oslogjengens første operasjon gikk ut på å sabotere (sprenge) hullkortmaskiner og bygninger som ble brukt til innkalling av norsk ungdom til Nasjonal Arbeidsinnsats. Gruppen stod for flere større aksjoner i sluttfasen av krigen. Blant annet gjennomførte de sabotasjeaksjonene mot Bjølsenhallen 14. august 1944 og Kongsberg Våpenfabrikk 17. september 1944. De utførte også likvideringer, mest kjent er aksjonen mot Karl Marthinsen.
- Operasjon Mardonius – sprengning av flere skip på Oslo havn
- Derby
- Operasjon Bundle
- Bjølsenhallen
- Kongsberg Våpenfabrikk
- «Donau»
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
I juni 1945 hadde Oslogjengen vakttjeneste for den hjemvendte kongefamilien.
Falne[rediger | rediger kilde]
- Gregers Gram, fenrik, (drept i forbindelse med arrestasjon 13. november 1944)
- Edvard «Tallak» Tallaksen, fenrik, (skadd i forbindelse med arrestasjon 13. november 1944, død 29. november)
- Tor Stenersen, løytnant, (drept under fluktforsøk fra Akershus festning i april 1944)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal