Luftwaffe (Wehrmacht)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Junkers Ju 87 Stukaer (stupbombere) fra Luftwaffe over Russland, 22. desember 1943. På denne tiden trengte tyskerne stadig mer av Luftwaffes ressurser til å forsvare hjemlandet mot vestmaktenes bombefly, så færre fly ble tilgjengelige på østfronten.

Luftwaffe var Nazi-Tysklands flyvåpen, opprettet den 26. februar 1935 i strid med Versaillestraktaten fra 1919. Luftwaffe ble oppløst ved annen verdenskrigs avslutning.[trenger referanse] Luftwaffe hadde monopol på flyvning i de tyske væpnede styrker (Hermann Göring: «Alles was fliegt, gehört mir»[bør utdypes]); selv pontongflyslagskip, fallskjermsstyrker og små observasjonsfly som i andre land ville høre under hæren og flåten. Ved krigsutbruddet hadde Luftwaffe 4201 førstelinjefly fordelt på 361 stupbombere, 1191 andre bombefly, 431 tunge jagerfly, 788 øvrige jagerfly, og 488 transportfly[1].

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jagerflyet Messerschmitt Bf 109 ble fremstilt i over 33 000 eksemplarer.

Ved annen verdenskrigs utbrudd i september 1939 var Luftwaffe verdens største og mest moderne flyvåpen. Tysklands 16 år uten flystyrker gjorde at Luftwaffe ble styrt av hæroffiserer.[trenger referanse] Luftwaffe var et eminent taktisk flyvåpen, men elendig strategisk.[trenger referanse] Så lenge Luftwaffe støttet panserstyrkene i Blitzkrieg-konseptet i Polen, Vest-Europa, Afrika og Sovjetunionen, klarte det seg perfekt, men når det selvstendig skulle kjempe over De britiske øyer, kom det til kort. En strategisk bombestyrke ville ha kunnet svekke den sovjetiske våpenindustri ved Uralfjellene.[trenger referanse]

Ved krigsutbruddet hadde Luftwaffe 4201 førstelinjefly fordelt på 361 stupbombere, 1191 andre bombefly, 431 tunge jagerfly, 788 øvrige jagerfly, og 488 transportfly[2].

Hermann Göring var sjef for Oberkommando der Luftwaffe (OKL). Han utmerket seg som flyveress under første verdenskrig og var Adolf Hitlers naturlige valg som Luftwaffes sjef. Göring var korrupt og skaffet kontrakter til venner fremfor å velge de beste produsenter. En annen brist var hans hang til overdreven skryt på Luftwaffes vegne. Han lovet at ingen bomber skulle treffe Berlin[3]; mot slutten av krigen ble både Berlin og resten av Tyskland bombet til ruiner av vestmaktenes luftstyrker. Han skrøt av at Luftwaffe kunne opprette en luftbro til den omringede 6. armé under Stalingrad. Ennå mens restene av armeen led av sult og mangel på forsyninger, påstod Göring at forsyningssituasjonen «ikke var så verst»[4]. Luftwaffe kunne ikke utslette Royal Air Force før en tysk invasjon av England, og det gav dårlig flyrekognosering for ubåtene i Atlanterhavet – også dette noe Göring hadde skrytt av at de ville klare.[trenger referanse]

Men den grunnleggende svakheten var at Luftwaffe, og hele Wehrmacht, var nødt til å tape en langvarig krig mot motstandere som rådet over langt større ressurser. Dette gjaldt iallfall etter at Sovjet og deretter USA kom med i krigen, selv om det siste førte til at Tyskland fikk Japan som alliert. Tyskland klarte ikke å produsere nok fly og – mer alvorlig – utdanne nok flyvere til å erstatte mannskapstapene. Landet led også av mangel på olje og andre råstoffer. Oljemangelen ble desto verre etter at vestmaktene i mai 1944 for alvor begynte å bombe oljeraffineriene og fabrikkene for fremstilling av syntetisk olje fra kull. Flyene var riktignok av høy klasse like til det siste. I krigens sluttfase ødela de allierte mengder av tyske fly som aldri kom seg i luften.

Luftflåter[rediger | rediger kilde]

Ved krigsutbruddet var Luftwaffe oppdelt i fire luftflåter – hver med det en mente var en passende fordeling av jagerfly, bombefly osv. Etter hvert ble det etablert flere, men mindre luftflåter:

Luftflotte 1935§ 1940£ 1942 1944$ 1945
I Nordøsttyskland Polen Leningradområdet Baltikum Litauen
II Nordvest-Tyskland Belgia og Nederland Nord-Afrika
og Middelhavet
Nord-Italia Nord-Italia
III Sørvesttyskland Frankrike Frankrike, Nederland
og Belgia
Frankrike, Nederland
og Belgia
Vestlige Tyskland
og Nederland
IV Østerrike (1938) Østerrike og Tsjekkia Stalingradområdet Ungarn, Jugoslavia,
Bulgaria og Romania
Ungarn og Jugoslavia
V ikke opprettet Norge
(Danmark)
Norge og Finland
(Danmark)
Danmark, Norge
og Finland
Danmark og Norge
VI ikke opprettet ikke opprettet Moskvaområdet Hviterussland Østlige Tyskland
Reich ikke opprettet ikke opprettet ikke opprettet Tyskland Det sentrale
Tyskland
X ikke opprettet ikke opprettet Ergänzungs- und
Ausbildungseinheiten
avansert og begynher- og
utdannelsesenheter
Berlin

§Kalt Luftkreis i 1935, Luftwaffengruppenkommando i 1938 og Luftflotte i februar 1939.
£August 1940, Luftflotte II, III & V deltok i Slaget om England.
$6. juni 1944; D-dagen
Et forskjellig antall Fliegerkorps var tildelt hver luftflåte.
Et Fliegerkorps bestod av spesialiserte Geschwader.


Feltflyplass i Frankrike

Operativt var Luftwaffe oppdelt i Geschwader (flyverregimenter):

  • 41 JG — Jagdgeschwader (jagerfly).
  • 6 ZG — Zerstörergeschwader (tunge jagerfly).
  • 12 NJG — Nachtjagdgeschwader (nattjagere)
  • 23 KG — Kampfgeschwader (bombefly).
    • SKG — Schnellkampfgeschwader (hurtige bombefly)
  • 15 SG — Schlachtgeschwader (jagerbomber).
  • 3 AG — Aufklärungsgeschwader (rekognoseringsfly).
    • FAG — Fernaufklärungsgeschwader (rekognoseringsfly, f.eks. Ju 290, He 219).
    • SAG — Seeaufklärungsgeschwader (maritime patruljefly, f.eks. BV 138 Anders And).
    • NAG — Nahaufklärungsgeschwader (observasjonsfly f.eks. Fi 156, Me 109).
  • 5 KüFlG — Küstenfliegergeschwader (torpedofly, mineleggerfly, redningsfly).
  • 1 BFG — Bordfliegergeschwader (skipsbårne sjøfly f.eks. Ar 196).
  • 5 KG.z.b.V — Kampfgeschwader zur besonderen Verwendung (transportfly).
    • senere TG — Transportgeschwader.
  • 2 LLG — Luftlandegeschwader (transportglidefly)
  • 4 LG — Lehrgeschwader (operativ overgangstrening)
  • 1 TrG — Trägergeschwader (hangarskipsfly til det avlyste hangarskip Graf Zeppelin)
das Geschwader
(RAF:group)
3 Gruppen + Geschwaderstab Major, oberstløytnant eller oberst
die Gruppe
(RAF:wing)
3 Staffeln + 3 Stabsfly Kaptein eller major
die Staffel
(RAF:squadron)
9 fly i starten, senere 16 fly Premierløytnant eller kaptein
der Schwarm
(RAF:section)
4 fly Formasjonsleder
die Rotte
(RAF:pair)
2 fly Rodeleder

1., 2. og 3. Staffeln utgjorde I Gruppe; 4., 5. og 6. Staffeln utgjorde II Gruppe og 7., 8. og 9. Staffeln utgjorde III Gruppe.
3/JG52 var således den tredje eskadrille, tilhørende I Gruppe, i Jagdgeschwader 52

Schwarze Männer[rediger | rediger kilde]

Luftwaffes flymekanikere ble kalt die schwarze Männer, pga. deres svarte kjeledrakter. Hver Gruppe hadde et Flughafenbetriebskompanie ledet av en Ingenieur-Offizier. Der var cirka 150 mekanikere oppdelt i en Betriebszug til hver Staffel til småettersyn og -reparasjoner samt et Werkstattzug til større arbeider.
Prüfmeister für Zellen var ansvarlig for flyenes kropp og vinger, Prüfmeister für Triebwerke var ansvarlig for flyenes motorer, og Prüfmeister für Elektrische Anlage var ansvarlig for flyenes elektriske installasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]