Ruth von Kleist-Retzow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruth von Kleist-Retzow
Født4. februar 1867[1]
Nowe Miasteczko
Død2. oktober 1945[1] (78 år)
Kikowo
Nasjonalitet Tyskland

Ruth von Kleist-Retzow født grevinne von Zedlitz-Trützschler (født 4. februar 1867 i Nieder Großenborau, Niederschlesien, død 2. oktober 1945 i Kieckow, Hinterpommern) var aktiv i den bekjennende kirke og i motstanden mot nasjonalsosialismen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Ruth von Kleist-Retzow ble født som tredje av seks barn av grev Robert von Zedlitz-Trützschler og hans hustru Agnes født von Rohr-Levetzow i Landkreis Freystadt im Niederschlesien. I 1881 flyttet familien til Oppeln, hvor faren var blitt utnevnt til regjeringspresident av Otto von Bismarck. Her lærte komtessen den pommerskfødte juristen Jürgen von Kleist-Retzow å kjenne. Han var sønn av den tidligere overpresidenten for Rhinprovinsen, Hans Hugo von Kleist-Retzow. De ble gift 4. februar 1886 i Oppeln.

Samme år flyttet det unge ekteparet til Köslin og deretter til Belgard i Pommern, hvor mannen ble landråd. De fikk fire barn mens de bodde i Belgard.

14. desember 1897, kort etter det femte barnets fødsel, døde Jürgen von Kleist-Retzow i Dresden på vei til et kuropphold. Den 30 år gamle enken måtte dermed ta ansvar for sin egen fremtid. For at barna skulle få gå på en bedre skole flyttet familien i 1899 til Stettin, hvor hun også tok to pleiesønner inn i familien: Herbert og Gottfried von Bismarck. Sitt gods i Kieckow overlot hun til en forvalter å bestyre.

Ved utbruddet av første verdenskrig reiste Ruth von Kleist-Retzow tilbake til Kieckow, og overtok selv driften av familieeiendommen. I 1919 solgte den da 52 år gamle Kleist-Retzow sin bolig i byen, og trakk seg helt tilbake til enkesetet Klein Krössin i nærheten av godset. Hun brukte tiden på å beskjeftige seg med teologiske, politiske og sosiale spørsmål. I 1926 skrev hun en bok med tittelen Die soziale Krisis und die Verantwortung des Gutsbesitzers, hvor hun krevde at godseiere viste ansvarsfølelse i omgangen med sin eiendom.

Hun var også aktiv i den såkalte Berneuchener Bewegung, som arbeidet for fornyelse av den protestantiske kirken, fromhet og et forpliktende geistlig liv.

Videre var hun allerede fra slutten av 1920-tallet opptatt av nasjonalsosialismen, og delte sine tanker med Ewald von Kleist-Schmenzin, som i 1932 offentliggjorde skriftet Der Nationalsozialismus – eine Gefahr.

I 1935 flyttet hun tilbake til Stettin, for å ta det pedagogiske ansvaret for undervisningen av barnebarna von Kleist, von Bismarck og von Wedemeyer.

I Stettin ble hun kjent med kretsen rundt Dietrich Bonhoeffer, som ledet den bekjennende kirkens presteseminar i Finkelwalde i nærheten av Stettin. Ubevisst kom hun til å virke som formidler mellom den intellektuelle, kristelig pregede kretsen rundt Bonhoeffer og den konservative militære motstanden mot det nasjonalsosialistiske regimet. Hun pleiet også nær kontakt med godseiernaboene Hans Jürgen og Ewald von Kleist. Hennes hus i Klein Krössin ble et samlingspunkt for regimekritiske aktivister.

Hennes barnebarn Maria von Wedemeyer ble i juni 1943 forlovet med Dietrich Bonhoeffer.

Etter at 20. juli-attentatet mislyktes, opplevde Kleist-Retzow at mange av hennes venner og slektninger ble dømt til døden og henrettet, eller begikk selvmord. Ewald von Kleist-Schmenzin ble henrettet 9. april 1945 i Plötzensee, og Dietrich Bonhoeffer samme dag i konsentrasjonsleiren Flossenbürg.

Hun forsøkte selv å flykte fra den fremrykkende horden av Stalins soldater, men klarte ikke å følge med de andre flyktningene til fots og måtte bli værende i Kieckow. Etter grusomme opplevelser etter stalinistenes okkupasjon av hjemstedet døde hun 78 år gammel i oktober 1945.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Die soziale Krisis und die Verantwortung des Gutsbesitzers, Schwerin, 1926
  • Für ein besseres Deutschland

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pejsa, Jane, Mit dem Mut einer Frau. Ruth von Kleist-Retzow. Matriarchin im Widerstand, 1999 – ISBN 3-87067-759-7
  • Berger, Manfred, i: Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon, Bd. 23, 2004, Sp. 813-819

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]