Carl Friedrich Goerdeler
| Carl Friedrich Goerdeler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1884[1][2][3][4] Piła[5] | ||
| Død | 2. februar 1945[1][2][3][4] (60 år) Plötzensee | ||
| Ektefelle | Anneliese Goerdeler |
||
| Barn | Reinhard Goerdeler |
||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[5][6], jurist, motstandskjemper |
||
| Embete | Ordfører |
||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
Carl Friedrich Goerdeler (født 31. juli 1884 i Schneidemühl (Posen), død 2. februar 1945 i Berlin) var en tysk jurist og konservativ politiker som deltok i 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. Han ble for dette dømt til døden og henrettet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i en prøyssisk embetsmannsfamilie som sønn av en dommer og studerte jus i Tübingen og Königsberg.
Krig og politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser og fikk etterhvert kapteins grad. Han ble tildelt Jernkorset i 1919.
Etter krigen ble han medlem av det høyrekonservative tysknasjonale folkepartiet (DNVP), og var mellom 1920 og 1930 2. borgermester i Königsberg. Han ble valgt til overborgermester i Leipzig i 1930. Som en dyktig organisator var han flere ganger i 1920-årene nevnt som aktuell kandidat til å bli rikskansler, og 1931/1932 og 1934/1935 var han rikskommissær for prisovervåkning.[trenger referanse]
Antinasizme[rediger | rediger kilde]
Goerdeler var motstander av nasjonalsosialismen, og spesielt kirkepolitikken og raseideologien.[trenger referanse] Han engasjerte seg i aktiv opposisjon i første del av tredveårene. Da et monument i Leipzig for den tyskjødiske komponisten Felix Mendelssohn ble ødelagt av nasjonalsosialistene i 1936 mens Goerdeler var på utenlandsreise, engasjerte han seg for å få det gjenoppbygget, men da dette ikke lyktes ham, trakk han seg som overborgermester.[trenger referanse]
I hemmelighet samlet han konservative politikere som var motstandere av nasjonalsosialismen. De utviklet en fremtidig konstitusjon og en liste over hvem som skulle sitte i en fremtidig regjering. Goerdeler ble imidlertid kritisert av noen for sin motstand mot å drepe Hitler, for sitt ønske om å gjeninnføre monarki og sin sterke antikommunisme.[trenger referanse]
Goerdeler var tiltenkt som ny rikskansler av kuppmakerne bak 20. juli-attentatet. Allerede 17. juli 1944 ble det imidlertid utstedt en arrestordre på ham. Han klarte å flykte, men ble fanget 12. august samme år etter å ha blitt forrådt av en krovert. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof og den 2. februar 1945 ble han hengt i Plötzensee-fengslet i Berlin. Han ble under tiden i fengsel sterkt misslikt av de andre fangene fordi han navnga en rekke av de andre konspiratørene uten at Gestapo trengte brukte tortur.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Goerdeler, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Friedrich-Goerdeler, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 22487, oppført som Carl Goerdeler
- ^ a b www.nndb.com
- ^ www.nndb.com
- ^ Manvell, Roger & Frankel, Heinrich The Men Who Tried to Kill Hitler, Skyhouse: New York 2008, side 178–179
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Fødsler i 1884
- Dødsfall i 1945
- Personer fra Piła fylke
- Tyske politikere
- Tyske borgermestere
- Tyske arméoffiserer
- Tyskere fra første verdenskrig
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Mottakere av Jernkorset (1914)
- Opposisjonelle under det tredje rike
- Personer med bånd til Kreisau-kretsen
- Deltakere i 20. juli-attentatet
- Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet
- Henrettede tyskere
- Personer henrettet ved hengning
- Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)