Carl Friedrich Goerdeler
| Carl Friedrich Goerdeler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. juli 1884[1][2][3][4] Piła[5] | ||
| Død | 2. februar 1945[1][2][3][4] (60 år) Plötzensee | ||
| Ektefelle | Anneliese Goerdeler |
||
| Barn | Reinhard Goerdeler |
||
| Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen |
||
| Beskjeftigelse | Politiker[5][6], jurist, motstandskjemper |
||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
Carl Friedrich Goerdeler (født 31. juli 1884 i Schneidemühl (Posen), død 2. februar 1945 i Berlin) var en tysk konservativ politiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han ble født i en prøyssisk embetsmannsfamilie som sønn av en dommer og studerte jus i Tübingen og Königsberg.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig, hvor han tjenestegjorde som offiser, ble han medlem av det høyrekonservative tysknasjonale folkepartiet (DNVP), og var mellom 1920 og 1930 2. borgermester i Königsberg. Han ble valgt til overborgermester i Leipzig i 1930. Som en dyktig organisator var han flere ganger i 1920-årene nevnt som aktuell kandidat til å bli rikskansler, og 1931/1932 og 1934/1935 var han rikskommissær for prisovervåkning.[trenger referanse]
Antinasizme[rediger | rediger kilde]
Goerdeler var motstander av nasjonalsosialismen, og spesielt kirkepolitikken og raseideologien.[trenger referanse] Han engasjerte seg i aktiv opposisjon i første del av tredveårene. Da et monument i Leipzig for den tyskjødiske komponisten Felix Mendelssohn ble ødelagt av nasjonalsosialistene i 1936 mens Goerdeler var på utenlandsreise, engasjerte han seg for å få det gjenoppbygget, men da dette ikke lyktes ham, trakk han seg som overborgermester.[trenger referanse]
I hemmelighet samlet han konservative politikere som var motstandere av nasjonalsosialismen. De utviklet en fremtidig konstitusjon og en liste over hvem som skulle sitte i en fremtidig regjering. Goerdeler ble imidlertid kritisert av noen for sin motstand mot å drepe Hitler, for sitt ønske om å gjeninnføre monarki og sin sterke antikommunisme.[trenger referanse]
Goerdeler var tiltenkt som ny rikskansler av kuppmakerne bak 20. juli-attentatet. Allerede 17. juli 1944 ble det imidlertid utstedt en arrestordre på Goerdeler.
Han klarte å flykte, men ble fanget 12. august samme år etter å ha blitt forrådt av en krovert. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof, men ble først torturert gjennom flere måneder av Gestapo, som håpet å få navnene på flere konspiratorer. Han ble henrettet ved halshugging den 2. februar 1945 i Plötzensee-fengslet i Berlin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Goerdeler, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Friedrich-Goerdeler, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 22487, oppført som Carl Goerdeler
- ^ a b www.nndb.com
- ^ www.nndb.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|