Carl Friedrich Goerdeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Friedrich Goerdeler
Født31. juli 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Piła (Kongeriket Preussen)[5]
Død2. feb. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
Plötzensee
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
EktefelleAnneliese Goerdeler
BarnReinhard Goerdeler
PartiDeutschnationale Volkspartei
NasjonalitetTyskland[6]
UtmerkelserGoethe-medaljen for kunst og vitenskap (1932)
Carl Friedrich Goerdeler på Commons
Carl Friedrich Goerdeler under rettssaken i 1944
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Carl Friedrich Goerdeler (født 31. juli 1884 i Schneidemühl (Posen), død 2. februar 1945 i Berlin) var en tysk jurist og konservativ politiker som deltok i 20. juli-attentatet mot Hitler i 1944. For dette ble han dømt til døden og henrettet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i en prøyssisk embetsmannsfamilie som sønn av en dommer og studerte jus i Tübingen og Königsberg.

Krig og politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I første verdenskrig tjenestegjorde han som offiser og fikk etterhvert kapteins grad. Han ble tildelt Jernkorset i 1919.

Etter krigen ble han medlem av det høyrekonservative tysknasjonale folkepartiet (DNVP), og var mellom 1920 og 1930 2. borgermester i Königsberg. Han ble valgt til overborgermester i Leipzig i 1930. Som en dyktig organisator var han flere ganger i 1920-årene nevnt som aktuell kandidat til å bli rikskansler, og 1931/1932 og 1934/1935 var han rikskommissær for prisovervåkning.[trenger referanse]

Antinasizme[rediger | rediger kilde]

Goerdeler var motstander av nasjonalsosialismen, og spesielt kirkepolitikken og raseideologien.[trenger referanse] Han engasjerte seg i aktiv opposisjon i første del av tredveårene. Da et monument i Leipzig for den tyskjødiske komponisten Felix Mendelssohn ble ødelagt av nasjonalsosialistene i 1936 mens Goerdeler var på utenlandsreise, engasjerte han seg for å få det gjenoppbygget, men da dette ikke lyktes ham, trakk han seg som overborgermester.[trenger referanse]

I hemmelighet samlet han konservative politikere som var motstandere av nasjonalsosialismen. De utviklet en fremtidig konstitusjon og en liste over hvem som skulle sitte i en fremtidig regjering. Goerdeler ble imidlertid kritisert av noen for sin motstand mot å drepe Hitler, for sitt ønske om å gjeninnføre monarki og sin sterke antikommunisme.[trenger referanse]

Goerdeler var tiltenkt som ny rikskansler av kuppmakerne bak 20. juli-attentatet. Allerede 17. juli 1944 ble det imidlertid utstedt en arrestordre på ham. Han klarte å flykte, men ble fanget 12. august samme år etter å ha blitt forrådt av en krovert. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof og den 2. februar 1945 ble han hengt i Plötzensee-fengslet i Berlin. Han ble i tiden i fengsel sterkt mislikt av de andre fangene fordi han navnga en rekke av de andre konspiratørene uten at Gestapo trengte brukte tortur.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Carl Goerdeler, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Friedrich-Goerdeler, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000288, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Manvell, Roger & Frankel, Heinrich The Men Who Tried to Kill Hitler, Skyhouse: New York 2008, side 178–179

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Friedrich_Goerdeler&oldid=24215277»