Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra UiT)
Hopp til: navigasjon, søk
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Hovedgården (offisielt kalt Administrasjonsbygget)
MottoVerdens nordligste universitet[trenger referanse]
Grunnlagt1968
TypeUniversitet
RektorAnne Husebekk
ProrektorKenneth Ruud (forskning/utvikling) og Wenche Jakobsen (utdanning)
Viserektor(er)Sveinung Eikeland (regional utvikling)
DirektørLasse Lønnum
BeliggenhetTromsø, Alta, Hammerfest, Harstad og Narvik [1]
Studenter12183[2] (2014)
Ansatte2907[3] (2014)
Nettsteduit.no
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet ligger i Troms
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (Troms)
69°40′52″N 18°58′26″ØKoordinater: 69°40′52″N 18°58′26″Ø

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet[4] er det tredje største av Norges åtte universiteter og verdens nordligste universitet.[5] Med 15 500 studenter og rundt 3 300 ansatte er det Nord-Norges største forsknings- og utdanningsinstitusjon.[6]

Det daværende Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Tromsø i 2009. I 2013 inngikk det nye fusjonerte Universitetet i Tromsø i en ny fusjon med Høgskolen i Finnmark[7] og gjennom denne fusjonen ble UiT Norges arktiske universitet opprettet. De fleste av universitetets opprinnelige fakulteter samt universitetets ledelse (med unntak av viserektor som har kontorsted i Alta) er lokalisert ved Breiviklia nordøst på Tromsøya.[8] Det kunstfaglige fakultet og Tromsø Museum er lokalisert på sørlige Tromsøya. Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark fikk universitetet campuser i byene Hammerfest og Alta. Sistnevnte er hovedcampus for det nyetablerte Finnmarksfakultetet hvor den tidligere Høgskolen i Finnmark hadde hovedsete. Hovedtyngden av utdanning og forskning ved Finnmarksfakultetet er sosialfaglig utdanning og idrettsutdanning i tillegg til reiseliv og nordlige studier.[9] Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik fusjonert inn i UiT.[10] Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) ble opprettet som en del av fusjonen og administreres fra UiT i Narvik.

Forskning og utdanning i helsefag er på flere felt tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge. Universitetet driver Tromsø Museum og Universitetsbiblioteket i Tromsø.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Idéen om å legge et universitet i Tromsø ble lansert i 1918 av Hans A. Meyer, en politiker og næringslivsmann fra Mo i Rana.[12] Hensikten var å sikre bedre dekning av leger og prester til landsdelen. Tromsø museum (1872) og Nordlysobservatoriet (1928) drev tidlig vitenskapelig forskning i byen, noe som ble grunnstammen til universitetsetableringen. I 1962 kom opprettelsen av et universitet i Nord-Norge på dagsordenen. Narvik og Tromsø var blant byene som ble diskutert. I 1968 organiserte universitetet i Oslo prøver i examen philosophicum i Tromsø, noe som var startskuddet for akademisk utdanning i byen.

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. I 1969 fikk universitetet et interimsstyre, ledet av Peter F. Hjort. Kong Olav V foretok den offisielle åpningen i 1972 i Tromsø domkirke, og de første studentene begynte studiene sine i leide lokaler. Fiskerikandidatstudiet ble etablert dette første året, og profesjonsstudiet i medisin ble etablert året etter. De første årene var kontorer og undervisning i Tromsø sentrum, men i 1978 sto det første permanente bygget på universitetsområdet i Breivika ferdig. Tomten er 1 500 mål. I løpet av de neste ti årene ble det reist flere nye bygg, og studentene fikk tilbud om nye studier. I 2005 ble hele universitetet samlokalisert i Breivika ved Kong Harald Vs åpning av Teorifagbygget. Dette varte helt til sammenslåingen med Høgskolen i Tromsø i 2009.

MH-bygget

Jusstudiet og sivilingeniørstudiet ble etablert i 1987. Året etter ble Norges fiskerihøgskole opprettet som permanent vitenskapelig høgskole under Universitetet i Tromsø. I 1991 sto Medisin- og helsefagbygget (MH-bygget) ferdig. Regionsykehuset i Tromsø (RiTø, nå Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN), da Nord-Europas mest moderne universitetsklinikk, ble også i bruk. Samme år ble profesjonsstydiet i psykologi etablert. Byggetrinn 2 for Medisin- og helsefagbygget er under prosjektering i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Norges Fiskerihøgskole

I 1994 sto nytt bygg for Norges Fiskerihøgskole ferdig. Bygget er kjent på for sin rike arkitektoniske utsmykning. Bygget ser ut som et skip vendt opp-ned, og ved inngangen er det bygget en brygge med vann under. Profesjonsstudiet i odontologi ble opprettet i 2004. Både universitetet og Høgskolen i Tromsø vedtok i 2007 å søke Kunnskapsdepartementet om å bli fusjonert. Regjeringen godkjente fusjonen 26. september 2008, og institusjonene ble fusjonert 1. januar 2009.

I perioden 2003–2012 hadde universitet CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics) som senter for fremragende forskning. Siden 2007 har det deltatt i Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi,[13][14] og siden 2013 har det drevet Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima.[15]


Flyfoto av universitetsområdet i Breivika

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Nytt rektorvalg ble avholdt i februar 2013, hvor rektorteamet med Anne Husebekk i spissen vant med over 70 prosent av de avgitte stemmene. Prorektorer ble Kenneth Ruud (prorektor for forskning) og Wenche Jakobsen (prorektor for undervising). Det nye rektorteamet har fungert fra 1. august 2013.[16]

Som følge av fusjonen med Høgskolen i Finnmark og etableringen av UiT Norges arktiske universitet, er det opprettet en viserektorstilling med kontorsted ved campus Alta. Tidligere høgskolerektor ved Høgskolen i Finnmark, Sveinung Eikeland, ble med virkning fra 1. august 2013 tilsatt i denne stillingen. Etter fusjonen med Høgskolen i Narvik ble det opprettet en viserektorstilling med kontorsted UiT i Narvik. Edel Storelvmo er tilsatt i stillingen som har spesielt ansvar for regional utvikling innen næringsliv og innovasjon.

Universitetsdirektører[rediger | rediger kilde]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Humanioraparsellen i Breivika

Ettersom Universitetet i Tromsø ble opprettet i samfunnsvitenskapens «glanstid» på 1970-tallet, hadde institusjonen lenge en annen organisering enn det som er vanlig ved andre universiteter. Blant annet var arkeologi, historie og filosofi organisert som samfunnsfag, ikke humaniora. Økonomifag lå lenge under Norges fiskerihøgskole. Frem til universitetet vedtok ny organisasjonsstruktur og opprettelse av fakulteter i 1997, ble fakultetene kalt institutter, og instituttene seksjoner. Etter sammenslåingen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø ble det vedtatt ny fakultetsstruktur, gjeldende fra 1. august 2009.

Fakulteter[rediger | rediger kilde]

Etter fusjonen i 2016 har Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet følgende fakulteter:[17]

Fra 1. januar 2018 har følgende fakultetsinndeling blitt vedtatt

  • Det helsevitenskapelige fakultet + Avdeling for vernepleie + Idrettshøgskolen
  • Fakultet for naturvitenskap og teknologi + fagmiljø i samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
  • Det juridiske fakultet
  • Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
  • Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning + Institutt for reiseliv og nordlige studier + Institutt for barnevern og sosialt arbeid

Sentre underlagt universitetetsstyret[rediger | rediger kilde]

  • Amundsen-senteret Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Amundsensenteret er et kortnavn for Roald Amundsens senter for arktisk forskning, som ble opprettet i 1989. Dette er en nettverskorganisasjon for alle ved Universitetet i Tromsø som jobber med arktisk forskning fra ulike fagfelt og fakulteter. Amundsensenteret deler årlig ut Polarstatuetten, som er en årlig utmerkelse til personer som har utmerket seg innen arktisk forskning og/eller på annen måte i særlig grad har bidratt til å profilere og styrke Tromsø som arktisk forskningssenter.
  • SEMUT Senter for miljø og utviklingsstudier
  • KVINNFORSK Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning
  • Senter for samiske studier. Forskningsenter for samisk forskning.
  • U-VETT Universitetets videre- og etterutdanning. Arrangerer fjernundervisningskurs og supporterer universitetet LMS.

Forskningsprofil[rediger | rediger kilde]

De fleste felt hvor Universitetet i Tromsø spisskompetanse er knyttet til nordområdeforskning. På følgende felt er UiT regnet for å være på høyt internasjonalt nivå:

  • Teoretisk lingvistikk CASTL-senteret er av de fremste i verden på sitt felt og er et av Forskningsrådets sentre for fremragende forskning.
  • Samfunnsmedisin, gode registerdata fra helsestatistiske panelundersøkelser som Tromsø-undersøkelsen og et stort forskningsmiljø har ISM internasjonalt anerkjent.
  • Fiskeriforskning, Fiskerihøyskolen har et stort fagmiljø for fiskeribiologi, og har embetsutdanning i fiskehelse (se fiskehelsebiolog) og utdanner kandidater i fiskeriøkonomi).
  • Polarforskning, kompetanseklynge sammen med Norsk polarinstitutt som også ligger i Tromsø. Internasjonal ekspertise på felt som arktisk marinøkologi og polarhistorie.
  • Samisk og kvensk språk og litteratur
  • Nordlysforskning, satellittovervåkning og fjernmåling. Tromsø har utmerkede mottakerforhold for satellittsignaler på grunn av nordlig beliggenhet. To av EISCAT-radarene ligger utenfor Tromsø, og stasjonen i Tromsø er tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
  • Telemedisin, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) er lokalisert her.


Rangeringer[rediger | rediger kilde]

Universitetet i Tromsø er rangert slik på forskjellige internasjonale rangerlingslister:

Rangeringens navn 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[18] 301–400 301–400 402–501 402–503 403–510 401–500 401–500 404–502
THE World University Rankings[19] 276–300
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[20]

313 293 302 320 292

- = Ikke rangert blant verdens beste universiteter.

• = Undersøkelsen ikke utført dette året.

Studentliv i Tromsø[rediger | rediger kilde]

Studentpolitikken er organisert gjennom Studentparlamentet i Tromsø som blant annet deler ut midler fra semesteravgiften til studentorganisasjoner. Noen av organisasjonene ved UiT er omhandlet nedenfor.

Tromsø Akademiske Kvinnekor[rediger | rediger kilde]

Tromsø Akademiske Kvinnekor (TAKk) er et akademisk kvinnekor ved Universitetet i Tromsø. TAKk ble stiftet 20. mars 2010 og er medlem av Studentsamfunnet. TAKk er kvinnelige studenter, ansatte, og andre kvinner med akademisk tilknytning. Koret blir dirigert av conducteur supreme Bjarne Isaksen og ledet av abbedisse Christel M. Domaas.[21] TAKk har mottoet Aliquantulum meliores sumus (norsk: noen er bedre enn)

Det Norske Mannskor av 1995[rediger | rediger kilde]

Det Norske Mannskor av 1995 er et akademisk kor for mannlige studenter. Det er åpent også for ansatte ved UiT og andre akademikere i Tromsø.

Tromsøstudentenes Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tromsøstudentenes Idrettslag

Tromsøstudentenes Idrettslag (TSI) med over 25 underorganisasjoner for forskjellige idretter og treningshallen Kraft.

Campusavisa Utropia[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utropia

Campusavisa Utropia har siden 1977 blitt skrevet av og for studenter ved UiT.

Studentsamfunnet driv[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Studentsamfunnet Driv

Studentsamfunnet Driv er eid av Studentsamskipnaden og drevet av studenter som arrangerer konserter og kulturarrangementer.

Hurradio[rediger | rediger kilde]

Hurradio er studentradioen ved UiT.

Studentuka[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Studentuka

Studentuka i Tromsø er en studentuke, en kulturfestival i Tromsø arrangert av studenter på frivillig basis. Studentuka har eksistert siden 1985 og har som formål å lage Norges beste studentuke.

DebutUKA[rediger | rediger kilde]

Studiestartfestivalen DebutUKA er mottaksprogrammet ved Universitetet i Tromsø, drevet på frivillig basis av studentene siden 1996. Studiestartfestivalen arrangeres de ti første dagene hvert høstsemester, og programmet består av turer, foredrag, konserter og fester. DebutUKA har ansvaret for fadderordningen ved universitetet.

Ledere av DebutUKA[rediger | rediger kilde]

  • Chris Alexander Stokvik 2015
  • Maya Åsli 2014
  • Ove Petter Sørheim 2012–2013
  • Lena Fjellvang 2010–2011
  • Claus Svensby 2009
  • Tone Myklevold 2007–2008
  • Frode Henriksen 2006

Ultralyd[rediger | rediger kilde]

Ultralyd er mannskoret for studenter ved medisin- og tannlegeutdanningen. Stiftet i 1994.

Ompagniet[rediger | rediger kilde]

Ompagniets logo

Ompagniet er studentenes janitsjarkorps ved Universitetet i Tromsø. Ompagniet ble etablert i 1984 og er medlem av Studentsamfunnet i Tromsø. Orkesteret er verdens nordligste studentorkester.[trenger referanse]

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Orkesteret har sine tradisjonelle aktiviteter, i form av deltakelse på SMASH, Studentsamfunnet i Tromsøs årlige julekonsert, og Circus Maximus, 17. mai-spillinger og diverse temafester i løpet av året.

Imladris[rediger | rediger kilde]

Imladris er studentenes spillklubb ved UiT. Med sentral beliggenhet i HSL-bygget er det en lett tilgjengelig klubb og en av de største foreningene på universitetet med over 50 medlemmer. Lederen kalles for Mørkefyrste, og alle andre styreverv har titler i samme sjanger.[22]

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Imladris har flere ukentlige spillkvelder, og det foregår stort sett spilling på klubbens lokaler hver dag til alle døgnets tider. De vanligste typene spill er samlekortspill (hovedsakelig magic), brettspill og rollespill.

Studentliv i Alta[rediger | rediger kilde]

Rettsmedisin[rediger | rediger kilde]

  • Relatert til rettsmedisin har Stortinget bevilget penger til at «second opinion»-analyser av DNA-prøver fra politi, skal utføres i regi av universitetet.[23]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]