Deutsches Heer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Deutsches Heer (tyske hær), er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret (Bundeswehr, tidligere Wehrmachts Heer, Reichswehr og mange andre navn) som kjemper til lands. Et særtilfelle er DDRs hær, Nationale Volksarmees Landstreitkräfte (1956–1990), som definerte seg som fiender av Vest-Tyskland, men som allikevel må sies å være i samme kontinuitet som Bundeswehr; det vil si at hæren i DDR hadde samme historiske røtter som dens vestlige antagonist.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Tyske soldater under en øvelse i 2004
Tyske tropper patruljerer i Bosnia-Hercegovina

Den tyske hæren er en av de største armeene i Europa, med totalt 185 000 soldater. Den består av seks divisjoner; fem ordinære panser- (Panzer) eller mekaniserte (Panzergrenadier) divisjoner, mens den sjette er et spesialoperasjonsforband. I tillegg skal det opprettes en luftmobil divisjon.

  • 1. panserdivisjon (1. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Hannover, har to brigader med en tredje i mobiliseringsberedskap. 1. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i NATOs I. Deutsch/Niederländisches Korps (I GE/NL korps).
    • Panzergrenadierbrigade 1
    • Panzerlehrbrigade 9
  • 7. panserdivisjon (7. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Düsseldorf, har to panserbrigader. 7. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i II GE/US Corps.
    • Panzerbrigade 14
    • Panzerbrigade 21
  • 10. panserdivisjon (10. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Sigmaringen, er det tyske bidraget til Eurocorps og består av én mekanisert brigade samt hærens bergjegerbrigade (Gebirgsjägerbrigade). Den har også ansvar for den fransk-tyske brigade.
    • Gebirgsjägerbrigade 23
    • Panzergrenadierbrigade 30
    • Deutsch-Französische Brigade
  • 13. pansergrenaderdivisjon (13. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen er en mekanisert divisjon, forlagt i Leipzig, med én panserbrigade og en lett infanteribrigade. 13. pansergrenaderdivisjon er det tyske bidraget til V (US/GE) Corps.
    • Panzerbrigade 12
    • Jägerbrigade 37
  • 14. pansergrenaderdivisjon (14. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen, forlagt i Neubrandenburg, består av en panserbrigade og en mekanisert brigade. Den utgjør Tysklands bidrag til Multi-National Corps North-East (MNC NE).
    • Panzerbrigade 18
    • Panzergrenadierbrigade 41
  • Spesialoperasjonsdivisjonen (Division Spezielle Operationen): Denne divisjonen består av begge hærens fallskjermjegerbrigader og spesialoperasjonsavdelingen.
    • Luflandebrigade 26
    • Luflandebrigade 31
    • Kommando Spezialkräfte
  • Den luftmobile divisjon (Division Luftbewegliche Operationen): Denne divisjonen består av én «luftmekanisert» brigade og hærens flybrigade.
    • Luftmechanisierten Brigade 1
    • Heeresfliegerbrigade 3

Historie[rediger | rediger kilde]

Den prøyssiske generalen, militærteoretikeren og reformatoren Carl von Clausewitz

Den prøyssiske armé[rediger | rediger kilde]

Den tyske hæren har hovedsakelig sine røtter i den prøyssiske hæren, som i mange hundre år perfeksjonerte krigskunsten. Etter at Napoleon ble slått i slaget ved Waterloo opplevet den prøyssiske hær mange store suksesser i det 19. århundre, og ble preget av store hærreformatorer som Scharnhorst, Gneisenau og Clausewitz som utviklet mange av de moderne militære organisasjonsprinsippene. Blant annet innførte de ordningen med reservedivisjoner, og avskaffet fysiske avstraffelser.

Den prøyssiske hæren ble inndelt i aktive soldater, reserven, landvernet og landstormen, og alle menn mellom 17 og 45 år kunne bli innkalt. Landvernet og landstormen ble kun innkalt i krigstid.

Den grunnleggende enheten i hæren var regimentet. Regimenter ble i regelen underholdt av en bestemt by eller region. Hvert regiment var stasjonert i nærheten av hjembyen. Reserveregimentet bestod av tidligere medlemmer av det lokale regimentet. Også landvernet og landstormen var organisert på denne måten. En person kunne tilbringe alle sine 22 års militærtjeneste omgitt av venner og familie. Dette skapte nære forbindelser innen regimentene, men hele den unge mannlige befolkningen fra en by eller region kunne dø i krig.

Den keiserlige hæren[rediger | rediger kilde]

Keiserfanen

De fire kongerikene Preussen, Bayern, Sachsen og Württemberg ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren (Kaiserliche Armee eller Deutsches Reichsheer) som ble skapt etter den tyske samlingen i 1871. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av første verdenskrig.

I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom en egen generalstab.

I 1914 bestod den samlede tyske hæren av 50 aktive divisjoner og 48 reservedivisjoner innen 1918 hadde det blitt dannet til sammen 251 divisjoner.

Reichswehr 1918-1935[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Reichswehr

Etter første verdenskrigs slutt og monarkiets fall i 1918 ble størstedelen av den tyske hæren demobilisert eller simpelthen oppløst. Mange tidligere soldater gikk inn i de paramilitære gruppene kjent som frikorps. Frikorpsene bestod typisk av grupper på inntil 100 menn som beskyttet et nabolag eller by. Frikorpsene var også delaktige i å nedkjempe kommunistiske oppstander i blant annet i Berlin og Bayern, og kjempe mot polske separatister i Øvre Schlesien.

6. mars 1919 ble det tyske forsvaret reorganisert som Vorläufige Reichswehr (det foreløpige forsvaret), som hadde ca. 400 000 mann under våpen, mange fra de tidligere frikorpsene. Den 30. september 1919 ble den såkalte Übergangsheer (overgangshæren) opprettet. Den 1. januar 1921 ble Reichswehr etablert med 100 000 mann under våpen, fordelt på 7 infanteridivisjoner og 3 kavalleridivisjoner. Reichswehr bestod nesten utelukkende av hæren. Det slo bl.a. ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München i 1923.

Wehrmacht Heer 1935-1946[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Wehrmacht

Reichswehr ble avløst av Wehrmacht Heer i 1935 med Lov om igjenoppbyggelse av de nasjonale forsvarsstyrkene. Begrepet Wehrmacht («vernemakt») hadde i forskjellige sammenhenger også vært brukt tidligere. Forsvaret ble omfattende utvidet innen alle våpengrener, med hær (heer), marine (kriegsmarine) og luftvåpen (luftwaffe). Hæren ble først utvidet til 21 enheter på størrelse med divisjoner eller mindre. Fra 1935 til 1945 øket denne styrken til flere hundre divisjoner og tusener av mindre støtteenheter. Mellom 1939 og 1945 tjenestegjorde nesten 13 millioner mennesker i hæren. Over 1,6 millioner tilhørende hæren ble drept og 4,1 millioner skadet. Av de 7361 menn som mottok den høyeste utmerkelse, Jernkorsets ridderkors under andre verdenskrig, tilhørte 65 % hæren. Hæren ble endelig demobilisert av seierherrene i august 1946, etter kapitulasjonen året før.

Nationale Volksarmees Landstreitkräfte 1956-1990[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NVA

DDRs myndigheter opprettet NVA seks måndeder etter at Vest-Tyskland hadde opprettet sitt Bundeswehr. NVAs hær fikk navnet Landstreitkräfte. Med dannelsen av denne armeen ble de to kanskje mest kreative og vellykkede militære skolene i det tyvende århundret, den sovjetiske og den tyske, blandet og resultatet ble Warszawapaktens mest slagkraftige og best trente hær. NVA ble oppløst ved DDRs oppløsning i 1990. Bare et lite mindretall av NVAs offiserer ble opptatt i Bundeswehr. I dag er situasjonen slik at hvis man har tjenestegjort i Wehrmacht så kan man bruke sin gammel tittel og bære medaljer tildelt en i tjenestetiden. Imidlertid er dette umulig for en NVA-mann da tjeneste i NVA ikke regnes for tjenestetid i en tysk avdeling.

Bundeswehr siden 1955[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bundeswehr

Vesttyske myndigheter begynte allerede omkring 1950 å arbeide med planer for gjenopprustning, og i 1955 gjenopprustet Vest-Tyskland gjennom sitt medlemskap i NATO samme år. Hæren ble hurtig gjenoppbygget til den største konvensjonelle styrke i Europa. Etter den kalde krigens avslutning har hæren gjennomgått reformer og nedskjæringer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:German Army – bilder, video eller lyd