Lutz Schwerin von Krosigk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lutz Schwerin von Krosigk
Ludwig Schwerin von Krosigk.jpg
Krosigk i 1932
Født 22. august 1887
Rathmannsdorf/Anhalt
Død 4. mars 1977 (89 år)
Essen
Barn Anna Luise von Krosigk
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg, Université de Lausanne, Oriel College
Yrke Jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Religion protestantisme
Tysklands rikskansler (fungerende)
1945
Forgjenger Joseph Goebbels
Etterfølger Konrad Adenauer (forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland), Otto Grotewohl (Ministerpresident i DDR)
Tysklands riksutenriksminister (fungerende)
1945
Forgjenger Arthur Seyß-Inquart
Etterfølger Konrad Adenauer, Forbundsrepublikken Tyskland (fra 1951), Georg Dertinger (DDR)
Tysklands riksfinansminister
1932–1945
Forgjenger Hermann Dietrich
Etterfølger Fritz Schäffer (Forbundsrepublikken Tyskland), Hans Loch (DDR)

Johann Ludwig (Lutz) Graf Schwerin von Krosigk (født 22. august 1887 i Rathmannsdorf i kongeriket Sachsen, død 4. mars 1977 i Essen i Nordrhein-Westfalen) var en tysk greve og politiker (NSDAP). Han var fra kort før og under hele nazitiden landets finansminister, og i noen uker etter Hitlers og Goebbels' selvmord dets politiske leder.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lutz von Krosigk var det syvende barn av Erich von Krosigk (1829–1917) og annet barn av dennes annen hustru Luise Gräfin von Schwerin (1853–1920).

Krosigk studerte juss og statsvitenskap i Halle, Lausanne og Oxford. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i hæren, tilslutt som premierløytnant, og ble tildelt Jernkorset. Han giftet seg med friherrinne Ehrengard von Plettenberg i 1918.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Som en moderat konservativ ble han utnevnt til finansminister av Franz von Papen i 1932. Han fortsatte etter Hindenburgs ønske i posten som finansminister, gjennom hele perioden med nasjonalsosialistisk styre.[1] At Hitler etter sin maktovertagelse lot dette vedvare, er noe utypisk for ham, ettersom Schwerin von Krosigk kke var nazist og dessuten kjent som ideologisk motstander til nazismen.

Krosigk ble medlem av NSDAP først i 1937.[2] Han og hans ministerium var delaktig i forfølgelsen av tyske og europeiske jøder, ved at man bemektiget seg deres eiendom og drev med hvitvasking.

Krosigk deltok ikke selv i 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler.[1] Flere medlemmer av hans familie deltok imidlertid, noe som satte ham i en sterk samvittighetskonflikt.[1] Han forble Tysklands finansminister frem til Tysklands nederlag.

I sitt politiske testamente, datert den 29. april 1945, avskaffet Adolf Hitler tittelen Führer, som han selv hadde tatt i bruk som øverste leder da presidentposten bortfalt ved Hindenburgs død i 1934. Han gjeninnført den gamle tittel rikspresident (Reichspräsident). Storadmiral Karl Dönitz ble i testamentet til rikspresident, det vil si statsjef, mens Joseph Goebbels ble rikskansler (Reichskanzler). Goebbels innehadde imidlertid posten i 29 timer, da han begikk selvmord den. 1 mai.

«Rikskansler», «Ledende minister»: I mai 1945 ble Krosigk utnevnt til Tysklands kansler av fungerende president Karl Dönitz. Dette var en post som Schwerin von Krosigk nektet å påta seg, men til slutt aksepterte med den modifiserte tittelen «ledende minister» (Leitender Minister), hvorpå han tiltrådte som regjeringsjef den 2. mai.

I en radiosending til det tyske folk den 2. mai 1945 ble han den første å tale om jernteppet som senket seg over Europa. Dette var et uttrykk han tok fra en artikkel skrevet av Joseph Goebbels, men det var først senere at begrepet ble gjort berømt, av Winston Churchill.[3]

Flensburgregjeringen ble kortlivet. Den ble oppløst da dens medlemmer ble tatt til fange av britene i Flensburg 23. mai samme år.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Krosigk ble senere satt i arrest i Nürnberg. I den såkalte Ministerieprosessen 14. april 1949 ble han av en amerikansk militærdomstol dømt til ti års fengsel,[1] blant annet for å ha organisert plyndring av deporterte jøders eiendom. Han ble løslatt ved et amnesti allerede 31. januar 1951.[1]

Han levde resten av sitt liv i Vest-Tyskland som offentlig person, publiserte flere bøker og arbeidet som ekspert og rådgiver for det vesttyske finansdepartementet.

I 1977 utgav von Krosigk sine memoarer Persönliche Erinnerungen. Han døde i sitt hjem i Essen den 4. mars 1977.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Nationalsozialistische Finanzpolitik, Fischer, Jena 1936 (Kieler Vorträge 41).
  • Wirtschaft und öffentliche Finanzen – Vortrag. Aachen, 1935.
  • Deutschlands Kriegsfinanzierung, Berlin 1941.
  • Es geschah in Deutschland. Menschenbilder unseres Jahrhunderts, Wunderlich, Tübingen 1951.
  • Die große Zeit des Feuers – Der Weg der deutschen Industrie, Wunderlich, Tübingen 1959.
  • Alles auf Wagnis – der Kaufmann gestern, heute und morgen, Wunderlich, Tübingen 1963.
  • Persönliche Erinnerungen, 3 Bde., Selbstverlag, Essen 1973–74.
  • Staatsbankrott. Die Geschichte der Finanzpolitik des Deutschen Reiches von 1920 bis 1945, geschrieben vom letzten Reichsfinanzminister, Musterschmidt, Göttingen, 1975. ISBN 3-7881-1679-X.
  • Jenny Marx. Liebe und Leid im Schatten von Karl Marx. Eine Biographie nach Briefen, Tagebüchern und anderen Dokumenten. Staats-Verlag, Wuppertal, 1975 ISBN 3-87770-015-2 (2. Aufl. 1976).
  • Memoiren, Seewald, Stuttgart, 1977. ISBN 3-512-00468-7 (Kurzfassung der Persönlichen Erinnerungen).
  • Die großen Schauprozesse. Politische Justiz. Universitas, München 1981, ISBN 3-8004-1011-7.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Johann Ludwig Graf Schwerin von Krosigk 1887-1977». LeMO - Lebendiges Museum Online. Deutsches Historisches Museum. Besøkt 10. desember 2015. 
  2. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de (tysk). Besøkt 22. januar 2017. 
  3. ^ "Das Jahr 2000", Das Reich, 25. februar 1945, pp. 1–2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Arthur Seyss-Inquart 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Konrad Adenauer