Etterretning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Etterretningsinstallasjon ved Misawa flybase i Japan.

Etterretning er informasjon og kunnskap tilegnet gjennom observasjon, innsamling, analyse, evaluering, m.m. Etterretning skaffes ofte til veie om en motpart, fiende, konkurrent, e.l., men kan også gjelde landområder, værforhold og andre objektive forhold.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Etterretning består av to deler:

  • En prosess bestående av informasjonskrav, informasjonsinnhenting, bearbeiding og analyse.
  • Et produkt; sikring av prosessen og produktet gjennom kontraetterretning; og dekkoperasjoner.[1]

Målet er å skape gode produkter for å støtte strategiske, operasjonelle og taktiske beslutninger. Prosessen skal sikre kvaliteten på produktet, og organisering er et middel for å legge til rette for arbeidet.[2]

Kategorier[rediger | rediger kilde]

  • Grunnleggende etterretning gir kunnskap om et område eller tema. Produktene er referanserammer for tolkning av data og informasjon som blir hentet inn ved senere anledninger, og for videre planlegging. Grunnleggende etterretning må oppdateres og utvikles jevnlig.
  • Løpende etterretning beskriver pågående utvikling, og knyttes ofte til saker eller operasjoner. Vurdering av utfordringer og trusler er sentralt. Løpende etterretning krever god forståelse av både motpartens og egen kapasitet. Tidsrammen for beslutninger er ofte kort.
  • Måletterretning gir beslutningsstøtte om hvilke mål som bør prioriteres, når og hvor. Anbefalingene bygger på vurderinger av målets sårbarhet og relative viktighet.[2]

Former for etterretning[rediger | rediger kilde]

Etterretningsdisipliner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]