John Major
| John Major | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. mars 1943[1][2][3][4] (82 år)London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, banksjef, selvbiograf, bankier | ||
| Utdannet ved | Rutlish School[5] | ||
| Ektefelle | Norma Major (1970–)[6] | ||
| Far | Tom Major-Ball[7] | ||
| Mor | Gwendolyn Minny Coates[7] | ||
| Søsken | Terry Major-Ball | ||
| Barn | Elizabeth Major[7] James Major[7] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[8] | ||
| Medlem av | Hosebåndsordenen (2005–) | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsridder (2005–) British Sports Book Awards Storbånd av Den oppadstigende sols orden (2012)[9] Order of the Companions of Honour | ||
| Nettsted | www | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 28. november 1990 – 2. mai 1997 | |||
| Forgjenger | Margaret Thatcher | ||
| Etterfølger | Tony Blair | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Major (født 1943) er en britisk politiker (Det konservative parti). Han var britisk statsminister fra 1990 til 1997 og hadde tidligere også vært utenriksminister og finansminister.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Major ble født i Carshalton, Surrey. Hans far var Tom Major-Ball, en pensjonert sirkusartist som var 65 år da John Major ble født. Han vokste opp i Brixton, sluttet skolen som 16-åring, og tok deretter ingen videre utdannelse. Han gikk inn i politikken i ung alder, som aktiv i Det konservative partiet i Brixton. Han ble innvalgt til Lambeth Council (lokalforvaltning) som 21-åring, og ble leder av boligkomitteen. I 1974 prøvde han seg to ganger på å bli innvalgt til Underhuset fra St. Pancras, men mislyktes begge ganger. Først i 1979 ble han valgt i Huntingdonshire, som han representerte helt til 2001.[10][11]
Major hadde i de tidlige 1960-årene forskjellige jobber, men var for det meste arbeidsledig. Han fordrev tiden med å arbeide for Young Conservatives. I 1963 fikk han fast jobb, for London Electrisity Board. Han tok brevkurs i bankvirksomhet, og det ble til slutt hans hovedkarriere. Han fikk jobb som leder i Standard Charter Bank, som sendte ham på en forretningsreise til Nigeria i 1967. Nigeria sto midt i Biafrakrigen og Major ble utsatt for en alvorlig bilulykke. Han overlevde såvidt, men mistet en kneskål. Han giftet seg med Norma Wagstaff i oktober 1970 og paret fikk to barn.[11]
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt som Chief Secretary to the Treasury i 1987, utenriksminister i Margaret Thatchers regjering i 1989 og deretter finansminister.[10] Major var Margaret Thatchers foretrukne valg som hennes etterfølger.[12] Han var leder av det konservative partiet fra 1990 til 1997.
Få uker etter å ha blitt statsminister måtte Major lede britisk deltagelse i Gulfkrigen i mars 1991. Major ønsket britisk deltakelse i Den europeiske vekslingsmekanisme, med tanke på å holde inflasjonen nede ved å knytte vekslingskursen til tyske mark, men led nederlag i denne saken.[10]
Han ledet også regjeringen under forhandlingene om Maastricht-traktaten i desember 1991. Han fikk en rekke unntak for Storbritannia i sosialpolitikken og medlemskap i det da fremtidige europeiske monetære system. Dette var ikke nok for hans meningsmotstandere i regjeringen, og han opplevde stadige angrep på sin europapolitikk, som svekket regjeringen.[10]
Major opplevde et direkte angrep fra IRA med bombekaster, under et regjeringsmøte 7. februar 1991 i Downing Street 10. Granatene traff ikke sitt mål, men en av bombene falt ned i hagen bak huset.[13][14]
Til tross for at britisk økonomi var i nedgang, fortsatte han å lede de konservative til en fjerde sammenhengende valgseier. Han vant historisk sett de fleste stemmer i et britisk valg med over 14 millioner i britiske parlamentsvalget i 1992, om enn med redusert flertall i Underhuset, på bare 21 representanter.[10]
Under Major innledet britene et arbeid for en fredelig slutt på konflikten i Nord-Irland. Dette arbeidet kulminerte med Belfastavtalen i 1998.[10]
Han er medlem av Det kongelige råd. Major ble tildelt Order of the Companions of Honour i 1999 og ble utnevnt til ridder av Hosebåndordenen i 2005. Han har derved rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Etter prinsesse Dianas bortgang i 1997, ble Major utnevnt som særskilt verge for prins William og prins Harry, med ansvar for juridiske og administrative spørsmål.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Major, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Sir John Major, Munzinger IBA 00000019190, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Rogio person-ID p=john;n=major[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID majorj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who, Who's Who UK-ID U26366[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p18326.htm#i183254, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Embassy of Japan in the UK», besøkt 16. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «History of The Rt Hon Sir John Major KG CH - GOV.UK». www.gov.uk (på engelsk). Besøkt 2. juli 2020.
- ^ a b «John Major». IMDb. Besøkt 3. juli 2020.
- ^ Rifkind, Malcolm (15. august 1999): «Major has every right to shop Lady Thatcher». The Independent
- ^ Hansard (11. desember 1991): «European Council (Maastricht)». Hansard.
- ^ Whitney, Craig R.; Times, Special To the New York (8. februar 1991). «I.R.A. Attacks 10 Downing Street With Mortar Fire as Cabinet Meets». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. juli 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Major, John (1999): Autobiography, London: Harper Collins, ISBN 0-00-257004-1
- Major, John (2007): More Than a Game: The Story of Cricket's Early Years, London: Harper Collins, ISBN 978-0-00-718364-7
- Seldon, Anthony (1997): Major, a Political Life, London, Phoenix, 1997, ISBN 0-75380-145-0
- Snowdon, Peter (2010): Back from the Brink: The Extraordinary Fall and Rise of the Conservative Party. HarperPress. ISBN 978-0-00-730884-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) John Major – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Major – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Major på Internet Movie Database
- (en) John Major hos The Movie Database
- (en) John Major hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) John Major hos The Peerage
- The Public Whip – John Major MP, voting record
- Ubben-forelesninger ved DePauw University
- John Major ved nettstedet til Downing Street
- 'Prime-Ministers in the Post-War World: John Major', forelesning av Vernon Bogdanor, professor i samtidshistorie, ved Gresham College den 21. juni 2007 (med video- og audiofiler)