John Major
| John Major | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 29. mars 1943 (74 år) London |
||
| Ektefelle | Norma Johnson | ||
| Far | Tom Major-Ball | ||
| Søsken | Terry Major-Ball | ||
| Utdannet ved | Rutlish School | ||
| Yrke | Politiker, bankmann, selvbiograf | ||
| Parti | De konservative | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Religion | Den engelske kirke, Den anglikanske kirke | ||
| Medlem av | Storbritannias 48. parlament, Storbritannias 49. parlament, Storbritannias 50. parlament, Storbritannias 51. parlament | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 28. november 1990 – 2. mai 1997 | |||
| Forgjenger | Margaret Thatcher | ||
| Etterfølger | Tony Blair | ||
|
|
|||
John Major (født 29. mars 1943) er en britisk politiker. Han var britisk statsminister fra 1990 til 1997 for de konservative og har tidligere også vært utenriksminister og finansminister.
Han var leder av det konservative partiet fra 1990 til 1997. Han hadde tidligere posisjonene som britisk finansminister, utenriksminster i Margaret Thatchers regjering, og var parlamentsmedlem for Huntingdon fra 1979 til 2001. Major var Margaret Thatchers foretrukne valg som hennes etterfølger.[1] I løpet av uker etter å ha blitt statsminister måtte Major lede britisk deltagelse i Gulfkrigen i mars 1991 og forhandlet Maastricht-traktaten i desember 1991.[2] Til tross for at britisk økonomi var i nedgang, fortsatte han å lede de konservative til en fjerde sammenhengende valgseier, vant historisk sett de fleste stemmer i et britisk valg med over 14 millioner i britiske parlamentsvalget i 1992, om enn med redusert flertall i Underhuset.
Han er medlem av Det kongelige råd. Major ble tildelt Order of the Companions of Honour i 1999 og ble utnevnt til ridder av Hosebåndordenen i 2005. Han har derved rett til å føre tiltaleformen Sir foran sitt navn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rifkind, Malcolm (15. august 1999): «Major has every right to shop Lady Thatcher». The Independent
- ^ Hansard (11. desember 1991): «European Council (Maastricht)». Hansard.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Major, John (1999): Autobiography, London: Harper Collins, ISBN 0-00-257004-1
- Major, John (2007): More Than a Game: The Story of Cricket's Early Years, London: Harper Collins, ISBN 978-0-00-718364-7
- Seldon, Anthony (1997): Major, a Political Life, London, Phoenix, 1997, ISBN 0-75380-145-0
- Snowdon, Peter (2010): Back from the Brink: The Extraordinary Fall and Rise of the Conservative Party. HarperPress. ISBN 978-0-00-730884-2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- John Majors offisielle nettsted
- (en) Kategori:John Major – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) John Major – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- The Public Whip – John Major MP, voting record
- Ubben-forelesninger ved DePauw University
- John Major ved nettstedet til Downing Street
- 'Prime-Ministers in the Post-War World: John Major', forelesning av Vernon Bogdanor, professor i samtidshistorie, ved Gresham College den 21. juni 2007 (med video- og audiofiler)
| Forgjenger: Geoffrey Howe |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Douglas Hurd |
| Forgjenger: Nigel Lawson |
Storbritannias finansminister |
Etterfølger: Norman Lamont |
| Forgjenger: Margaret Thatcher |
Storbritannias statsminister |
Etterfølger: Tony Blair |
| Leder for det britiske konservative parti |
Etterfølger: William Hague |
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
|
