Nevile Henderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nevile Henderson
Bundesarchiv Bild 183-C06536, Sir Nevile Henderson.jpg
Født10. juni 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
NuthurstRediger på Wikidata
Død30. des. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (60 år)
London[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse DiplomatRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Det kongelige råd
  • ambassador of the United Kingdom to Argentina (1935–1937)
  • ambassador of the United Kingdom to Germany (1937–1939)
  • ambassador of the United Kingdom to Yugoslavia (1929–1935) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Eton CollegeRediger på Wikidata
Far Robert Henderson[5]Rediger på Wikidata
Mor Emma Hargreaves[5]Rediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs ordenRediger på Wikidata

Nevile Meyrick Henderson (født 10. juni 1882, død 30. desember 1942) var en britisk diplomat, mest kjent for sin støtte til appeasement overfor Hitler i tiden som britisk ambassadør i Tyskland før andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nevile Henderson det tredje barnet til Robert og Emma Henderson og ble født i Sedgwick Park nær Horsham, West Sussex.[6] Han var 13 år da hans far døde.[7] Henderson ble utdannet ved Eton College og begynte i den britiske diplomatiske tjenesten i 1905. I 1928-29 var han minister ved den britiske ambassaden i Paris. Fra 1929 og til 1935[8] var han minister ved Storbritannias ambassade til Jugoslavia i Beograd, og hadde da nær kontakt med kong Aleksandar I og den innflytelsesrike prins Pavle. Fra 1935 var han Storbritannias ambassadør til Argentina med stasjonering i Buenos Aires.

Stasjonering i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Henderson var Storbritannias ambassadør til Tyskland fra 1937 og frem til utbruddet av andre verdenskrig i september 1939. Henderson anså det som mulig å unngå krig med Tyskland ved å behandle Hitler respektfullt, i februar 1939 skrev han blant annet følgende i et telegram til det britiske utenriksdepartementet (Foreign Office) i London: «Dersom vi behandler ham (Hitler) riktig, så er min oppfatning at han gradvis vil bli mer fredelig. Men om vi behandler han som en paria eller en gal hund, vil vi endelig og ugjenkallelig gjøre han til en.»[9]

Henderson hevdet i sin selvbiografi Failure of a Mission fra 1940 at britene burde vie større oppmerksomhet til det store sosiale eksperiment som ble utprøvd i Hitlers Tyskland, og fordømte de som mente at «vårt gamle demokrati har intet å lære av nazismen». Henderson hevdet at det tvert om var mye å lære av de sosiale institusjonene nazistene hadde opprettet for befolkningen. Han sammenlignet Hitlerjugend med speiderbevegelsen, og lovepriste arbeidstjenesten: «Spesielt vil jeg anbefale arbeidsleirene for mine landsmenn. Enhver tysk gutt mellom 17 og 19 år, enten han er rik eller fattig, sønn av en arbeider eller en tidligere regjerende prins, må tilbringe seks måneder i en arbeidsleir med å anlegge veier, drenere våtmark, felle trær eller annet fysisk arbeid som kreves på hans hjemtrakter.» Henderson roste også Hitler for å minske arbeidsledigheten: «Han ga Tyskland selvrespekten tilbake, og gjenskapte orden i kaos og fortvilelsen som fulgte nederlaget i 1918.»[10]

Henderson var britisk ambassadør i Tyskland da Münchenavtalen ble forhandlet frem, og rådet Storbritannias statsminister Neville Chamberlain til å undertegne den. Kort etter returnerte Henderson til London for medisinsk behandling og kom tilbake til Berlin med stadig forverret helse i februar 1939. (Han døde av kreft mindre enn fire år senere.)[11]

William L. Shirer var i Bad Godesberg 23. september 1938, og bemerket at Chamberlain holdt seg på rommene sine på andre siden av Rhinen og ikke ville krysse elven for å møte Hitler. Om ettermiddagen sende han i stedet sin rådgiver Horace Wilson og ambassadør Henderson (som Shirer skriver «begge er villige til å selge tsjekkerne for en femøring») over Rhinen til et møte med den tyske utenriksminister Joachim von Ribbentrop. Dermed møttes Chamberlain og Hitler utpå kvelden og snakket til kl 1:30 om natten uten å være kommet til enighet. De to skiltes likevel uten tegn til bekymring eller uro, så vidt Shirer kunne se. Samme natt ble det kjent at Chamberlain hadde overlatt Sudeterlandet til Tyskland. De tyske avisoverskriftene lød: «Med Hitler og Chamberlain for freden!» Men Henderson forteller i Failure of a Mission at Hitler - etter at Chamberlain hadde gitt etter for Hitlers krav - så på ham og sa: «Es tut mir furchtbar leid, das geht nicht mehr.» («Jeg er fryktelig lei for det, men det går ikke lenger.») Ifølge Henderson reagerte Chamberlain med overraskelse og indignasjon.[12]

I løpet av 1939 hadde Henderson flere konflikter med Alexander Cadogan, undersekretær i Storbritannias utenriksdepartement. Henderson argumenterte for at Storbritannia burde ruste opp sine militære styrker i det skjulte, siden en åpen opprustning ville underbygge troen på at Storbritannia planla å gå til krig mot Tyskland. Alexander Cadogan og britisk UD var uenig i dette.

Krigsutbruddet[rediger | rediger kilde]

Ved krisen som endte med Tysklands invasjon av Polen, hadde Henderson et ekstremt anspent møte med Ribbentrop om kvelden den 30. august 1939. Ribbentrop presenterte Tysklands «endelige tilbud» ved midnatt. og advarte Henderson at om han ikke mottok noe svar ved daggry, ville tilbudet ansees som avslått.

«Da Ribbentrop nektet å gi en kopi av de tyske krav til den britiske ambassadøren ved midnatt 30.-31. august 1939, kom de to nesten i håndgemeng. Ambassadør Henderson, som lenge hadde rådet til ettergivenhet overfor Tyskland, forsto at det var et godt planlagt alibi den tyske regjeringen hadde planlagt en krig de hadde bestemt seg for å starte. Ikke rart at Henderson var sint; von Ribbentrop kunne på sin side se krigen komme og gikk hjem fornøyd.»[13]

Samtidig som han foreslo en forhandlingsløsning for Tysklands territorielle krav i Polen, som han hadde gjort ved krisene med Tysklands annektering av Østerrike (Anschluss) og Tsjekkoslovakia, var det Henderson som leverte Hitler det britiske ultimatum om morgenen den 3. september 1939. I sitt ultimatum krevde Storbritannia at tyske fiendtligheter mot Polen skulle opphøre innen klokken 11 samme dag, ellers ville Storbritannia gå til krig mot Tyskland. Tyskland svarte ikke, og den britiske statsminister Neville Chamberlain erklærte Tyskland krig klokken 11.15.

Hjemkomst og død[rediger | rediger kilde]

Tilbake i London skrev Henderson en bok, Failure of a Mission: Berlin 1937-1939, utgitt i 1940. I boken skrev han respektfullt om noen medlemmer av den tyske ledelsen, deriblant Hermann Göring. Han var samtidig negativ til utenriksminister Ribbetrop.

Henderson hadde vennskapelig kontakt med «Cliveden-gruppen» (the Cliveden Set) tilknyttet familien Astor, som også støttet ettergivenhet overfor Hitler. En av dem var prins Paul av Jugoslavia. Henderson skrev i sine memoarer hvor ivrig kong Aleksandar I var etter å vise sine planer om å møte den italienske diktatoren Mussolinis antatte angrep på Dalmatia.[14]

Han døde av langvarig kreftsykdom i 1942.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Nevile Meyrick Henderson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nevile-Meyrick-Henderson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Hitler Book: The Secret Dossier Prepared for Stalin[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sir Neville Meyrick Henderson, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id henderson-sir-neville-meyrick[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Appeasing Hitler: The Diplomacy of Sir Nevile Henderson, 1937-39, Peter Neville, Palgrave Macmillan, 1999, p.1.
  7. ^ https://spartacus-educational.com/Neville_Henderson.htm
  8. ^ The London Gazette: no. 33573. p. 494. 24. januar 1930.
  9. ^ Originalt sitat på engelsk: «If we handle him (Hitler) right, my belief is that he will become gradually more pacific. But if we treat him as a pariah or mad dog we shall turn him finally and irrevocably into one.»
  10. ^ https://spartacus-educational.com/Neville_Henderson.htm
  11. ^ Appeasing Hitler: The Diplomacy of Sir Nevile Henderson, 1937-39 | Canadian Journal of History | Find Articles at BNET at findarticles.com
  12. ^ William L. Shirer: Berlindagbog (s. 94-95), Spektrums pocketbøger, København 1962
  13. ^ Engelsk originaltekst: «When Ribbentrop refused to give a copy of the German demands to the British Ambassador at midnight of 30–31 August 1939, the two almost came to blows. Ambassador Henderson, who had long advocated concessions to Germany, recognized that here was a deliberately conceived alibi the German government had prepared for a war it was determined to start. No wonder Henderson was angry; von Ribbentrop on the other hand could see war ahead and went home beaming.», A World At Arms, Gerhard Weinberg, 43.
  14. ^ Jukic, Ilija, The Fall of Yugoslavia, New York and London, Harcourt Brace Jovanovich, 1974, p.14-15.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Peter Neville, Appeasing Hitler. The Diplomacy of Sir Nevile Henderson Palgrave 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]