Anthony Eden

Antony Eden
Født		12. juni 1897 Durham i Storbritannia
Død		14. januar 1977 (79 år) Salisbury, Wiltshire i Storbritannia
Ektefelle		Clarissa Eden, Beatrice Beckett
Barn		Nicholas Eden
Utdannet ved		Christ Church, Eton College
Yrke		Politiker, diplomat
Parti		De konservative
Nasjonalitet		Storbritannia
Religion		Den anglikanske kirke
Medlem av		Storbritannias 33. parlament, Storbritannias 34. parlament, Storbritannias 35. parlament, Storbritannias 36. parlament, Storbritannias 37. parlament, Storbritannias 38. parlament, Storbritannias 39. parlament, Storbritannias 40. parlament, Storbritannias 41. parlament
Utmerkelser		Military Cross, Carnegie Wateler Vredesprijs
Storbritannias statsminister
1955–1957
Forgjenger		Winston S. Churchill
Etterfølger		Harold Macmillan
Anthony Eden på Commons

Robert Anthony Eden, 1. jarl av Avon (født 12. juni 1897 i Durham, død 4. januar 1977 i Salisbury) var statsminister i Storbritannia fra 1955 til 1957. Han huskes hovedsakelig for sin rolle i Suezkrisen i 1956. Han var i mange år utenriksminister.

Liv og virke

Bakgrunn

Eden kom fra en konservativ jordeierslekt. Han hadde en eldre og en yngre bror. Den yngre falt da slagkrysseren HMS Indefatigable fikk ned under Jyllandsslaget i 1916.

Eden studerte ved Eton og Christ Church i Oxford. Der tok han eksamen i språk. Han talte flytende fransk, tysk og persisk, dessuten hadde han gode kunnskaper i russisk og arabisk.

Politisk karriere

Eden var medlem av parlamentet fra 1923 til 1957. Fra straks før jul i 1935 var han utenriksminister i Storbritannia, kalt til det av Stanley Baldwin som ledet sin tredje regjering. Eden fortsatte som utenriksminister da Neville Chamberlain våren 1937 overtok som statsminister. Eden gikk i februar 1938 av som utenriksminister ds statsminister Chamberlain avviste den fredsplan som USAs president, Franklin D. Roosevelt, i skjul hadde lagt fram. Avgangen var en protest mot at Chamberlain vedtok å starte forhandlinger med Benito Mussolini, den fascistiske leder av Italia.

I 1940 kom Eden inn igjen som utenriksminister da Winston Churchill dannet ny regjering i mai. Han var under andre verdenskrig med i alle britiske delegasjoner som under Churchill deltok i ved de alliertes toppmøter. Som utenriksminister fra 1951 forhandlet Eden og hans sovjetiske kollega frem en interimsfred i Vietnam i 1954.

Den 7. april 1955 tok Eden over som statsminister i Storbritannia. Ved Suezkrisen høsten 1956 sendte han britiske tropper til Egypt, før den israelske invasjonen fant sted. Dette førte Storbritannia inn i bitre kontroverser med flere internasjonale aktører. Egypts president, Gamal Abdel Nasser, hadde etter langvarige men resultatløse forhandlinger med de store europeiske kolonimakter nationalisert den økonomisk viktige Suezkanalen, som siden sin bygging i 1869 var eid av et fransk-britisk aksjeselskap. Mot Edens forventning var den amerikanske president Dwight D. Eisenhower imot den britisk-franske militæraksjon, i det amerikanerne var tilhengere av den avkolonialisering som hadde vært i gang siden avslutningen av annen verdenskrig. Eden måtte oppgi sitt projekt i erkjennelse av at Storbritannias status som kolonimakt var i ferd med å bryte sammen.

Dels som en følge av påkjenningene, men også som utslag av langvarig bruk av medisinen Benzedrine (amfetamin), forverret Edens helse seg. Han gikk av som statsminister på nyåret i 1957, finansministeren Harold Macmillan tok over som statsminister.

Etter politikken

Edens personlige popularitet holdt seg godt. I 1961 ble han utnevnt til Earl of Avon. Han førte så et rolig liv i Wiltshire sammen med sin annen hustru, skrev sine personlige memoarer, „Another World“, og flere bind politiske memoarer. Fra 1945 til 1973 var han kansler for universitetet i Birmingham.

Memoarer

• Another World. London. Doubleday, 1976.
• The Eden Memoirs: Facing the Dictators. London. Casell, 1962. Dekker tiden til1938.
• The Eden Memoirs: the Reckoning. London. Casell, 1965. Dekker 1938–1945.
• The Eden Memoirs: Full Circle. London. Casell, 1960. Etterkrigskarrieren.

Litteratur

• Peter G. Boyle: The Eden-Eisenhower Correspondence, 1955-1957. The University of North Carolina Press, 2012, ISBN 978-08078--8296-2
• Alan Campbell Johanson: Anthony Eden. Hesperides Press, 2008, ISBN 978-1-4437-2574-3
• David Dutton: Anthony Eden: A Life & Reputation. Oxford University Press, London 1997, ISBN 978-0-340-69139-7
• Thomas Freiberger: Allianzpolitik in der Suezkrise 1956. V&R Unipress, Göttingen 2013, ISBN 978-3-8471-0031-7
• Peter Hennessy: Having It So Good: Britain In The Fifties. Penguin Books, 2006, ISBN 978-0-14-100409-9
• Yvonne Kipp: Eden, Adenauer und die deutsche Frage. Schöningh, Paderborn 2002, ISBN 978-3-506-77525-2.
• Keith Kyle: Suez: Britain's End of Empire in the Middle East. IB Tauris, London 2011, ISBN 978-1-84885-533-5.
• Robert Rhodes James: Anthony Eden: A Biography. McGraw-Hill, London 1987, ISBN 978-0-07-032285-1
• D.R. Thorpe: Eden: The Life and Times of Anthony Eden, First Earl of Avon, 1897-1977. Chatto & Windus, London 2003, ISBN 978-0-7126-6505-6
• Peter Wilby: Eden (20 British Prime Ministers of the 20th Century). Haus Publishing Ltd, London 2006, ISBN 978-1-904950-65-3

Forgjenger:  Winston Churchill	Storbritannias statsminister (1955–1957)	Etterfølger:  Harold Macmillan
Forgjenger:  Samuel Hoare	Storbritannias utenriksminister (1935–1938)	Etterfølger:  Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax
Forgjenger:  Edward Frederick Lindley Wood, 1. jarl av Halifax	Storbritannias utenriksminister (1940–1945)	Etterfølger:  Ernest Bevin
Forgjenger:  Herbert Stanley Morrison	Storbritannias utenriksminister (1951–1955)	Etterfølger:  Harold Macmillan
Forgjenger:  Winston Churchill	Leder for det britiske konservative parti (1955–1957)	Etterfølger:  Harold Macmillan