Praha-offensiven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Praha-offensiven
Konflikt: Andre verdenskrig
WWII Southern Central Europe 1944-1945.png
Den sovjetiske framrykkingen i Sentral-Europa
Dato5. mai11. mai 1945
StedTsjekkia
ResultatSovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland TysklandSovjetunionen Sovjetunionen
Tsjekkoslovakia Tsjekkisk motstandsbevegelse
Romania Romania
Polen Polen
Kommandanter og ledere
Tyskland Ferdinand Schörner
Tyskland Lothar Rendulic
Sovjetunionen Ivan Konev
Styrker
900 0002 000 000
Tap
Ukjentca. 12 000 døde
rundt 40 500 sårede
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Praha-offensiven (russisk:Пражская наступательная операция, Prazhskaya nastupatelnaya operacia) var det siste store slaget som ble utkjempet under andre verdenskrig i Europa. Kampen om Praha fant sted på Østfronten i dagene 6. mai til 11. mai, og er særlig bemerkelsesverdig fordi den siste delen foregikk etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. Slaget ble også utkjempet samtidig med et større folkelig opprør i Praha i dagene 5.8. mai. Byen Praha ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I dagene 30. april til 1. mai 1945 gjentok SS Obergruppenführer og politigeneral Karl Hermann Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i et «hav av blod».[trenger referanse] Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at Den røde armé nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten.

Amerikanske styrker avanserte raskere enn ventet gjennom Tyskland, og 17. april krysset amerikanske patruljer grensen til Tsjekkoslovakia. GeneralPatton mente hans 3. armé kunne frigjøre den vestlige delen av Tsjekkoslovakia på fem dager, men overlot dette til Sovjetunion som avtalt.[1]

Etter Slaget om Berlin var Böhmen og Mähren fortsatt kontrollert av store tyske styrker. De første dagene i mai ble 1,7 millioner soldater fra den røde armé sendt sørover fra Berlin og Dresden mot Praha. De sovjetiske styrkene hadde blant annet 1 800 stridsvogner og 2 900 kampfly som støtte. Sovjetiske styrker (forsterket med rumenske enheter) som blant annet hadde inntatt Bratislava 4. april og Brno 26. april rykket også nordvestover gjennom Mähren mot Praha. Denne styrken fra sørøst besto i hovedsak av to sovjetiske armégrupper (den andre og fjerde ukrainske front). Planen var å omringe Praha og dessuten hindre gjenværende tyske soldater i å overgi seg til amerikanske styrker.[1]

Kampene[rediger | rediger kilde]

Etter ny avtale med Sovjetunionen krysset Pattons styrker 5. mai grensen til Tsjekkoslovakia og rykket frem til Budweis, Pilsen og Karlsbad. De tyske styrkene overga seg villig til de amerikanske som erbobret Pilsen og stanset rett øst for byen. Imens hadde tsjekkiske partisaner støttet av folkelig oppstand tatt kontroll over sentrale deler av Praha, men ble 6. mai angrepet av tyske styrker rundt byen. De sovjetiske styrkene innledet da sitt angrep én dag tidligere enn planlagt for å bistå partisanene, men ble holdt tilbake av tysk motstand. En divisjon (omkring 25 000 soldater) av Den russiske frigjøringsarmeen (ROA) som befant seg i Tsjekkoslovakia hadde skiftet side (mot løfte om å bli værende i landet etter frigjøringen) og rykket inn i Praha for å støtte partisanene. ROA i tysk uniform kjempet mot sine tidligere allierte.[1]

Den tsjekkiske ledelsen hadde håpet amerikanerne som sto 80 km fra Praha ville bli redningen.[trenger referanse] En amerikansk patrulje hadde 5. mai kjørt inn i Praha. Eisenhower sto fast på avtalen om å overlate Praha til Sovjetunionen, Patton fulgte sterkt motvillig[trenger referanse] ordren og ble stående ved Pilsen. ROAs styrke forlot Praha for å overgi seg til amerikanske styrker 9. mai. Den tsjekkoslovakiske nasjonale ledelsen (nasjonalrådet) forhandlet med general Rudolf Toussaint, og ga de tyske styrkene fritt leide vestover der de ville overgi seg til amerikanerne. Samtidig rykket sovjetiske styrker inn mot Praha fra nordvest. Noen tusen tyske soldatene nådde de amerikanske sperringene, og de fleste ble senere overlatt til den røde armé. Omkring 600 000 tyske soldater ble tatt til fange av den røde armé. En stor del av ROA ble tatt til fange eller drept av denne hæren, og Andrej Vlasov selv ble utlevert.[1]

I henhold til et hemmelig tillegg til Jalta-avtalen skulle sovjetiske borgere sendes tilbake til Sovjetunionen, også mot sin vilje.[2] Kampen om Praha var de siste store krigshandlingene i Europa og pågikk noen dager etter tysk kapitulasjon. De sovjetisk styrkene møtte Pattons hær ved Pilsen 11. mai.[3]

De sovjetiske styrkene knuste med dette den siste gjenværende lommen av betydning med tyske styrker. Da de sovjetiske styrkene sto på utsiden av byen, startet det tsjekkiske opprøret. og de tyske styrkene trakk seg unna.[trenger referanse]

9. mai rykket de sovjetiske styrkene inn i byen og kjempet mot de gjenværende tyske styrkene, som etter hvert befant seg i isolerte lommer. Vest for byen møtte de sovjetiske styrkene den amerikanske tredje armé, under ledelse av George Patton rundt byene České Budějovice og Písek, og slik ble de tyske styrkene endelig omringet.

Omkring 11 000 sovjetiske soldater falt.[4]

Følger[rediger | rediger kilde]

«Tsjekkernes Quisling», Emanuel Moravec begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeide med de tyske okkupantene.

13. mai ble Emil Hácha arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han hadde vært ministerpresident i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter.

I midten av mai ble den nasjonalsosialistiske borgermesteren i Praha, professor Josef Pfitzner offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i Sudetenland, Konrad Henlein, begikk selvmord på samme tid.

22. mai 1946 ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser.

Wilhelm Frick, en ledende nasjonalsosialistisk tjenestemann ble tiltalt for krigsforbrytelser under Nürnbergprosessen og henrettet 16. oktober 1946. Frick hadde også vært riksprotektor for Böhmen-Mähren.

SS-Oberstgruppenführer Kurt Daluege ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt 24. oktober 1946. Han hadde blant annet tjenestegjort ved Reichssicherheitshauptamt og vært guvernør for Böhmen-Mähren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Simons, Gerald (1982). Seier i Europa. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488. 
  2. ^ Polmar, N., & Allen, T. B. (2012). World War II: The Encyclopedia of the War Years, 1941-1945. Courier Corporation.
  3. ^ Thomas, N. (2013). World War II Soviet Armed Forces (3): 1944–45. Bloomsbury Publishing.
  4. ^ Zaloga, S. J. (2016). Downfall 1945: The Fall of Hitler’s Third Reich. Bloomsbury Publishing.

Litteratur[rediger | rediger kilde]