Fløyelsrevolusjonen
Fløyelsrevolusjonen er betegnelsen på det fredelige folkeopprøret i Tsjekkoslovakia i perioden 16. november-29. desember 1989, som førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur brøt sammen, og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering med Václav Havel som president.
Bakgrunn [rediger | rediger kilde]
17. november 1939 i tysk-okkuperte Tsjekkoslovakia gikk nazister til angrep på studenter ved universitetet i Praha. Flere studenter ble drept, universitetene ble stengt og 1200 studenter ble deportert til konsentrasjonsleire, de fleste til Sachsenhausen.[1] For å minnes disse studentene har datoen i ettertid blitt gitt tittelen International Students’ Day.[2]
Hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]
17. november 1989 i Praha, på den 50. markeringen av International Students’ Day ble det gjennomført en fredelig demonstrasjon mot det kommunistiske regimet. 555 mennesker ble skadet som følge av sammenstøt mellom og politi og demonstranter.[3] En politisk gruppe som har som mål å samle motstandere av kommuniststyret, Občanské fórum, grunnlegges av Václav Havel 19. november 1989. Občanské fórum ber om en generalstreik 27. november. Streiken gjennomføres, og det estimeres at 3/4 av arbeidere deltar.[4] Denne streiken viser tydelig at dissidentene ikke bare er studenter - men at de også er å finne i resten av Tsjekkoslovakias befolkning.
Gjennomføringen av streiken var vellykket, og dermed var Občanské fórum sementert som en legitim stemme for folket.[5] Gruppen, som hadde vist seg som handlekraftig kunne med denne stemmen forhandle med staten.
I tillegg til demonstrasjoner og protester, ble det tatt i bruk andre virkemidler for å vise misnøye mot kommunistpartiet. Blant annet ble ulike former for media brukt til å ytre meninger om Tsjekkoslovakias politiske situasjon. Václav Havels tekster som kritiserte kommuniststyret ble publisert og distribuert. En av lederne kjent fra Praha-våren i 1968, Alexander Dubček, var ved flere anledninger tilstede for å vise sin støtte til dissidentene.[6]
29. november blir delen av Tsjekkoslovakias grunnlov som legitimerer den kommunistiske ett-parti-modellen fjernet. Daværende president Gustáv Husák gjennomfører innsvergelsen av et ikke-kommunistisk parlament 10. desember, og trer deretter av fra sin stilling.[4] Dette nye parlamentet velger enstemmig Václav Havel som Tsjekkoslovakias president 29. desember 1989. I det påfølgende året blir det første demokratiske valget siden starten av revolusjonen i Tsjekkoslovakia gjennomført. Václav Havel blir igjen valgt inn i presidentembetet.
Aktualitet[rediger | rediger kilde]
17. november er i dag en helligdag i Tsjekkia. Datoen sammenfaller med International Students’ Day, og begynnelsen på Fløyelsrevolusjonen.
Begrepet fløyelsrevolusjon brukes i dag til å betegne en fredelig revolusjon. De siste tiårene har flere land gjennomgått lignende relativt fredfulle omveltningsprosesser. Et nylig eksempel på en slik prosess er den armenske revolusjon i 2018, som også har fått tilnavnet ‘fløyelsrevolusjon’.
Fløyels-betegnelsen har også vært brukt om splittelsen av Tsjekkoslovakia, til dagens Tsjekkia og Slovakia i 1992. Denne splittelsen kalles også for Fløyelsskilsmissen, fordi den ble gjennomført på et lignende ikke-voldelig vis.
I 2019, 30 år etter Fløyelsrevolusjonens start, møtte omtrent 200 000 mennesker [tallet er noe usikkert] opp i Praha for å demonstrere mot den sittende statsministeren Andrej Babiš.[7]
Monumenter og minne i dag[rediger | rediger kilde]
Fløyelsrevolusjonen har en tilstedeværelse i bevisstheten hos de fleste tsjekkere, enten som “[...] a symbol of new opportunities, new hopes, for others a memory or just a topic in their school’s curriculum”. [1] Denne avgjørende og historisk signifikante hendelsen har også en tydelig tilstedeværelse i minnet Praha presenterer til sine borgere og turister gjennom eksempelvis monumenter.
En fysisk manifestering av minnet om Fløyelsrevolusjonen kan finnes i Prahas nasjonalgate Národní třída. Monumentet viser ni utstrakte hender over datoen som regnes som begynnelsen på Fløyelsrevolusjonen. Flere av hendene har pekefinger og langefinger utstrakt, i et symbol som kan både tolkes som ‘fred’ og ‘seier’.
.jpg)
Lengre ned i samme gate, utenfor Prahas nasjonalteater finnes et monument som hyller Václav Havel. Monumentet består av et rødt hjerte omgitt av tre metall-hjerter under Havels navn. Plasseringen av monumentet utenfor teateret er nok ikke tilfeldig, da Havel selv var dramatiker og hadde en karriere innenfor teater.
Et tredje monument som minnes fløyelsrevolusjonen finnes i form av en plakett med teksten som kan oversettes til “Når - hvis ikke nå? Hvem - hvis ikke oss?”.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Jirátová, K. (u.å.) The Momens of the Velvet Revolution. Hentet fra Museum of Communism 26.06.2022
- ^ Study.eu Team. (2021). 17 November: International Students’ Day. Hentet fra https://www.study.eu/article/17-november-international-students-day 30.06.2022
- ^ Bakke, E. (2015). Fløyelsrevolusjonen i 1989 – ingen reprise på Prahavåren. Nordisk Østforum, 29(2), 117-141. https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/ISSN1891-1773-2015-02-02
- ^ a b Tkach, P. (2014). The Velvet Revolution: A Case Study in Strategic Nonviolence. https://commons.lib.jmu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1003&context=madrush&httpsredir=1&referer=
- ^ Glenn, J. K. (1999). Competing Challengers and Contested Outcomes to State Breakdown: The Velvet Revolution in Czechoslovakia. Social Forces, 78(1), 187-211. https://www.jstor.org/stable/3005794
- ^ Kurtz, L. (2008) Czechoslovakia’s Velvet Revolution (1989). https://www.nonviolent-conflict.org/wp-content/uploads/2016/02/Czechoslovakias-Velvet-Revolution-1989-2.pdf
- ^ «Czech anti-government protesters mark anniversary of revolution». BBC News (engelsk). 16. november 2019. Besøkt 5. juli 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Velvet Revolution – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
