André François-Poncet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
André François-Poncet
André François-Poncet 1931.jpg
Født13. juni 1887
Provins
Død8. januar 1978 (90 år)
Paris
Ektefelle Jacqueline François-Poncet
Barn Jean François-Poncet
Utdannet ved École normale supérieure, Collège Stanislas de Paris, Institut d'études politiques de Paris
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, journalist
Parti Alliance démocratique
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Medlem av Académie française (1952–), National Council, Académie des sciences morales et politiques
Utmerkelser Storkors av Æreslegionen, Concours général, Prix de la langue française

André François-Poncet med Erhard Milch

André François-Poncet (født 13. juni 1887 i Provins i departementet Seine-et-Marne i Frankrike, død 8. januar 1978 i Paris) var en fransk politiker og diplomat hvis postering som ambassadør i Tyskland gjorde ham til førstehåndsvitne til Adolf Hitler og nazistpartiets vei til maken og nazistregimets krigsforberedelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

François-Poncet var sønn av en rådgiver til appelldomstolen i Paris.[trenger referanse] Han studerte journalistikk og så germanistikk ved Paris Institute of Political Studies.[trenger referanse] Et av François-Poncets tidlige skriftlige verker formidlet hans observasjoner fra en rekke reiser til Det tyske rike i årene forut for første verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han som løytnant i infanteriet.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Mellom 1917 og 1919 var han tilknyttet presseavdelingen ved den franske ambassade i Bern i Sveits. Deretter var han International Economic Mission i USA og hadde en rekke andre diplomatiske oppdrag under forskjellige franske statsledere.

Ambassadør i Berlin[rediger | rediger kilde]

Han var delegat til Folkeforbundet, og ble i august 1931 utnevnt til stats-undersekretær og til ambassadør til Weimar-Tyskland. Fra sin post i Berlin ble François-Poncet vitne til hvordan Hitler ble sterkere, og kom til makt, og så hvordan landet ble omstilt til krigsforberedelser. François-Poncet ble beskrevet av den amerikanske journalist William Shirer i bokenThe Rise and Fall of the Third Reich som «den best informerte diplomat i Berlin», men hans mange advarsler om Hitlers intensjoner ble for det meste neglisjert av den franske regjering.[trenger referanse]

François-Poncet ble trukket urimelig inn i utrenskningen kalt de lange knivers natt idet Hitler, som skulle begrunne drapene, viste til en middag som François-Poncet hadde vært med på sammen med Ernst Röhm og Kurt von Schleicher som bevis på at disse menn hadde konspirert med franskmennene om å styrke den tyske regjering. Bevisene var fabrikkerte, François-Poncet ble ikke nevnty ved navn, og noen åpen beskyldning kom ikke.[1][2]

Kort etter Münchenavtalen ble undertegnet i 1938 forlot François-Poncet sin post som fransk ambassadør til Tysklands etter et farvelbesøk hos Hitler i Ørneredet den 18. oktober 1938.

Ambassadør i Roma[rediger | rediger kilde]

Han ble da utnevnt til ambassadør i Roma, og forble dette til Italia erklærte Frankrike krig i 1940.

Arrestert[rediger | rediger kilde]

François-Poncet ble arrestert av Gestapo under den tyske okkupasjon av Frankrike og holdt i fangenskap u tre år.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1949 ble han utnevnt til frans høykommissær til Vest-Tyskland og ble etter en tid ambassadør. François-Poncet ble i denne post til 1955.

Han ble senere visepresident og så president for det franske Røde Kors. I 1952 ble han innvalgt i Académie française.

François-Poncet bidro med artikler til avisen Le Figaro, og skrev en rekke bøker, noen av dem basert på erfaringene som ambassadør til Tyskland i 1930-årene.

André François-Poncet var far til Jean François-Poncet, som også ble politiker og diplomat. Sønnen var utenriksminister under president Valéry Giscard d'Estaing.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • La France et les Huit Heures, Paris, 1922.
  • La Vie et l'Œuvre de Robert Pinot, Paris, Armand Colin, 1927.
  • Souvenirs d'une ambassade à Berlin, septembre 1931-octobre 1938, Paris, Flammarion, 1947.
  • De Versailles à Potsdam. La France et le problème allemand contemporain, 1919-1945, Paris, Flammarion, 1948.
  • Carnets d'un captif, Arthème Fayard, Paris, 1952.
  • Au palais Farnèse. Souvenir d’une ambassade à Rome 1938-1940, Fayard, Paris, 1961.
  • Au fil des jours, propos d'un libéral 1942-1962, Flammarion, 1962.
  • Au fil des jours, propos d'un libéral 1962-1965, Flammarion, 1966.
  • Stendhal en Allemagne, Hachette, 1967.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bennett, John (1967). The Nemesis of Power: The German Army in Politics 1918–1945, p. 327
  2. ^ Larson, Erik (2011). In the Garden of Beasts, chapter 51

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Manfred Bock: Zur Perzeption der frühen Bundesrepublik Deutschland in der französischen Diplomatie: Die Bonner Monatsberichte des Hochkommissars André François-Poncet 1949 bis 1955. I: Francia, 15, 1987, s. 579–658.
  • Claus W. Schäfer: André François-Poncet als Botschafter in Berlin (1931–1938). Oldenbourg, München 2004, ISBN 978-3-486-56844-8, perspectivia.net

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:André François-Poncet – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons