Erich Kordt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erich Kordt
Født10. des. 1903[1][2]Rediger på Wikidata
Düsseldorf[3]
Død11. nov. 1969[1][2]Rediger på Wikidata (65 år)
Düsseldorf[4]
BeskjeftigelseDiplomat, jurist, universitetslærer, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Oxford
SøskenTheodor Kordt
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserRhodes-stipendiet

Erich Kordt (født 10. desember 1903 i Düsseldorf i Tyskland; død 11. november 1969 samme sted) var tysk diplomat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter studier i rettsvitenskap og promosjon til doktorgraden trådte Kordt i mai 1928 inn i Auswärtiges Amt (AA), det vil si i den tyske utenrikstjeneste.

Han fikk raskt posteringer utenlands, blant annet i Genève og Bern.

Under Det tredje rike[rediger | rediger kilde]

Han ble så i oktober 1936 ambassaderåd (Gesandtschaftsrat II. Klasse) under ambassadør Joachim von Ribbentrop i London. Den 1. november 1937 ble Kordt medlem i NSDAP og i SS. Han ble i 1940 forfremmet til SS-Obersturmbannführer (Oberstleutnant) i Reichssicherheitshauptamt (RSHA).

Under forfremmelsesbølgen den 4. februar 1938 ble Ribbentrop riksutenriksminister og Kordt ble leder for hans ministerbyrå.

Gjennom sin bror Theodor Kordt, forretningsfører ved den tyske ambassade i London, forsøkte han 6. og 7. september 1938 forgjeves å foranledige den britiske regjering til en radiokringkasting som kunne tjene som utløsende moment for et statskupp planlagt av oberstleutnant Hans Oster mot Adolf Hitler.

I midten av 1939 reiste Kordt til London for å advare den diplomatiske rådgiver for den britiske regjering, Robert Gilbert Vansittart, om de hemmelige tysk-sovjetiske forhandlinger som snart etter munnet ut den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakt.

Muligens er det Kordt som det dreier seg om i en marginalanmerkning av en ukjent medarbeider i Auswärtiges Amt på et skriv fra RSHA til AA, som nevner den «bekannt-üble Großaktion des Gauleiters Wagner(s) (6.000–7.000) aus Baden und der Pfalz». Notatet ble avsluttet med forkortelsen «K.». Historikeren Peter Steinbach tyder dette som én av brødrene Kordt, som i 1938 var blitt regimemotstandere.[5]

I april 1941 ble Kordt Gesandter I. Klasse i Tokyo under ambassadør Eugen Ott og fra oktober 1943 i Nanking under ambassadør Ernst Woermann.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I Wilhelmstraße-Prozess (en av Nürnbergprosessene) beskrev Kordt i juni 1948 sine anti-regime-aktiviteter som initiert av den anklagede statssekretær Ernst von Weizsäcker. Denne fremstilling fastholdt han også i sine memoarer: Nicht aus den Akten (1950).

Kordt var fra 1951 privatdosent for Folkerett, statsrett og diplomatihistorie ved Universitetet i Köln. Fra 1951 var han Ministerialrat for forbundsregjeringen for Nordrhein-Westfalen.

Angivelig på grunn av forbundskansler Konrad Adenauers personlige intervensjon ble han hindret i å gjøre tjeneste for den tyske utenrikstjeneste.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Nicht aus den Akten …: Die Wilhelmstraße in Frieden und Krieg. Erlebnisse, Begegnungen und Eindrücke 1928 – 1945, Stuttgart: Union 1950.
  • Wahn und Wirklichkeit (sammen med Karl Heinz Abshagen), Stuttgart: Union 1947.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eckart Conze, Norbert Frei, Peter Hayes, Moshe Zimmermann: Das Amt und die Vergangenheit. Deutsche Diplomaten im Dritten Reich und in der Bundesrepublik. Karl Blessing Verlag, München 2010, ISBN 978-3-89667-430-2.
  • Maria Keipert (Red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 2: Gerhard Keiper, Martin Kröger: G–K. Schöningh, Paderborn u. a. 2005, ISBN 3-506-71841-X.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002295, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Peter Steinbach: Das Leiden – zu schwer und zu viel. Zur Bedeutung der Massendeportation südwestdeutscher Juden. In: Tribüne – Zeitschrift zum Verständnis des Judentums. 49. Jg. Heft 195. 3. Quartal 2010, S. 3. im Internet (PDF; 81 kB)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]