Hopp til innhold

Saint-Germain-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Delingen av Østerrike-Ungarn etter første verdenskrig
Château de Saint-Germain-en-Laye hvor traktaten ble inngått

Saint-Germain-traktaten fastsatte etter første verdenskrig oppløsningen av Østerrike-Ungarn og betingelsene for den nye republikken Østerrike. Ungarn proklamerte sin uavhengighet fra Østerrike den 16. november 1918, og var dermed ikke en del av traktaten. En separat avtale kjent som Trianon-traktaten fastsatte vilkårene for Ungarn.

Den 2. september 1919 fikk den østerrikske delegasjonen til fredsforhandlingene etter første verdenskrig overlevert et traktatsforslag, som ble underskrevet 10. september på slottet Saint-Germain-en-Laye. Traktaten er én av de traktater, som ble underskrevet i Paris' forsteder, hvor fredstraktaten med Tyskland (Versaillestraktaten) er den mest kjente. Traktaten ble inngått mellom Østerrike og 27 allierte.

Hovedprinsippet er nasjonenes selvbestemmelse og beskyttelse av minoriteter.

I mai 1919 reiste en østerriksk delegasjon til Saint-Germain-en-Laye, men de fikk ikke delta aktivt i forhandlingene, men bare anledning til å levere inn skriftlige innlegg. Det østerriksk-ungarske keiserhuset Habsburg og Det tyske keiserrike ble utpekt som de eneste skyldige for krigen.

De viktigste bestemmelser i den 381 artikler lange fredstraktat var:

Med traktaten ble det dannet en stat med 6,5 millioner innbyggere, og både Østerrike og Ungarn pålagt harde betingelser og store krigsskadeerstatninger.

Saint-Germain-traktaten trådte formelt i kraft den 16. juli 1920, og oppløsningen av Østerrike-Ungarn fikk dermed en folkerettslig anerkjennelse.

  • Willmott, H.P., Hobson, Rolf: Første verdenskrig. Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, Damm forlag, ISBN 82-04-10174-0