Operasjon Frühlingserwachen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Operasjon Frühlingserwachen
Konflikt: Andre verdenskrig
Bundesarchiv Bild 146-1989-105-13A, Ungarn, deutscher Rückzug.jpg
Tyske soldater under offensiven ved Balatonsjøen, mars 1945
Dato 6. - 16. mars 1945
Sted Områdene rundt Balatonsjøen i Ungarn
Resultat Sovjetisk/bulgarsk seier
Stridende parter
Tyskland Tyskland
Ungarn Ungarn
Sovjetunionen Sovjet
Bulgarias hjemmefrontflagg Bulgarias hjemmefront
Kommandanter og ledere
Tyskland Sepp Dietrich Sovjetunionen Fjodor Tolbukhin
Styrker
140 000
[trenger referanse]>700 stridsvogner og selvdrevne kanoner[1].
465 000
168 tanks
437 selvdrevne kanoner
Tap
12 358 døde, savnede eller tatt til fange 8 492 døde eller savnede
24 407skadde
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKiev 2KorsunKamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Operasjon Frühlingserwachen («Operasjon våroppvåkning») var en tysk motoffensiv under kamphandlingene i UngarnØstfronten mot slutten av andre verdenskrig. Operasjonen blir også benevnt under navnene Plattenseeoffensiven (tysk Plattensee = Balatonsjøen) og Balatonoffensiven.

Under stor hemmelighet iverksatte tyskerne en ny motoffensiv 6. mars 1945 etter at Budapest var falt. Målsettingen var å ta tilbake oljefeltene ved Balaton og gjenerobre Budapest. Styrkene som ble satt inn omfattet noen av de sterkeste formasjonene tyskerne disponerte så sent i krigen, bl.a. restene etter den mislykkede Ardenneroffensiven. Overføringen av styrkene tok lang tid fordi tyskernes jernbaner nå var bombet til ruiner. Etter en innledende framgang gikk også denne offensiven i stå og står fram som et av mange eksempler på Hitlers feilvurderinger og svake militære kunnskaper.

Det tyske angrepet[rediger | rediger kilde]

Den tyske angrepsplanen

Det tyske angrepet ble iverksatt som planlagt 6. mars og ble ledet av den tyske 6. SS panserarmé, med Waffen-SS-divisjonen Leibstandarte Adolf Hitler i front, og med Sepp Dietrich som armésjef. Til tross for de svært gjørmete forholdene klarte de tyske styrkene å gjennomføre et effektivt overraskelsesangrep mot de sovjetiske styrkene og tok store områder, noe som var uvanlig så sent i krigen. Fremstøtet sør for Balaton nådde riktignok ikke langt før det ble stanset. Derimot hadde tyskerne betydelig fremgang øst og nordøst for Balaton, hvor de etter en ukes tid nesten hadde nådd frem til Donau sør for Budapest. Mot sørøst avanserte de over 40 km.[2]

Så snart de sovjetiske kommandantene erkjente at de sto overfor en større tysk operasjon hvor også SS-styrker var involvert, ble de tyske aksjonene tatt mer på alvor, og den tyske framrykningen ble stanset.

14. mars var det klart at operasjonen var i store vanskeligheter. Sepp Dietrich hadde mistet mesteparten av panserstyrkene, mer pga. slitasje, mekaniske feil og ubevegelighet i gjørme enn ved at de ble ødelagt av sovjeterne. I tillegg manglet tyskerne drivstoffer og ammunisjon. De var også underlegne i luften, selv om de innledningsvis hadde vært i stand til å gi bakkestyrkene flystøtte. På denne tiden skrev Joseph Goebbels i sin dagbok at det var sannsynlig at operasjonen ville bli feilslått. Til tross for den framgangen de tyske styrkene oppnådde, hadde de ikke nådd sine mål.

Ny sovjetisk offensiv[rediger | rediger kilde]

Det sovjetiske motangrepet

16. mars iverksatte de sovjetiske styrkene fullt motangrep, og i løpet av 24 timer ble tyskerne drevet tilbake til de posisjonen de hadde før de iverksatte operasjonen.

22. mars ble de tallmessig underlegne tyske styrkene drevet tilbake til andre forsvarsposisjoner i Ungarn, men den sovjetiske offensiven ble videreført, og også disse posisjonene måtte snart overgis. Den sovjetiske offensiven omfattet også Slovakia.

30. mars krysset Den røde armés 3. ukrainske front grensen mellom Ungarn og Østerrike. I Ungarn erobret de også Nagykanizsa og oljefeltene ved denne byen.

Armbåndsordren[rediger | rediger kilde]

Operasjonen er særlig kjent da den førte til den beryktede etterfølgende «armbåndsordren» fra Adolf Hitler[trenger referanse]. Denne ordren ble utstedt til øverstkommanderende Sepp Dietrich av Hitler personlig, som påsto at styrkene, særlig fra Leibstandarte Adolf Hitler, angivelig ikke hadde kjempet slik situasjonen krevet. Som et uttrykk for en straff for dette ble de Leibstandarte-enhetene som deltok i kampene beordret til å sprette av enhetens armbånd på uniformene hvor det sto Adolf Hitler. Denne ordren ble imidlertid ignorert av Sepp Dietrich, som ble svært oppbrakt av denne ordren og lot være å videresende den til sine soldater.

Referanser[rediger | rediger kilde]