Michael Stewart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For fotballspilleren med samme navn, se Michael Stewart (fotballspiller).
Michael Stewart
Michael Stewart.jpg
Født 6. november 1906
Død 13. mars 1990
Utdannelse St John's College, Christ's Hospital
Parti Labour Party
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Storbritannias 38. parlament, Storbritannias 39. parlament, Storbritannias 40. parlament, Storbritannias 41. parlament, Storbritannias 42. parlament, Storbritannias 43. parlament, Storbritannias 44. parlament, Storbritannias 45. parlament, Storbritannias 46. parlament, Storbritannias 47. parlament

Robert Michael Maitland Stewart, baron Stewart av Fulham (født 6. november 1906 i Bromley i London, død 13. mars 1990) var en britisk sosialdemokratisk politiker og sentralt medlem av Fabian Society. Han var bl.a. utenriksminister i to omganger i Harold Wilsons første regjering.

Politisk løpebane[rediger | rediger kilde]

Han studerte filosofi ved St John's College, Oxford, hvor han tok en bachelorgrad i 1929. Stewart satt i Underhuset i perioden 1945–1979, først innvalgt fra Fulham East (til 1955), så fra Fulham (til 1974) og deretter fra Hammersmith-Fulham. Kort etter at han ble innvalgt første gang ble han juniorinnpisker, og fra 1947 til 1951 var han statssekretær i Krigsministeriet. Fra mai til oktober 1951 var han parlamentarisk sekretær i Forsyningsministeriet. Etter Labours valgnederlag i 1951 stod Stewart frem som en prominent opposisjonspolitiker, og var Labours skyggeminister for utdannelse (1955–1959) og boligsaker og lokalstyre (1959–1964).

Da Harold Wilson ble statsminister i 1964 ble Stewart utnevnt til utdannelses- og forskningsminister. I januar 1965 ble han så utenriksminister. Han ble beskrevet av pressen som relativt ukjent, men var samtidig en godt kjent person innen Fabian Society.

I 1966 ble Stewart utnevnt til økonomiminister (Secretary of State for Economic Affairs). Fra 1966 til 1968 var han First Secretary of State. Han ble gjenutnevnt til utenriksminister i 1968, og hadde denne ministerposten frem til 1970. Som utenriksminister forsynte han bl.a. den nigerianske regjeringen med våpen for å knuse uavhengighetsbevegelsen i Biafra.

Stewart var leder for Labours delegasjon til Europarådet i juni 1970, og var sammen med George Brown president for Labours Europa-komité. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1975 til 1976.

I 1964 ble Stewart medlem av Det kongelige råd. Han ble utnevnt til life peer og medlem av Overhuset som Baron Stewart of Fulham i juli 1979.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • The Forty Hour Week (Fabian Society), (1936)
  • Bias and Education for Democracy (1937)
  • The British Approach to Politics (1938)
  • Modern Forms of Government (1959)
  • Life and Labour (1980), selvbiografi
  • European Security: the case against unilateral nuclear disarmament (1981)


Forgjenger:
 Patrick Gordon Walker 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 George Brown 
Forgjenger:
 George Brown 
Storbritannias utenriksminister
Etterfølger:
 Alec Douglas-Home