Landsberg fengsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 48°03′15″N 10°52′00″Ø

Inngangspartiet til Landsberg fengsel

Landsberg fengsel (Justizvollzugsanstalt Landsberg) er en straffeanstalt i byen Landsberg am Lech i den sørvestlige delen av Bayern i Tyskland.

Det ble i 1908 besluttet å bygge fengselet og det sto ferdig i 1910. Av de første kjente fangene var Adolf Hitler som ble plassert der i 1924 etter det mislykkede ølkjellerkuppet. Det var mens han satt i Landsberg at han dikterte det meste av boken Mein Kampf til sin assistent Rudolf Hess.[1] Hitler og Hess fikk omgås andre nazister og hadde et behagelig fengselsopphold. Hitler ble behandlet som en gjest og fikk et eget komfortabelt værelse med fin utsikt over eplehagene i området.[2][3]

Fengselet ble brukt av nazisregimet under andre verdenskrig.[4]

Under okkupasjonen av Tyskland etter andre verdenskrig lå fengselet i den amerikanske okkupasjonssonen, og ble definert som Krigsforbryterfengsel nr. 1. Mange av de som ble dømt i Nürnbergprosessene ble plassert der, og en rekke henrettelser av krigsforbrytere ble også utført i fengselet. De siste av disse fant sted 7. juni 1951, og dette var også den siste henrettelsen som ble utført i Vest-Tyskland.

Fengselet ble 9. mai 1958 overført fra den amerikanske administrasjonen til det bayerske justisdepartementets fengselstjeneste.

Kjente innsatte i Landsberg før andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Krigsforbrytere etter andre verdenskrig (utvalg)[rediger | rediger kilde]

En prest ber for den dødsdømte før henging i Landsberg fengsel, 2. januar 1946.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steffahn, Harald (1989). Hitler: mennesket, makten, undergangen. Oslo: Schibsted. ISBN 8251612586. 
  2. ^ Freeman, Charles (2000). Nazismens fremvekst. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278860580. 
  3. ^ Shirer, William L. (1962). Adolf Hitler og det tredje rike. Stavanger: Stabenfeldt. 
  4. ^ Welhaven, Margit (1984). Sivilinternert i Tyskland 1943-1945: Margit Welhavens erindringer. Oslo: [M. Welhaven]. 
  5. ^ a b Hofmann, Till (7. juni 2011). «Als die Galgenfrist verstrich». Augsburger Allgemeine (tysk). Besøkt 19. september 2020. «Heute jährt sich das Datum zum 60. Mal, an dem nationalsozialistische Verbrecher für ihre Gräueltaten starben. Obwohl in der jungen Bundesrepublik Deutschland im Mai 1949 mit dem Grundgesetz die Todesstrafe abgeschafft worden war, fanden gut zwei Jahre danach, am 7. Juni 1951, sieben Menschen am Galgen den Tod. Oswald Pohl (58), Erich Naumann (46), Werner Braune (42), Otto Ohlendorf (44), Paul Blobel (56), Hans Schmidt (51) und Georg Schallermair (56) sollten die Letzten sein, an denen in Westdeutschland die Todesstrafe vollstreckt wurde.» 
  6. ^ Bankier, D. (2006). Secret Intelligence and the Holocaust: Collected Essays from the Colloquium at the City University of New York. Enigma Books.
  7. ^ «Lærestykke». morgenbladet.no. 14. mai 2010. Besøkt 16. januar 2020. 
  8. ^ «From Dictatorship to Democracy: The Role Ex-Nazis Played in Early West Germany - DER SPIEGEL - International». www.spiegel.de (engelsk). Besøkt 16. januar 2020. «The religious leaders interceded on behalf of men like Martin Sandberger, who was held at the Landsberg Prison in Bavaria until 1958.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]