Terror

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen er om sinnstilstanden generelt. For handlinger på norsk, se Terrorisme.
Ofre for den røde terrorKrim, 1918

Terror, fra engelsk terror,[1] «redsel», fra fransk terreur, fra latin terror, «stor frykt», et substantiv avledet fra det latinske verbet terrere i betydningen «å skremme»,[2] er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av sinnstilstand som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Det har siden blitt knyttet til politiske handlinger som innebar både undertrykkelse og grov vold, først benyttet for å karakterisere det styre som jakobinerne drev under den franske revolusjon (1789–1799):[3] på fransk «la Terreur», på engelsk «Reign of Terror» og som på norsk har blitt kalt for «terrorveldet» eller «skrekkveldet».[4][5] Senere betegnelser er blant annet «den røde terroren» og andre historiske hendelser.

I moderne språkbruk er terror «organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt», å undertrykke et folk med vold og terror og psykisk terror. Å terrorisere er å bruke terror for å oppnå et mål, eksempelvis ved å true med vold eller utøve vold. Terrorisme er således bruk av terror i forsøk på å oppnå et politisk mål. Terror satt i politisk system refereres gjerne til terrorvelde eller redselherredømme.

Terror og terrorisme[rediger | rediger kilde]

David Forte har hevdet at det primære forskjellen mellom terror og terrorisme er at mens terror kan være en form nøytral ondskap, eksempelvis tilfeldig vold utøvet av forbrytere, voldtektsmenn og selv soldater, har terrorisme et tillegg i form av en politisk eller moralsk dimensjon ved at systematisk bruk av tilfeldig vold av organiserte grupper mot sivile mål har til hensikt å påvirke et politisk formål.[6]

Terror og totalitarisme[rediger | rediger kilde]

Adolf Hitler og nazistisk ideologi

I løpet av 1940-tallet ble terror knyttet opp til totalitarisme og totalitære regimer. Adolf Hitler og Josef Stalin anvendte systematisk terror og ideologisk krigføring mot sine fiender. I Hannah Arendts “Origins of Totalitarism”, kan vi lese at totalitarisme ikke eksisterer uten terror. [7] Et totalitært styre trenger terror for å legge til rette for historien og naturens lover. Den tjener elimineringen av den objektive fienden, som er ideologisk definert. For Nazismen kommer naturens lover til uttrykk i den sosialdarwinistiske tankegangen, hvis ideologi er å skape et raserent, organisk fellesskap.[8] Jøder regnes som et viktig hinder for dette fellesskapet. Historisk lov kommer til uttrykk ved å eliminere bolsjevikene, eller andre verdenssyn og fiender. For Kommunismen kommer historiens lover til uttrykk i kampen om klasseløshet, inspirert av Marx og Engels. Naturens lover kommer til uttrykk i transformasjonen av homo sapiens: Mennesket vil for alvor bli et harmonisk vesen under kommunismen, et overmenneske sådan.[9] Derfor mister ikke terroren sin funksjon selv om motstand er brutt ned. Den totalitære overbevisning om besittelse av innsikt i den historiske prosessen, underbygger de totalitære ledernes ufeilbarhet og legitimerer likvideringen av sosiale grupper som på en eller annen måte ikke passer inn, eller står i veien for fremgang i den historiske prosessen.[10]

Nazismen gjorde krav på å være ufeilbarlig og kompromissløs. Hitler påberopte seg vitenskap, historiens gang og naturlover. Nazismen er partikularistisk, og hadde rett til å tvinge sine prinsipper på hele den tyske nasjonen. Kommunismens ambisjoner var universelle. Verden skulle være en sammenhengende verden, og den skulle være kommunistisk. Handlingsideologien hos Kommunismen går ut på å forandre verden. Dette gikk både Lenin, Trotskij og Stalin inn for. For Hitler handlet det om å rive ned det gamle og bygge opp det nye. [11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Terror» i Bokmålsordboka
  2. ^ Harper, Douglas: «terror» i: Online Etymology Dictionary.
  3. ^ Navalkha, Chandni (28. april 2008): «French revolutionary terror was a gross exaggeration, say Lafayette experts», Chronicle Online, Cornell University
  4. ^ Campbell, Kim (27. september 2001): «When is 'terrorist' a subjective term?». Christian Science Monitor. Sitat: «New York Times columnist William Safire wrote that the word «terrorist» has its roots in the Latin terrere, which means «to frighten».»
  5. ^ Nunberg, Geoffrey (28. oktober 2001): «Head Games / It All Started with Robespierre / «Terrorism»: The history of a very frightening word». San Francisco Chronicle. Sitat: «In 1792 the Jacobins came to power in France and initiated what we call the Reign of Terror and what the French call simply La Terreur.»
  6. ^ Forte, David (1986): Terror and terrorism: There is a difference 13 Ohio Northern University Law Review 39. PDF-utgave online (per januar 2013)
  7. ^ Arendt, Hannah (1975). The Origins of Totalitarism. HBJ books. s. 464. 
  8. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn, Fire totalitære ideologier –en totalitær mentalitet?. Oslo: Aschehoug & Co. s. 169. 
  9. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn, Fire totalitære ideologier –en totalitær mentalitet?. Oslo: Aschehoug & Co. s. 73,74. 
  10. ^ Backes, Uwe (2011). «Ideologi og terror: Hannah Arendt om totalitarisme». Ideologi og terror. Oslo: Dreyers forlag. s. 38,42. 
  11. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn, Fire totalitære ideologier –en totalitær mentalitet?. Oslo: Aschehoug & Co. s. 169,235,236. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]