Engabreen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Engabreen
Engabreen
Engabreen, en arm av Svartisen.
Informasjon
Typearm av isbre
BeliggenhetMeløy, Nordland
KartMeløy Turkart
Tykkelse200m
Toppunktbrearmen starter ca. 1200moh.
Bunnpunkt10 moh.

Engabreen ligger i Meløy kommune og er en brearm av Svartisen. Engabreen «renner» ned til ca. 10 moh (2004) der den tidligere kalvet i Engabrevannet. Pr 2010 har brearmen trukket seg tilbake over 100 meter.[trenger referanse]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sør for Holandsfjorden ligger Svartisen på omtrent 600 til nesten 1600 meter over havet. Det meste av breplatået ligger 1200-1400 moh. Den nederste brekanten varierer i høyde og ender omtrent 7 – 40 meter over havet. Brearmen har trukket seg kraftig tilbake etter rundt 1910 da isen dekte hele Engabrevannet. Breen har hatt flere framstøt de siste femti årene, det siste på 1990-tallet. Årlig frontposisjonendring er målt siden 1903, og breens massebalanse er målt siden 1970. Målingene gjøres av NVE og Statkraft. Ikke langt fra brearmen, på 1070 moh. ligger Tåkeheimen, en hytte eid og drevet av Bodø og Omegns Turistforening. Fjelltoppen Helgelandsbukken på 1454 moh. ligger også like ved. Det er en vanntunell i front av Svartisens grense mot Holandsfjorden. Tunellsystemet ('takrenne') går også under Engabreen og samler og fører smeltevann til Svartisen kraftverk i Nordfjorden av Holandsfjorden. Under Engabreen ligger Svartisen Subglasiale Observatorium.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Denne brearmen ned fra Svartisen har vært et trekkplaster for turister fordi den har en enkel adkomst og kan sees fra fjorden. Cruiseturismen startet på 1890-tallet og blomstret opp på 1920-tallet. Listen over skip som har besøkt fjorden ved Engabreen omfatter også SS «Norway» (4. august 1984) og franske SS «Lafayette» på 36 000 tonn (5. august 1934). Etter tusenårsskiftet har tallet på besøkende som kommer på land ved isen variert mellom ca. 20 000 og 25 000 besøkende per år. I 2001 var tallet 21 000.[trenger referanse] Av disse kom ca. 40 % med turbåt fra Hurtigruten og 17 % med cruiseskip. Det er mulig å leie kano for padling på Engabrevannet, og guidede turer opp på brearmen arrangeres (nødvendig utstyr kan leies). Turer arrangeres også opp på isbreplatået (Vestisen av Svartisen). Fottur opp på Helgelandsbukken (1454 moh) gir utsikt over breplatået, stupbratt utsikt over fjorden nedenfor samt fjell, øyer og skjærgård.

Svartisen Subglasiale Laboratorium[rediger | rediger kilde]

Ved siden av bretungen, ca. 600 moh. ligger en tunellinngang som fører inn i det glasiologiske forskningslabaratoriumet «Svartisen Subglasiale Laboratorium» («Brelaboratoriet») i fjellet under isen. Der kan forskere studere grunnleggende glasiologiske problemstillinger som isens bevegelse, kjemi i vann og is, erosjonen der isbunnen sklir og skraper over fjellet og vannets drenering under breen. I Brelaboratoriet finnes to åpninger inn under isen hvor forskere fysisk kan komme til under isen og for eksempel ta prøver av isen og måle breens trykk og bevegelser. Dette er det eneste kjente stedet i verden hvor man kan gjøre studier ved slike vilkår under ca. 200 meter tykk ismasse.[trenger referanse]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]