Kappleik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kappleik i Bergen i 1904.

Kappleik er et annet ord for konkurranse og brukes i denne betydning i flere dialekter. Tevling er enda et ord med samme betydning.

Ordet kappleik er i tillegg en vanlig betegnelse på en musikalsk konkurranse innenfor norsk folkemusikk. Kappleikene fungerer som møteplass, vurderingsarena og utvekslingsarena for spelemenn, dansere og andre folkemusikere.

Den første organiserte kappleiken ble avholdt i i 1888, og det var stort sett spelemenn fra Telemark som deltok. Vinner av kappleiken var Lars Fykerud. Fra da av har det knapt vært et år uten en eller flere kappleiker, bortsett fra kanskje under andre verdenskrig. Med tida kom Landskappleiken til å bli den største og mest sentrale av disse tevlingene, som ofte utvikler seg til rene stevner over mange dager. De fleste kappleikene avholdes årlig til faste tider. Det er stort sett de lokale spelemannslagene som står for arrangeringen av de lokale kappleikene, og et lag tildeles årlig arrangeringen av landskappleiken, som er et stort organisatorisk løft.

Kappleiker i dag[rediger | rediger kilde]

  • Fanitulltevlinga arrangeres årlig i mai under folkemusikkvekaÅl i Hallingdal.
  • Buskerudkappleiken går på omgang mellom ulike lokallag i Buskerud.
  • Vestlandskappleiken går på omgang mellom fylkene og kommunene på Vestlandet.
  • Vinterkappleiken arrangeres av Rauland-akademiet, og avholdes siste lørdagen i januar i forbindelse med Vinterfestivalen.
  • MarkenskappleikenKongsberg er en av landets eldste, og holdes lørdagen under Kongsbergmarken.
  • Jolekappleiken holdes ikke lenger, men hadde fast kappleik andre juledag på Høydalsmo i Vinje.
  • Jørn Hilme-stemnet på Fagernes holder kappleik siste helga i juli, over to dager.
  • Oslokappleiken avholdes siste lørdagen i oktober, oftest i lokalene til Bygdelagssamskipnaden.
  • Setesdalskappleiken holdes på Rysstad i Setesdal første helga i august.
  • Tuddalsdagen arrangerer også en årlig kappleik.
  • Vårlengtstemnet i Porsgrunn holdes ikke lenger, men hadde fast kappleik siste helga i august.
  • Seljordskappleiken holdes på Granvin i Seljord, vanligvis siste helga i september.
  • Bøkappleiken holdes på Sandvin i Bø i Telemark, vanligvis første helga i november.
  • HF-stevnet
  • Gudbrandsalskappleiken
  • Valdreskappleiken[1]
  • Fylkeskappleiken for Møre og Romsdal
  • Fylkeskappleiken for Sogn og Fjordane
  • Fylkeskappleiken for Telemark går på omgang mellom ulike lokallag i Telemark.
  • Landskappleiken avholdes i fem dager omkring Sankthans, og er den endelige landsmønstringen av folkemusikere.

På alle kappleiker blir det i tillegg avholdt konserter, og kveldene medfører oftest mye dans, i alle tradisjoner som er holdt ved like.

Klasser i kappleikene[rediger | rediger kilde]

Til å begynne med var kappleikene rene spelemannstevlinger, men etter hvert kom andre folkemusikere også med i tevlinga. I dag tevles det i følgende:

  • Hardingfele klasse A, B, C, D.
  • Vanlig fele klasse A, B, C, D.
  • Dans, hardingfele, klasse A, B, C, D.
  • Dans, vanlig fele, klasse A, B, C, D.
  • Lausdans, klasse A, B, C.
  • Lagdans hardingfele, junior og senior.
  • Lagdans vanlig fele, junior og senior.
  • Lagspel hardingfele, Junior og senior.
  • Lagspel vanlig fele, junior og senior.
  • Gruppespel, hardingfele eller vanlig fele, junior og senior.
  • Vokal, klasse A, B, C, D.
  • Eldre folkemusikkinstrument (Bukkehorn, lur, munnharpe, harpe, tamburtromme og andre), junior og senior.
  • Langeleik, junior og senior.
  • Durspel, junior og senior.
  • Åpen klasse, for nyskaping og arrangering.

I tillegg tevles det i felebygging, spesielt på landskappleiken.

Klasseinndeling[rediger | rediger kilde]

  • Klasse A regnes som eliteklassen, der de beste utøverne er å finne. En utøver rykker opp i klasse A etter to førstegradspremieringer i klasse B. Den som vinner klasse A, regnes[hvem?] oftest som kappleikens egentlige vinner.[trenger referanse]
  • Klasse B er gjennomsnittsklassen der de fleste «vanlige» utøverne befinner seg. Her tevles det oftest om å rykke opp i A-klassen.
  • Klasse C er for utøvere under 18 år. Knyttet til denne har man en egen rekruttklasse for de yngste utøverne.
  • Klasse D er for utøvere over 60. Det er fritt for de eldste om de vil tevle i D, B eller A, hvis de er registrert der.

Det er dømmingen på landskappleiken som er utslagsgivende for utøverens posisjon i klasse på alle andre kappleiker.

Bedømmelse[rediger | rediger kilde]

I hver klasse tilsettes det tre dommere, som arbeider ut fra bestemte kriterier, knyttet til de forskjellige kategoriene. På de mindre kappleikene slås ofte flere kategorier sammen i ett dommerpanel. På landskappleiken har alle så mye å holde styr på at det ikke kommer på tale å fordele dommerne på mer enn en kategori.

Dommerne arbeider utfra en maksimal poengsum, og trekker fra ettersom de mener at utøverne greier seg. Det samlede resultatet legges fram etter kappleiken, og vanligvis premieres en tredjedel av utøverne innenfor en og samme klasse.

Referanser[rediger | rediger kilde]