Lektor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også Lektor (liturgi).

Lektor (fra latin lector, foreleser) er i flere land tittelen på en person som underviser, særlig på gymnasienivå og innen høyere utdannelse. I alle de skandinaviske landene er lektortittelen den høyeste yrkestittelen for pedagoger ved gymnasiene, i Norge kalt videregående skole fra 1980-tallet. Bruken av tittelen er vanlig i Skandinavia, men med noe ulik betydning i Sverige og Danmark i forhold til Norge. Innen høyere utdannelse brukes tittelen i de skandinaviske landene i formene universitetslektor eller høyskolelektor (eller tilsvarende på dansk og svensk); i både Danmark og Sverige er dette stillinger som tilsvarer norsk førsteamanuensis, mens det i Norge er en stilling på nivået under førsteamanuensis.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er tittelen lektor tradisjonelt bare brukt ved de høyere skolene (latinskole, gymnasium og videregående skole) og innen høyere utdannelse, dvs. ved universiteter og senere også ved høyskoler. Ved de høyere skolene er lektor den høyeste yrkestittelen for lærere. Ved universitetene og senere ved høyskolene brukes tittelen i formen universitetslektor og høyskolelektor. Ved universitetet rangerte den opprinnelig under professor og rangerer i dag under førsteamanuensis. De akademiske kravene til lektorstilling ved høyere skoler og innen høyere utdannelse er i utgangspunktet de samme.

Tradisjonelt krevde lektortittelen minst embetseksamen, hovedfag eller tilsvarende, dvs. minimum 6 års universitetsutdannelse. Etter «Kvalitetsreformen» i 2003 kreves det minst mastergrad, dvs. minimum 5 års høyere utdannelse. I dag kreves det i tillegg praktisk-pedagogisk utdannelse for å bli lektor. Ved videregående skoler og i grunnskolen brukes det to stillingskoder for lektorer, SKO 7965 lektor og SKO 7966 lektor med tilleggsutdanning. Innen høyere utdannelse brukes stillingskodene SKO 1009 universitetslektor og SKO 1008 høgskolelektor. De to sistnevnte anses som likeverdige med stillingen amanuensis.

Lektortittelen brukes i dag oftest ved videregående skoler og innen høyere utdannelse. Den forekommer imidlertid også ved andre typer institusjoner, slik som grunnskoler, voksenopplæring, folkehøgskoler og fagskoler.

Lektorer i Norge ble kalt overlærer i perioden 19131919.

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige kreves det doktorgrad eller lisentiatgrad som man kan oppnå etter 6,5 års studier for å få tittelen lektor. Antallet lektorer har blitt sterkt redusert med årene, i 1970 var det 1500 lektorer i den svenske gymnaset, i 2003 bare 400, hvorav halvparten over 60 år. Mange skoler har vært uvillige til å ansette nye lektorer, som har høyere lønn enn andre lærere. Lektorene blir ofte beskrevet som representanter for en utdøende dannelsestradisjon.

Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark er lektor den høyeste tittelen for lærere ved gymnasiene. Den brukes om lærere med lang ansiennitet som har bestått visse kvalifikasjonskrav. Det kreves minst høyere embedseksamen, magistergrad eller tilsvarende.

Høyere utdannelse[rediger | rediger kilde]

Formene universitetslektor eller høyskolelektor brukes ved universiteter og høyskoler.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge brukes tittelen innen høyere utdannelse i formen høgskolelektor eller universitetslektor. De formelle kravene til en universitetslektor er i Norge omtrent de samme som de tradisjonelle kravene til en lektor på gymnasnivå, dvs. hovedfag, mastergrad eller tilsvarende. Det er vanlig med vitenskapelig produksjon utover hovedfag/mastergrad for å bli ansatt som universitetslektor eller høgskolelektor i Norge, spesielt for stilling som universitetslektor.

Det er mulig å søke om opprykk til førstelektor basert på pedagogiske og/eller vitenskapelige kvalifikasjoner eller til førsteamanuensis basert på vitenskapelige kvalifikasjoner (doktorgrad eller tilsvarende kompetanse).

Danmark og Sverige[rediger | rediger kilde]

I Danmark og Sverige er universitetslektor og høyskolelektor stillinger som tilsvarer den norske førsteamanuensisstillingen, altså en stilling som normalt krever doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse, og hvor arbeidsoppgavene ofte omfatter forskning og undervisning likelig fordelt. I Sverige er det i tillegg vanlig at endel lektorer har dosentkompetanse.

Lecturer i engelskspråklige land[rediger | rediger kilde]

Ved engelskspråklige læresteder finnes lektortittelen i formen Lecturer og Senior Lecturer. Denne tittelens plassering kan variere. I Storbritannia kan Lecturer tilsvare universitetslektor, mens Senior Lecturer gjerne står til førsteamanuensis. Dette gjelder imidlertid ikke alle steder, og tittelen Lecturer brukes ved noen universiteter, eksempelvis Cambridge og Oxford, om en høyere stilling.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]