Christian Erlandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For direktøren i Norsk arbeidsgiverforening, se Christian Wilhelm Erlandsen (1891–1982).
Christian Erlandsen
Født2. mars 1926Rediger på Wikidata
AkerRediger på Wikidata
Død10. okt. 2016Rediger på Wikidata (90 år)
Beskjeftigelse Politiker, psykiaterRediger på Wikidata
Akademisk grad Cand.med. (1952)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Københavns UniversitetRediger på Wikidata
Barn Anne Grethe ErlandsenRediger på Wikidata
Parti HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje i sølv (1996)Rediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1985
ValgkretsHedmark

Christian Erlandsen (født 2. mars 1926 i Aker, død 10. oktober 2016) var en norsk psykiater og politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Hedmark 1977–1985.

Han tok medisinsk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1952 og ble spesialist i psykiatri i 1963. Han hadde mesteparten av sitt virke som overlege og sjeflege ved Sanderud sykehus i Stange, men hadde permisjon for å være avdelingsdirektør i Helsedirektoratet 1985–1987 og fylkespsykiater i Hedmark og Oppland 1989–1991.[1][2]

Erlandsen var medlem av Stange kommunestyre 1964–1977 og 1988–1995, varamedlem av Hedmark fylkesting og medlem av en rekke offentlige utvalg, så som formann i fylkets sykehusnemnd. Han var stortingsrepresentant for Hedmark 1977–1985 og 1. vararepresentant 1989–1993. Han satt i Stortingets sosialkomité, fra 1981 som komiteens nestformann.[1] Han bidrog til å skape flertall i Stortinget for Willoch-regjeringens forslag om reform av primærhelsetjenesten.[3]

Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1996.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Christian Erlandsen». Stortinget.no. 
  2. ^ Olsen, Peder, Lien, Lars og Heiberg, Astrid Nøklebye (5. desember 2016). «Minneord». Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 19. august 2018. 
  3. ^ Solberg, Erna (20. oktober 2016). «Nekrolog: Christian Erlandsen». Aftenposten. Besøkt 19. august 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]