Hopp til innhold

Fædrelandsvennen

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fædrelandsvennen
Tomten hvor Fædrelandsvennen bygde opp nye lokaler etter bombeattentatet i 1972.
LandNorge
TypeRegionavis
FormatTabloid (2006–)
Frekvens1 dag
Grunnlagt1875; 150 år siden
Eier(e)Vend (–2019)[1]
Polaris Media (2019–)[1]
Sjefredaktør(er)Eivind Ljøstad (2010)[2][3]
SpråkNorsk
Opplag42 000 (2024)[4]
Antall ansatte 95[5] (2024)
HovedkontorKristiansand
Nettstedfvn (nb)
NasjonalbiblioteketFædrelandsvennen på Nasjonalbiblioteket

Fædrelandsvennen (også kalt Fevennen) er en dagsavis i Kristiansand som blir utgitt av Polaris Media.[6] Avisen ble grunnlagt i 1875 og regnes som den største regionavisen på Sørlandet. Den utkommer både på papir og digitalt.

Grunnleggelse

[rediger | rediger kilde]

Fædrelandsvennen ble grunnlagt i Kristiansand i 1875 av boktrykkerne Petrus Emilius Johansen og Ole Christian Tangen. Avisen ønsket å være et rimelig alternativ til Kristianssands Stiftavis og var politisk orientert mot venstre.[7] Stiftsavisen utga sitt siste nummer 29. februar 1896. Fire-fem år deretter overtok Fædrelandsvennen denne avisen.[8]

Avisen fikk vekst under redaktørene August Abrahamsen (1876–1886) og Anders Grindland. Han ble den første redaktør på heltid. I denne perioden ble avisen den dominerende på Sørlandet.[7]

Politisk orientering

[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1870-årene plasserte avisa seg politisk innen venstre-bevegelsen. Den var pådriver for unionsoppløsningen i 1905 og markerte seg mot brennevinsforbudet i 1920-årene. Under redaktør Thomas Torsvik (1908–1928) befestet den sin posisjon som regionalavis.[7]

I mellomkrigstiden ble avisen borgerlig orientert. Den advarte mot diktaturstatenes opprustning i årene før andre verdenskrig, og publiserte en spesialutgave om invasjonen 9. april 1940. Avisen ble deretter underlagt sensur og fra 1943 ledet av en NS-utnevnt redaktør. Normal drift ble gjenopptatt i 1945.[7]

Avisen støttet arbeidet for norsk medlemskap i EF i 1972, og støttet også partiet Venstre. Da Venstre ble delt i 1972, fortsatte Fædrelandsvennen som uavhengig sosialliberal.[7]

Avishuset på Torvet i Kristiansand

[rediger | rediger kilde]

Avisens lokaler på Torvet i Kristiansand ble ødelagt av bybrannen i 1892[9] og igjen i bombeattentatet mot avisen i 1972. Angrepet som ble utført av en typograflærling, ødela store deler av arkivet.[10]

I 1973 flyttet virksomheten til bydelen Fiskåtangen. Fra 2016 fikk avisens redaksjon og administrasjon igjen tilhold på Torvet i Kristiansand. [7]

Fædrelandsvennen gikk over til tabloidformat i 2006[11] og innførte betalingsmur på nett i 2012.[12] Fram til 2019 var avisen en del av Schibsted-konsernet, før den ble overtatt av Polaris Media Sør.[13]

Avisens fotoarkiv oppbevares på Kuben i Arendal. [14][15]

Redaktører

[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2019: European Newspaper of the Year i lokalavis-kategorien.[21]
  • 2019: NONA-prisen for digital journalistikk i kategorien liten redaksjon for «Byen vår».[22]
  • 2015: Schibsteds journalistpris for «Best Innovative Entry» (Sørlandsporten).[23]
  • 1972: Narvesenprisen.[24][25]

Opplag

[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening: [26]

  • 2000: 46 185
  • 2001: 45 794
  • 2002: 45 609
  • 2003: 45 125
  • 2004: 44 141
  • 2005: 43 263
  • 2006: 42 642
  • 2007: 41 326
  • 2008: 40 729
  • 2009: 39 454
  • 2010: 37 934
  • 2011: 36 604
  • 2012: 35 441
  • 2013: 34 845
  • 2014: 34 065
  • 2015: 32 739
  • 2016: 32 104
  • 2017: 32 700
  • 2020: 37 000
  • 2023: 41 000
Utviklingen i nettoopplag fra år 2000, papir- og digitalutgaver samlet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 e24.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ https://www.fvn.no/.
  3. ↑ https://snl.no/Eivind_Lj%C3%B8stad.
  4. ↑ https://www.mediebedriftene.no/.
  5. ↑ https://www.proff.no/selskap/f%C3%A6drelandsvennen-as/kristiansand-s/aviser-fagblader-og-tidsskrifter/IGDNZLH0ZDB.
  6. ↑ Haugen, Stein Ove (14. juni 2010). «Fædrelandsvennen henter redaktør hos naboen». www.hegnar.no (på norsk). Besøkt 25. september 2025.
  7. 1 2 3 4 5 6 Nielsen, May-Brith Ohman (25. februar 2025). «Fædrelandsvennen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2025.
  8. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Johannes Seland (1975). «Med Fædrelandsvennen i hundre år : 1875-1975». www.nb.no. s. 110 (om overtakelse av Stiftsavisen). Besøkt 26. september 2025.
  9. ↑ «Bybrannen i 1892». Digitalt museum. Besøkt 24. november 2020. «Kristiansand, 8. juli 1892»
  10. ↑ Mersland, Frank (14. august 2015). «— Jeg hadde planlagt å overnatte der denne kvelden». fvn.no. Besøkt 26. september 2025.
  11. ↑ «Fædrelandsvennen». Besøkt 25. september 2025.
  12. ↑ Kvalheim, Nina (2013). «News Behind the Wall». Sciendo (på engelsk). Besøkt 26. september 2025.
  13. ↑ «Fædrelandsvennen selges til Polaris Media». NRK. 18. oktober 2019. Besøkt 25. september 2025.
  14. ↑ «Agderposten 2023.12.22». Norge;Agder;Arendal. 22.12.2023.
  15. ↑ «Kuben». Besøkt 4. oktober 2025.
  16. ↑ Eikeland, Torgeir (4. juli 2025). «Bestefaren var nazist – faren ble en helt». Fædrelandsvennen. s. 14–19. «Lagmannsretten domfelte Johan Grim for at han som redaktør i Skiensfjordens presse fra januar 1941 til januar 1943, og som redaktør i Fædrelandsvennen fra januar 1943 til frigjøringen har "forherliget og agitert for Nasjonal samling og fienden..."»
  17. 1 2 3 Eikeland, Frode Nordbø, Torgeir (1. juli 2025). «(+) «Vi ble sprengt i luften. Å nei, vi fortviler ikke.»». fvn.no. Besøkt 26. september 2025.
  18. ↑ Gimse, Mads Ommundsen, Vegard Nekstad, Lars Martin (26. april 2010). «Vadseth slutter på dagen». fvn.no. Besøkt 26. september 2025.
  19. ↑ Garvik, Olav (18. juni 2024). «Eivind Ljøstad». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2025.
  20. ↑ Jerijervi, Dag Robert; Johansen-Desjardin, Anette (2. mai 2024). «Fædrelandsvennen kåret til Årets mediehus: – Deilig å bryte Oslo-dominansen». www.kampanje.com. Besøkt 3. juli 2025.
  21. ↑ «Fædrelandsvennen». Schibsted for Business. Besøkt 26. september 2025.
  22. ↑ Weiberg-Aurdal, Jan Magnus (28. november 2019). «Disse vant årets NONA-priser: Både VG og Fædrelands­vennen fikk pris for beste digital­journalistikk». www.m24.no. Besøkt 25. september 2025.
  23. ↑ «The winners of Schibsted Journalism Awards 2015». Schibsted (på engelsk). Besøkt 25. september 2025.
  24. ↑ Smith-Meyer, Trond (26. november 2024). «Narvesenprisen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 26. september 2025.
  25. ↑ Henrik G. Bastiansen (1990). Narvesenprisen 1954–1990. Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen.
  26. ↑ «Mediebedriftenes Landsforening (MBL)». www.mediebedriftene.no (på norsk). 25. september 2025. Besøkt 27. september 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fædrelandsvennen&oldid=25383238»