Den Konservative Studenterforening

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DKSF betyr også Den kristelig-sociale forening.
Den Konservative Studenterforening
Den Konservative Studenterforening
Chateau Neuf, hvor DKSF har sitt kontor.
Moderparti Høyre
Erklært ideologi Konservatisme
Grunnlagt 16. mars 1891
Formann Tina Alvær (2016)
Hovedkontor Oslo
Tilknytning Oslo Høyre
Nettsted Nettsted

Den Konservative Studenterforening (DKSF) er partiet Høyres forening for konservative studenter ved høyere utdannelsesinstitusjoner i Oslo (tidligere bare ved Universitetet i Oslo). Foreningen er tilknyttet Oslo Høyre. Foreningen ble grunnlagt av Bille Aubert den 16. mars 1891 og er Nordens eldste politiske studenterforening.[1] DKSF er også tilknyttet den politiske studentfraksjonen Blå Liste ved Universitetet i Oslo. DKSF utgir kvartalstidsskriftet Minerva og har kontor på Det Norske Studentersamfund i Chateau Neuf i Oslo, hvor mange av foreningens ulike medlemsarrangementer, åpne debatter og sosiale sammenkomster finner sted.


Politikk[rediger | rediger kilde]

DKSF er politisk fundert på konservatismen, og senere er foreningen også blitt definert som liberalkonservativ, slik som moderpartiet Høyre. Foreningen er særlig opptatt av utdannings-, student- og forskningspolitikk, men også av utenrikspolitikk. Den har for eksempel en rekke ganger demonstrert mot blant annet arbeiderbevegelsen, den internasjonale kommunismen og annen radikalisme. Foreningen protesterte sammen med Aftenposten og kong Haakon VII mot fredspristildelingen til den spiondømte pasifisten Carl von Ossietzky i 1936. De arrangerte også demonstrasjoner til forsvar for USAs krigføring i Vietnam 1964–1973.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

I 1957 ble kvartaltidsskriftet Minerva utgitt for første gang. Redaksjonen bestod av en krets i DKSF som ønsket å skape ideologisk debatt omkring konservatismen i en tid da Høyre stod svakt. De ønsket også å skape en motvekt til den liberalistiske stiftelsen Libertas, som med sine næringslivsinteresser søkte å styre partiet.[2][3] Minerva-kretsen bestod hovedsakelig av unge intellektuelle, hvorav Lars Roar Langslet (redaktør i 11 år) som den kanskje mest kjente, som kom fra Distrikts-Norge for å studere humanistiske - og samfunnsvitenskapelige fag i Oslo i begynnelsen av 1950-årene.[4][2] I dag utgis Minerva med støtte fra Høyres Hovedorganisasjon og Minervastiftelsen. DKSF har også bidratt med økonomisk støtte til Høyres Studenterforbund slik at de fikk utgitt debattskriftet Her er Høyre.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Listen viser foreningens formenn. Romertall angir første eller andre semester det året.

  • 1891 I–II – Bille Aubert
  • 1892 I–II – Nils Gasmann
  • 1893 I – Johannes Martens
  • 1893 II – Johannes Ording
  • 1894 I – Andreas Brandrud
  • 1894 II – Konstans Bomhoff Halling
  • 1895 I – Per Rygh
  • 1895 II – Otto B. Halvorsen
  • 1896 I – Oluf Wingaard
  • 1896 II – Arthur Skjelderup
  • 1897 I – Johannes Bergh
  • 1897 II–1898 I – Andreas Egeberg-Ottesen
  • 1898 II – Georg Myhre
  • 1899 I – Andreas Westbøe
  • 1899 II–1900 I – Karl Johan Wiese
  • 1900 II–1901 I – Arne Fliflet
  • 1901 II–1902 I – Kristian Birch-Reichenwald
  • 1902 II – Jens P. Heyerdahl
  • 1908 I–II – C.J. Hambro
  • 1909 I–II – Lorentz Vogt
  • 1910 I–1911 I – C.J. Hambro
  • 1911 II–1912 I – Henrik Bergh
  • 1912 II–1914 I – Eyvind Getz
  • 1914 II – Jacob Riege
  • 1915 I–1917 I – Eyvind Getz
  • 1917 II – Chr. Erlandsen
  • 1918 I–II – C. Stub Holmboe
  • 1919 I–1920 I – Einar Walter Nansen
  • 1920 II – Otto Galtung
  • 1921 I–1923 I – Thorstein Diesen
  • 1923 II – Asbjørn Østberg
  • 1924 I–II – Jakob A. Rivertz
  • 1925 I – Realph Norland
  • 1925 II – Holger Ursin
  • 1926 I – Ranik Halle
  • 1926 II – Sven Moestue
  • 1927 I–II – Ole Andreas Bachke
  • 1928 I – Kjell Myklebust
  • 1928 II – Harald Børresen
  • 1929 I – Ludolf Bødtker Næss
  • 1929 II – Arne Kløvstad
  • 1930 I – Arne Rustung
  • 1930 II – Odd Clemetsen
  • 1931 I – Edvard Hambro
  • 1931 II – Petter A. Larsen
  • 1932 I – Sven N. Getz
 
  • 1932 II – Carl Christian Lous
  • 1933 I – Bailli Nilssen
  • 1933 II – Ivar Lunde
  • 1934 I–II – Reidar A. Marum
  • 1935 I – Sverre Lindqvist
  • 1935 II – Per Spieler
  • 1936 I – Sven Bergh
  • 1936 II – Leif B. Røsholdt
  • 1937 I – Knut Kobro
  • 1937 II – William Fischer
  • 1937 II – Håkon Stenstadvold
  • 1938 I – Synnøve Røhder
  • 1938 II–1939 I – Ludvig Brandtzæg
  • 1939 II–1940 I – Håkon Stenstadvold
  • 1945 II – Ole Gabriel Holtan
  • 1946 I – Svenn Stray
  • 1946 II – Bjørn Bjønseth
  • 1947 I – Gustav Iversen
  • 1947 II – Vidar Parmer
  • 1948 I – Christian Fredrik Borchgrevink
  • 1948 I – Elisabeth Schweigaard (Selmer)
  • 1948 II – Petter H. Thoen
  • 1948 II – Emil Eriksrud
  • 1949 I – Jens Hugo Trumpy
  • 1949 II – Kaare Wikborg
  • 1950 I – Olav Hestenes
  • 1950 II – Harald Ursin-Holm
  • 1951 I – Bjørn Tønder
  • 1951 II – Kai Wildhagen
  • 1952 I – Tor Magnus Bettum
  • 1952 II – Jan P. Syse
  • 1953 I – Sven-Einar Graarud
  • 1953 II – Paul Thyness
  • 1954 I – Knut-Wilhelm Bøckman
  • 1954 II – Holger Ursin
  • 1955 I – August Mauritzen
  • 1955 II – Trygve Jensen
  • 1956 I – Karl Ulrik Sanne
  • 1956 II – Harald Hauge
  • 1957 I – Sigmund Kjos
  • 1957 I – Francis Sejersted
  • 1957 II – Knut Bøckman
  • 1958 I – Lars Roar Langslet
  • 1958 II – Else Walstad (Syse)
  • 1959 I – Gunnar Vefling
  • 1959 II – Halvor Bache Halvorsen
 
  • 1960 I – Jon Erik Østby Hansen
  • 1960 II – Egil Alnæs
  • 1961 I – Jan Helge Jansen
  • 1961 II – Arild E. Aasbo
  • 1962 I – Ingvild Broch
  • 1962 II – Kjell Arne Reistad
  • 1963 I – Svein Frode Gustafson
  • 1963 II – Arne Alnæs
  • 1964 I – Erik Nessheim
  • 1964 II – Berit Diesen
  • 1965 I – Gunnar T. Johannessen
  • 1965 II – Anders C. Sjaastad
  • 1966 I – Gunnar Stavseth
  • 1966 II – Ole-Erik Yrvin
  • 1967 I – Halvor Stenstadvold
  • 1967 II – Gunnar Magnus
  • 1968 I – Karl-Erik Zachariassen
  • 1968 II – Øystein Josefsen
  • 1969 I – Erlend Rian
  • 1969 II – Arild O. Eidesen
  • 1970 I – Njål Moe
  • 1970 II – Ivar Glomstein
  • 1971 I – Olaf Stene
  • 1971 II – Elisabeth Steenstrup
  • 1972 I – Dag Kristian Mørland
  • 1972 II – John Arthur Lunde
  • 1973 I – Hans Kr. Lehmann
  • 1973 II – Gunnar Falck-Ytter
  • 1974 I – Per Pay Hodneland
  • 1974 II – Frode Helgerud
  • 1975 I – Jørn Johansen
  • 1975 II – Hjalmar Sørli
  • 1976 I – Carsten J. Bjerke
  • 1976 II – Heidi Larssen
  • 1977 I – Dag Tangen Olsen
  • 1977 II – Jørgen Høie
  • 1978 I – Siri Ellen Sletner
  • 1978 II – Arve Tunstad
  • 1979 I – Dag Danielsen
  • 1979 II – Ståle Gundhus
  • 1980 I – Pål Foss
  • 1980 II – Leif Villars-Dahl
  • 1981 I – Bjørn O. Øiulfstad
  • 1981 II – Ketil Aamodt
  • 1982 I – Hans Petter Hvile
  • 1982 II – Geir Langeland
 
  • 1983 I – Hugo Erikssen
  • 1983 II – Pål Ole Liabøtrø
  • 1984 I–II – Rolf Andersen
  • 1985 I – Yngve Foss
  • 1985 II – Erik Parmer
  • 1986 I – Anders Taraldset
  • 1986 II – Morten B. Henriksen
  • 1987 I – Øyvind Olsholt
  • 1987 II – Rune Roalkvam
  • 1988 I – Rita Kvivesen
  • 1988 II – Lasse Berntzen
  • 1989 I – Christian F. Nordlie
  • 1989 II – Teddy Kjendlie
  • 1990 I – Christian Hellevang
  • 1990 II – Ragnar Ytrehus
  • 1991 I – Egil Sundet
  • 1991 II – Øyvind Saatvedt
  • 1992 I – Sigurd Knudsen
  • 1992 II – Per Storberget
  • 1993 – Else Marie Brodshaug
  • 1994 I – Cathrine Neegaard
  • 1994 II – Kjartan Berland
  • 1995 I – Jo Haugen
  • 1995 II – Ove Klykken
  • 1996 I–II – Paul Aage Aasheim
  • 1997 I–II – Jon Anders Henriksen
  • 1997 I–II – Anita Leirvik
  • 1998 I–II – Jonny Arnesen
  • 1999 I–II – Hanne Kristine Skogan Mohus
  • 2001 I–II – Tor Kristian Oland
  • 2003 I–II – Glenn Hansen
  • 2004 I–II – Torgeir Tofte Jørgensen
  • 2005 I–II – Krister Øie Braute
  • 2006 I – Eva Kristin Pedersen
  • 2006 II – Øystein Sundelin
  • 2007 I–II – Anita Øy
  • 2008 I–II – Camilla Strandskog
  • 2009 I–II – Ida Berg-Johnsen
  • 2010 I–II – Ingvild Brox Kielland
  • 2010 II–2011 I – Mari O. Mamre
  • 2011 II – Therese Warud
  • 2011 II–2015 II Lars A. Madsen
  • 2016 I–nå Tina Alvær

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den Konservative Studenterforening». Universitetet i Oslo. 
  2. ^ a b «Ungdom datildags». Morgenbladet. 9. november 2007. 
  3. ^ «Ville redde konservatismen». Klassekampen. 10. november 2007. 
  4. ^ «Politikk som idékamp». NRK. 12. november 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]