Den europeiske unions byråer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lokaliseringen av EUs byråer

Den europeiske unions byråer er selvstendige organer som er opprettet for å bistå EUs institusjoner og medlemsland med bestemte juridiske, tekniske eller vitenskapelige oppgaver. Hovedkontorene er spredt rundt i EUs medlemsland. Norge deltok per 2017 i 31 av EUs byråer.[1][2]

Ulike typer byråer[rediger | rediger kilde]

Desentraliserte byråer[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen entydig definisjon av et desentralisert EU-byrå. De karakteriseres ved at de er regulert av EU-lovgivning (sekundær lovgivning), er en selvstendig juridisk person og ofte kan ta juridiske beslutninger med virkning for borgerne. Byråene er som regel finansiert over EUs budsjett, har hovedkontor i en av medlemsstatene og har finansiell og administrativ autonomi.[3]

De desentraliserte byråene bidrar til å gjennomføre EUs politikk. De støtter samarbeidet mellom EU og medlemslandenes regjeringer ved å samle den tekniske og spesialiserte tekniske ekspertise i EU-organene og de nasjonale myndighetene. De desentraliserte byråene opprettes for en ubestemt periode og plasseres over hele EU. [4]

I 2015 var det i EUs desentraliserte byråer ansatt 6 554 personer som var ca. 13 % av alle ansatte i EU. Kostnadene ved drift av byråene utgjorde 1,5 % av EUs samlede budsjett.[5]

Byråer for den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk[rediger | rediger kilde]

Det er opprettet byråer for å utføre spesifikke tekniske vitenskapelige og forvaltningsmessige oppgaver innenfor rammen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.[4]

Forvaltningsbyråer (Excecutive agencies)[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen oppretter forvaltningbyråer for en begrenset periode, for å ta seg av spesifikke oppgaver i forbindelse med EUs programmer.[4][6]

Euratoms agenturer og organer[rediger | rediger kilde]

Disse byråer skal bidra til å nå målene i traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom), det vil si arbeidet med å samordne nasjonale forskningsprogrammer for fredelig udnyttelse av atomenergi, skaffe kunnskap om samt infrastrukturer og finansiell støtte til atomenergi og sørge for en sikker og tilstrekkelig forsyning av atomkraft.[4]

Andre organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Det finnes også andre organer som er etableret som en del av EU-programmer eller offentlig-private partnerskap mellom Europakommisjonen og næringslivet.[4]

Liste over byråer[rediger | rediger kilde]

Byråene er markert med forskjellige farver etter hvilken av Den europeiske unions tre søyler de tilhørte før Lisboa-traktaten trådte i kraft:

██ De europeiske fellesskap (EF)

██ Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

██ Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)

# Norsk navn Navn på engelsk Forkortelse Hovedkontor Opprettet ved forordning Søyle Medlemmer og observatører
1 Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring European Centre for the Development of Vocational Training Cedefop Thessaloniki 1975 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Observatører: Island, Norge.[7]
2 Det europeiske institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkår European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions EUROFOUND Dublin 1975 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører: Island, Norge, Lichtenstein og Sveits (EFTA-landene).[8]
3 Det europeiske miljøbyrå European Environment Agency EEA København 1990 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, EØS-landene, Sveits, Tyrkia. Samarbeidende land: Bosnia-Hercegovina, Serbia, Albania, Nord-Makedonia, Montenegro, Kosovo.[9]
4 Det europeiske yrkesopplæringsinstituttet European Training Foundation ETF Torino 1993 * EF Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører fra partnerland.[10]
5 Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction EMCDDA Lisboa 1993 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet, Norge, Tyrkia.[11]
6 Det europeiske arbeidsmiljøorganet European Agency for Safety and Health at Work EU-OSHA Bilbao 1994 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS), Eurofound.[12]
7 EUs immaterialrettskontor European Union Intellectual Property Office EUIPO Alicante 1994 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet.[13]
8 Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer Translation Centre for the Bodies of the European Union CdT Luxembourg 1994 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet.[14]
9 Det europeiske legemiddelbyrå European Medicines Agency EMA Amsterdam 1995 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet, brukerorganisasjoner.[15]
10 Fellesskapets plantesortskontor Community Plant Variety Office CPVO Angers 1995 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.[16]
11 Den europeiske politienhet European Police Office Europol Haag 1998 x PSS Medlemmer: EUs medlemsland.[17]
12 EUs byrå for utdannelse innenfor rettshåndhevelse European Union Agency for Law Enforcement Training CEPOL Budapest 2000 x PSS Medlemmer: EUs medlemsland, med unntak for Danmark og Storbritannia. Samarbeid med Georgia, Island, Montenegro, Norge, Sveits og Tyrkia.[18][19]
13 Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier European Union Institute for Security Studies EUISS Paris 2001 FUSP Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Fagstyre.[20]
14 Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority EFSA Parma 2002 * EF Medlemmer av Advisory Forum:EUs medlemsland. Island, Norge. Observatører: Albania, Bosnia- Hercegovina, Europakommisjonen, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Sveits, Tyrkia.[21]
15 Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå European Maritime Safety Agency EMSA Lisboa 2002 * EF Medlemmer: EUs medlemsland. Europakommisjonen. Bransjeorganisasjoner. EFTA-landene (Island og Norge).[22]
16 Det europeiske satellittsenter European Union Satellite Centre SatCen Torrejón de Ardoz 2002 - FUSP Styres av EUs medlemsland gjennom EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske komité (PSC), operativt ledet av Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk)[23]
17 Eurojust European body for the enhancement of judicial co-operation Eurojust Haag 2002 x PSS Medlemmer: EUs medlemsland.[24]
18 Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå European Aviation Safety Agency EASA Köln 2003 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Island, Lichtenstein, Norge, Sveits. Observatører: Albania, Bosnia-Hercegovina, Georgia, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia. [25]
19 Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet European Network and Information Security Agency ENISA Heraklion 2004 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS).[26]
20 Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer European Centre for Disease Prevention and Control ECDC Stockholm 2004 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europaparlamentet, Europakommisjonen. Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS).[27]
21 Det europeiske GNSS-byrået European GNSS Agency GSA Praha 2004 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet (uten stemmerett), Norge (uten stemmerett).[28]
22 Den europeiske unions byrå for jernbane European Union Agency for Railways ERA Valenciennes/Lille 2004 * EF Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen. Norge (uten stemmerett).[29]
23 Det europeiske forsvarsbyrå European Defence Agency EDA Brussel 2004 - FUSP Medlemmer: EUs medlemsland med unntak for Danmark. Partneravtaler med Norge, Sveits, Serbia og Ukraina.[30]
24 Frontex European Border and Coast Guard Agency Frontex Warszawa 2005/2016[31] * EF Medlemmer:EUs medlemsland som også er medlemmer av Schengen-samarbeidet. Storbritannia. Island, Lichtenstein, Norge og Sveits (med begrenset stemmerett).[32]
25 Det europeiske fiskerikontrollbyrå European Fisheries Control Agency EFCA Vigo 2005 * EF Medlemmer:EUs medlemsland, Europakommisjonen.[33]
26 Det europeiske institutt for kjønnslikestilling European Institute for Gender Equality EIGE Vilnius 2006 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen.[34]
27 Det europeiske kjemikaliebyrå European Chemicals Agency ECHA Helsingfors 2007 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen, Europaparlamentet. Observatører: Island, Norge og Lichtenstein (EØS).[35]
28 Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter Fundamental Rights Agency FRA Wien 2007 * EF Medlemmer: EUs medlemsland, Europarådet, Europakommisjonen.[36]
29 Innovative Medicines Initiative[37][38] IMI Brussel 2007
30 Fusion for Energy (European Joint Undertaking for ITER and the Development of Fusion Energy)[39] F4E JU Barcelona 2007
31 SESAR Joing Undertaking (2004: Single European Sky ATM Research)[40] SESAR JU Brussel 2007
32 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi European Institute of Innovation and Technology EIT Budapest 2008 Medlemmer: EUs medlemsland, ekspertstyre utnevnes av Europakommisjonen.[41]
33 Clean Sky Joint Undertaking CLAN SKY JU Brussel 2008
34 New Energy World Joint Undertaking, Fuel cells & Hydrogen for Sustainability[42] FCH JU Brussel 2008
35 Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter Agency for the Cooperation of Energy Regulators ACER Ljubljana 2009 Medlemmer: EUs medlemsland (Board of Regulators).[43]
36 BEREC-kontoret BEREC Office,[44] (Body of European Regulators for Electronic Communications). BEREC Riga 2009 Medlemmer: EUs medlemsland, Europakommisjonen. Observatører (engelsk: «participants»): Albania, Bosnia-Hercegovina, Island, Kosovo, Liechtenstein, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge og Serbia.[45]
37 Eu-Lisa European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice (eu-LISA)[46] Eu-Lisa Tallin 2011 Medlemmer: EUs medlemsland. Observatører: Sveits, Norge, Island, Liechtenstein, Frontex, Europol, Eurojust.[47]
38 Det europeiske støttekontoret på asylfeltet[48] European Asylum Support Office EASO Valetta 2011 Medlemmer: EUs medlemsland med unntak for Danmark, Europakommisjonen. Observatører: Danmark, Island, Liechtenstein, Norge, Sveits, FNs menneskerettighetsråd.[49]
39 Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon[50] European Insurance and Occupational Pensions Authority EIOPA Frankfurt 2011 Medlemmer: EUs medlemsland. Observatører: Island, Liechtenstein, Norge, Europakommisjonen, EBA, EFTA Surveillance Authority, ESMA, ESRB. [51]
40 Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet[52] European Securities and Markets Authority ESMA Paris 2011 Medlemmer (Board of Supervisors): EUs medlemsland. Observatører: Island, Liechtenstein, Norge (EØS-land), Europakommisjonen, ESRB, EBA og EIOPA.[53]
41 Den europeiske banktilsynsmyndighet European Banking Authority EBA Paris 2011
42 Bio-Based Industries[54][55] BBI JU Brussel 2014
43 Shift2Rail[56] Shift2Rail JU Brussel 2014
44 Den felles krisehåndteringsmyndighet[57][58][59] Single Resolution Board SRB Brussel 2014
45 Electronic Components and Systems for European Leadership[60] ECSEL JU Brussel 2014
Vedtatte, ikke iverksatte byråer
# norsk navn på engelsk forkortelse hovedkontor opprettet ved forordning
46 Det europeiske statsadvokatembete European Public Prosecutor's Office EPPO Luxembourg 2017
47 Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå European Labour Authority ELA Bratislava 2019

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ regjeringen.no (7. juni 2017). «EU-byråer Norge deltar i». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 2. november 2019. 
  2. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  3. ^ «Definition and classification of "European Regulatory Agency"» (PDF). Den europeiske union. 2010. Besøkt 7. september 2019. 
  4. ^ a b c d e Anonymous (5. juli 2016). «Agenturer og andre EU-organer | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  5. ^ Union, Publications Office of the European (11. november 2015). «EU agencies working for you.». publications.europa.eu (engelsk). Besøkt 7. september 2019. 
  6. ^ regjeringen.no (7. juni 2017). «EU-byråer Norge deltar i». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. desember 2019. 
  7. ^ «Management Board members». Cedefop (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  8. ^ «Management Board». Eurofound (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  9. ^ «About Eionet». European Environment Agency (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  10. ^ Anonymous (16. juni 2016). «European Training Foundation (ETF)». European Union (engelsk). Besøkt 26. november 2019. 
  11. ^ «Countries | www.emcdda.europa.eu». www.emcdda.europa.eu. Besøkt 29. november 2019. 
  12. ^ «Composition of the Management Board - Safety and health at work - EU-OSHA». osha.europa.eu. Besøkt 26. november 2019. 
  13. ^ Anonymous (16. juni 2016). «European Union Intellectual Property Office (EUIPO)». European Union (engelsk). Besøkt 30. november 2019. 
  14. ^ Anonymous (16. juni 2016). «European Union Intellectual Property Office (EUIPO)». European Union (engelsk). Besøkt 30. november 2019. 
  15. ^ Anonymous (17. september 2018). «Management Board». European Medicines Agency (engelsk). Besøkt 1. desember 2019. 
  16. ^ «Administrative Council | CPVO». cpvo.europa.eu. Besøkt 2. desember 2019. 
  17. ^ «Member States». Europol (engelsk). Besøkt 2. desember 2019. 
  18. ^ «About us». CEPOL (engelsk). 23. mars 2013. Besøkt 4. desember 2019. 
  19. ^ «External partners». CEPOL (engelsk). 13. mai 2014. Besøkt 4. desember 2019. 
  20. ^ «Council Decision 2014/75/CFSP of 10 February 2014 on the European Union Institute for Security Studies». 32014D0075 (engelsk). 12. februar 2014. Besøkt 4. desember 2019. 
  21. ^ «Advisory Forum members and observers». European Food Safety Authority (engelsk). Besøkt 14. desember 2019. 
  22. ^ handelsdepartementet, Nærings-og (13. juni 2006). «Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)». 024081-130013 (norsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  23. ^ «Mission, users and partners». www.satcen.europa.eu (engelsk). Besøkt 5. desember 2019. 
  24. ^ «Velkommen til Eurojusts webside». eurojust.europa.eu. Besøkt 7. desember 2019. 
  25. ^ «EASA». EASA (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  26. ^ «Management Board». www.enisa.europa.eu (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  27. ^ «Management Board». European Centre for Disease Prevention and Control (engelsk). Besøkt 10. desember 2019. 
  28. ^ «Governance». www.gsa.europa.eu (engelsk). 20. august 2011. Besøkt 10. desember 2019. 
  29. ^ fpfis-admin (15. juni 2018). «Management Board». ERA (engelsk). Besøkt 11. desember 2019. 
  30. ^ «Member States». www.eda.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  31. ^ «Legal Basis». frontex.europa.eu. Besøkt 20. oktober 2019. 
  32. ^ «Management Board». frontex.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  33. ^ «Members | EFCA». www.efca.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  34. ^ «Management board». European Institute for Gender Equality (engelsk). Besøkt 12. desember 2019. 
  35. ^ «Management Board - ECHA». echa.europa.eu (engelsk). Besøkt 12. desember 2019. 
  36. ^ «Who we are». European Union Agency for Fundamental Rights (engelsk). 19. mars 2012. Besøkt 12. desember 2019. 
  37. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  38. ^ «History – the IMI story so far». IMI Innovative Medicines Initiative (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  39. ^ «Fusion For Energy - About F4E - Objectives». fusionforenergy.europa.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  40. ^ «SESAR Joint Undertaking | History». www.sesarju.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  41. ^ «EIT Governing Board». European Institute of Innovation & Technology (EIT) (engelsk). 31. januar 2014. Besøkt 12. desember 2019. 
  42. ^ «Who we are | www.fch.europa.eu». www.fch.europa.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  43. ^ «Members». www.acer.europa.eu. Besøkt 12. desember 2019. 
  44. ^ «Tasks and Mission». berec.europa.eu. Besøkt 11. august 2019. 
  45. ^ «Organisation». berec.europa.eu. Besøkt 13. desember 2019. 
  46. ^ «Pages - Home». www.eulisa.europa.eu. Besøkt 8. februar 2019. 
  47. ^ «Management Board». eu-Lisa. 2019. Besøkt 13. desember 2019. 
  48. ^ Utenriksdepartementet (26. april 2013). «Prop. 140 S (2012–2013)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  49. ^ «Management Board Members | EUROPEAN ASYLUM SUPPORT OFFICE». easo.europa.eu. Besøkt 13. desember 2019. 
  50. ^ «Nytt europeisk tilsynssystem - EIOPA». Regjeringen.no (norsk). 3. oktober 2012. Besøkt 21. oktober 2019. 
  51. ^ «EIOPA Board of Supervisors». eiopa.europa.eu. Besøkt 14. desember 2019. 
  52. ^ «Nytt europeisk tilsynssystem - ESMA». Regjeringen.no (norsk). 3. oktober 2012. Besøkt 21. oktober 2019. 
  53. ^ «Board of Supervisors and NCAs». www.esma.europa.eu. Besøkt 14. desember 2019. 
  54. ^ «Home | Bio-Based Industries - Public-Private Partnership». bbi-europe.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  55. ^ «EU Agencies Network | Extranet». euagencies.eu. Besøkt 10. november 2019. 
  56. ^ «History of the Initiative». Shift2Rail (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  57. ^ «Single resolution mechanism». European Commission - European Commission (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  58. ^ Anonymous (16. juni 2016). «Single Resolution Board (SRB) | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 10. november 2019. 
  59. ^ Europaportalen (12. mai 2014). «Tryggere banksektor i Europa». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. november 2019. 
  60. ^ «Shaping Digital Innovation | ECSEL Joint Undertaking». www.ecsel.eu. Besøkt 10. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]