Den europeiske unions byråer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lokaliseringen av EUs byråer

Den europeiske unions byråer er selvstendige organer som er opprettet for å bistå EUs institusjoner og medlemsland med bestemte juridiske, tekniske eller vitenskapelige oppgaver. Hovedkontorene er spredt rundt i EUs medlemsland.

Ulike typer byråer[rediger | rediger kilde]

Desentraliserte byråer[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen entydig definisjon av et desentralisert EU-byrå. De karakteriseres ved at de er regulert av EU-lovgivning (sekundær lovgivning), er en selvstendig juridisk person og ofte kan ta juridiske beslutninger med virkning for borgerne. Byråene er som regel finansiert over EUs budsjett, har hovedkontor i en av medlemsstatene og har finansiell og administrativ autonomi.[1]

De desentraliserte byråene bidrar til å gjennomføre EUs politikk. De støtter samarbeidet mellom EU og medlemslandenes regjeringer ved å samle den tekniske og spesialiserte tekniske ekspertise i EU-organene og de nasjonale myndighetene. De desentraliserte byråene opprettes for en ubestemt periode og plasseres over hele EU. [2]

I 2015 var det i EUs desentraliserte byråer ansatt 6 554 personer som var ca. 13 % av alle ansatte i EU. Kostnadene ved drift av byråene utgjorde 1,5 % av EUs samlede budsjett.[3]

Byråer for den felles sikkerhets- og forsvarspolitikk[rediger | rediger kilde]

Det er opprettet byråer for å utføre spesifikke tekniske vitenskapelige og forvaltningsmessige oppgaver innenfor rammen av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.[2]

Forvaltningsorganer (Excecutive agencies)[rediger | rediger kilde]

Europakommisjonen oppretter forvaltningsorganer for en begrenset periode, for å ta seg av spesifikke oppgaver i forbindelse med EUs programmer.[2]

Euratoms agenturer og organer[rediger | rediger kilde]

Disse byråer skal bidra til å nå målene i traktaten om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom), det vil si arbeidet med å samordne nasjonale forskningsprogrammer for fredelig udnyttelse av atomenergi, skaffe kunnskap om samt infrastrukturer og finansiell støtte til atomenergi og sørge for en sikker og tilstrekkelig forsyning av atomkraft.[2]

Andre organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Det finnes også andre organer som er etableret som en del av EU-programmer eller offentlig-private partnerskap mellem Europakommisjonen og næringslivet.[2]

Liste over byråer[rediger | rediger kilde]

Byråene er markert med forskjellige farver etter hvilken av de tre søyler de hørte til før Lisboa-traktaten trådte i kraft:

██ De europeiske fellesskap

██ Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

██ Det politi- og strafferettslige samarbeide

norsk navn på engelsk forkortelse hovedkontor opprettet ved forordning søyle
Det europeiske arbeidsmiljøorganet European Agency for Safety and Health at Work EU-OSHA Bilbao 1994 * EC
Det europeiske senter for utvikling av yrkesrettet opplæring European Centre for the Development of Vocational Training Cedefop Thessaloniki 1975 * EC
Det europeiske institutt til forbedring av leve- og arbeidsvilkår European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions EUROFOUND Dublin 1975 * EC
Det europeiske miljøbyrå European Environment Agency EEA København 1990 * EC
Det europeiske yrkesopplæringsinstituttet European Training Foundation ETF Torino 1993 * EC
Det europeiske overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction EMCDDA Lisboa 1993 * EC
Det europeiske legemiddelbyrå European Medicines Agency EMA Amsterdam 1995 * EC
EUs immaterialrettskontor European Union Intellectual Property Office EUIPO Alicante 1994 * EC
Fellesskapets plantesortskontor Community Plant Variety Office CPVO Angers 1995 * EC
Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer Translation Centre for the Bodies of the European Union CdT Luxembourg 1994 * EC
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority EFSA Parma 2002 * EC
Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå European Maritime Safety Agency EMSA Lisboa 2002 * EC
Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå European Aviation Safety Agency EASA Köln 2003 * EC
Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet European Network and Information Security Agency ENISA Heraklion 2004 * EC
Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer European Centre for Disease Prevention and Control ECDC Stockholm 2004 * EC
Det europeiske GNSS-byrået European GNSS Agency GSA Praha 2004 * EC
Den europeiske unions byrå for jernbane European Union Agency for Railways ERA Valenciennes/Lille 2004 * EC
Frontex European Border and Coast Guard Agency Frontex Warszawa 2005/2016[4] * EC
Det europeiske fiskerikontrollbyrå European Fisheries Control Agency EFCA Vigo 2005 * EC
Det europeiske kjemikaliebyrå European Chemicals Agency ECHA Helsingfors 2007 * EC
Det europeiske institutt for kjønnslikestilling European Institute for Gender Equality EIGE Vilnius 2006 * EC
Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter Fundamental Rights Agency FRA Wien 2007 * EC
Det europeiske forsvarsbyrå European Defence Agency EDA Brussel 2004 - CFSP
Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier European Union Institute for Security Studies EUISS Paris 2001 - CFSP
Den europeiske unions satelittsenter European Union Satellite Centre EUSC Torrejón de Ardoz 2002 - CFSP
Det europeiske politiakademi European Police College CEPOL Budapest 2001 x PJC
Den europeiske politienhet European Police Office Europol Haag 1998 x PJC
Eurojust European body for the enhancement of judicial co-operation Eurojust Haag 2002 x PJC
Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter Agency for the Cooperation of Energy Regulators ACER Ljubljana 2009
Det europeiske institutt for innovasjon og teknologi European Institute of Innovation and Technology EIT Budapest 2010
BEREC-kontoret BEREC Office,[5] (Body of European Regulators for Electronic Communications). BEREC Riga 2009
Eu-Lisa European Union Agency for the Operational Management of Large-Scale IT Systems in the Area of Freedom, Security and Justice (eu-LISA)[6] Eu-Lisa Tallin 2011
European Asylum Support Office EASO Malta 2011
European Insurance and Occupational Pensions Authority EIOPA Frankfurt 2011
European Securities and Markets Authority ESMA Paris 2011
Den europeiske banktilsynsmyndighet European Banking Authority EBA Paris 2011
Det europeiske arbeidsmarkedsbyrå European Labour Authority ELA Bratislava 2019

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Definition and classification of "European Regulatory Agency"» (PDF). Den europeiske union. 2010. Besøkt 7. september 2019. 
  2. ^ a b c d e Anonymous (5. juli 2016). «Agenturer og andre EU-organer | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  3. ^ Union, Publications Office of the European (11. november 2015). «EU agencies working for you.». publications.europa.eu (engelsk). Besøkt 7. september 2019. 
  4. ^ «Legal Basis». frontex.europa.eu. Besøkt 20. oktober 2019. 
  5. ^ «Tasks and Mission». berec.europa.eu. Besøkt 11. august 2019. 
  6. ^ «Pages - Home». www.eulisa.europa.eu. Besøkt 8. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]