Edvard Moser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Moser
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
Edvard Moser 2015.jpg
Edvard Moser 2015
Født27. april 1962 (56 år)
Ålesund
Ektefelle May-Britt Moser (1985–2016)
Utdannet ved University of Edinburgh, Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse universitetslærer, nevrolog, lege, psykolog
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Norges Tekniske Vitenskapsakademi
National Academy of Sciences
Academia Europaea
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014), Louisa Gross Horwitz-prisen (2013), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2013), Årets trønder (2014), Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (2014), Karl Spencer Lashley Award (2014), Perl-UNC Prize (2012), W. Alden Spencer Award (2005), Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2008)
InstitusjonerUniversitetet i Oslo
NTNU
Fagfeltnevrobiologi

Edvard Ingjald Moser (født 27. april 1962 i Ålesund) er en norsk psykolog, hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor han er instituttleder for Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.[1] Han er også nestleder for et av NTNUs sentre for fremragende forskning, Senter for nevrale nettverk, der hans tidligere ektefelle May-Britt Moser er senterleder.

Han delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 med May-Britt Moser og deres faglige mentor John O'Keefe, som startet forskningen de fikk prisen for.[2] I 2018 ble han utnevnt til storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kronberg, der Mosers foreldre vokste opp

Edvard Moser er sønn av orgelbyggeren Eduard Paul Moser (1928–2013) og Ingeborg Annamarie Herholz (1931–). Begge foreldrene innvandret fra Tyskland til Norge da de var tidlig i tyveårene i 1953 da faren sammen med kameraten Jakob Pieroth fikk jobb som orgelbygger ved Vestre orgelfabrikk. Planen var opprinnelig et kortere opphold i Norge, men de to kameratene likte seg så godt at de ble værende og senere etablerte eget orgelverksted sammen.[3] Eduard Moser var prestesønn fra Kronberg im Taunus, en småby rett utenfor Frankfurt, der Edvard Mosers farfar Eduard Moser (1900–1949) var luthersk sogneprest.[4][5] Moren var fra Essen, der Mosers morfar var en kjent slakter med egen forretning.[6][7][8] Foreldrene møttes i farens hjemby Kronberg som barn, dit moren var sendt av foreldrene som 11–12-åring som ledd i evakuering av barn for å unnslippe bombing av hjembyen.[9] Moser er et tysk topografisk navn for en som bor nær en mose. Farfaren Eduard Moser var opprinnelig fra Nassau, den navngivende byen i den tidligere suverene staten med samme navn, Hertugdømmet Nassau.[10]

Edvard Moser har skrevet om farens beslutning om å reise til Norge:

«Begge mine foreldre ønsket å ta utdannelse, men fikk ikke muligheten. I min fars familie var eldste sønn forventet å bli prest, i tråd med tradisjonen de siste seks eller syv generasjonene. Min far likte imidlertid å spille cello og ønsket å studere musikk. Etter krigen var det ikke penger til at han kunne ta en formell utdannelse, så i stedet lærte han et håndverk i Bonn, ved Klais Orgelbau, hvor han lærte å bygge kirkeorgler. Etter noen år kom han over en stillingsannonse fra en liten orgelfabrikk på en øy i havet vest for den norske kysten. Min far søkte jobben, fikk den og flyttet til Haramsøy i 1953.»[11]

Familien Moser bodde i Norge etterhvert i Hareid og siden i Ålesund.

Han er bror til Ingunn Moser, rektor ved VID vitenskapelige høgskole.[12][13]

Han var gift med May-Britt Moser fra 1985 til 2016, også hun professor i nevrovitenskap.[14]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Moser ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1990 og dr.philos. i 1995, og har i tillegg studert matematikk og statistikk.[15] Hans doktorgrad[16] i nevrofysiologi fra 1995 ved Universitetet i Oslo var veiledet av Per Andersen. I 1996 ble han førsteamanuensis i biologisk psykologi ved NTNU og i 1998 professor i nevrovitenskap. Han har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. Han har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2005 fikk han og hans daværende ektefelle, som da jobbet på Senter for hukommelsesbiologi (CBM), et gjennombrudd i sin forsking[17], da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle. Denne typen celler er viktig for stedsans og evne til å orientere oss i et landskap.[18] Denne forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen, og hvorfor minner om hendelser ofte involverer å få assosiasjoner til rom, gate eller landskap som minnet er forbundet med.[19]

I august 2018 offentliggjorde Moser og hans kolleger ved Kavli-instituttet at de har funnet noe som kan beskrives som tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker tidssansen gjennom opplevelser og minner.[20] Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Nature.[21]

SitatSubjektiv tid, eller opplevd tid, er evnen til å si hva som skjedde fra start til slutt. Nervecellene registrerer tid som har gått i form av rekkefølgen til ulike hendelser, sier Moser Sitat
– Edvard Moser[22]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2008 ble Moser, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Fernströms nordiske pris.[23] og i 2013 Louisa Gross Horwitz-prisen[24] og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning[25].

I 2014 ble han og May-Britt Moser tildelt Karl Spencer Lashley-prisen[26] og Körberprisen.[27]

Moser ble i 2014 valg inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.[28]

I 2014 ble han også tildelt Selskabet for Trondhjems Bys vels pris, sammen med sin ektefelle.[29] Samme år ble han tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).[30]

Han er æresprofessor ved University of Edinburgh.[31]

I 2015 ble han og May-Britt Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society.[32] Samme år ble de Årets Peer Gynt.[33]

I 2017 ble han valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i Klassen för medicinska vetenskaper.[34][35]

I mai 2017 blir han også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).[36]

Moser ble i 2018 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».[37]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Om Moser
  • Unni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Leaders», ntnu.edu, besøkt 14. desember 2013.
  2. ^ Pressemelding fra Nobel Prizes and Laureates
  3. ^ «Orgelskatt på fabrikkloft», Sunnmørsposten 21. februar 1994 s. 7
  4. ^ Ein Hoch auf die Heimat
  5. ^ Tirza Meyer: Ratten mit Hütchen. faz.net, 7. oktober 2014, lest 7. oktober 2014
  6. ^ Tirza Meyer: Ratten mit Hütchen. faz.net, 7. oktober 2014, lest 7. oktober 2014
  7. ^ http://www.smp.no/nyheter/article10203143.ece
  8. ^ http://www.dagbladet.no/2014/10/06/nyheter/forskning/nobelpris/nobelpris_i_medisin/may-britt_moser/35616764/
  9. ^ https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/edvard-moser/biographical/
  10. ^ Geschichte der Evangelischen Martin Luther Gemeinde Falkenstein/Ts
  11. ^ https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2014/edvard-moser/biographical/
  12. ^ Dødsannonse for Eduard Paul Moser i Kronberger Bote, 22. august 2013, s. 9
  13. ^ https://www.smp.no/nyheter/article10440878.ece
  14. ^ Furberg, Kristoffer (25. januar 2016). «Moser-paret skilles, men vil fortsatt forske sammen». Besøkt 9. august 2016. 
  15. ^ http://www.fens.org/People/Past/Moser-Edvard-I/
  16. ^ Moser, Edvard I. (9. desember 1995). Field potential changes in the dentate gyrus during spatial learning in the rat (Avhandling for dr. philos-grad). Oslo: Universitetet i Oslo. 
  17. ^ Torkel Hafting, Marianne Fyhn, Sturla Molden, May-Britt Moser, Edvard I. Moser Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. 11.08.2005 doi:10.1038/nature03721
  18. ^ morgenbladet.no Knekker hjernens koder 21.11.2008
  19. ^ nature.com Neuroscience: Brains of Norway Nature News Feature 06.10.2014
  20. ^ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. Besøkt 30. august 2018. 
  21. ^ Tsao, Albert; Sugar, Jørgen; Lu, Li; Wang, Cheng; Knierim, James J.; Moser, May-Britt; Moser, Edvard I. (29. august 2018). «Integrating time from experience in the lateral entorhinal cortex». Nature (engelsk). ISSN 0028-0836. doi:10.1038/s41586-018-0459-6. Besøkt 30. august 2018. 
  22. ^ NTB (30. august 2018). «Moser kan ha funnet tidssansen». universitetsavisa.no. 
  23. ^ Prisforelesning ved Fernströmprisen Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. 2008
  24. ^ «Ny fjær i hatten for Moser og Moser», universitetsavisa.no, 6. desember 2013, besøkt 14. desember 2013.
  25. ^ «Den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1980-2013», nansenfondet.no, besøkt 14. desember 2013.
  26. ^ Edvard and May-Britt Moser receive the 2014 Karl Spencer Lashley Award 17.03.2014
  27. ^ «Ny prestisjepris til ekteparet Moser», NRK Trøndelag, 22. mai 2014.
  28. ^ «National Academy of Sciences Members and Foreign Associates Elected» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., nasonline.org, 29. april 2014, besøkt 30. april 2014.
  29. ^ NRKs informasjon om prisen
  30. ^ NTVAs informasjon om æresmedlemskapet Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  31. ^ University of Edinburghs informasjon om æresprofessoratet
  32. ^ N.N. (27. april 2015) «I samme klubb som Benjamin Franklin». I: Universitetsavisa
  33. ^ Furberg, Kristoffer (23. mars 2015) «Moserparet får Peer Gynt-prisen». I: Universitetsavisa
  34. ^ Midling, Anne S. (23. januar 2017): «Edvard og May-Britt Moser valgt inn i svensk vitenskapsakademi». I: Gemini.no
  35. ^ Vetenskapsakademiens informasjon om nye, utenlandske medlemmer
  36. ^ [UiB om de nye æresdoktorene]
  37. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 21. februar 2018. Lest 21. februar 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]