May-Britt Moser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
May-Britt Moser Nobelprisen i fysiologi eller medisin
May-Britt Moser 01.jpg
Født4. jan. 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
FosnavågRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, hjerneforsker, psykologRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Cand.psychol.Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of Edinburgh, Universitetet i Oslo (–1995)[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Edvard Moser (1985–2016)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Academia Europaea (2011–), National Academy of Sciences (2014–), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, American Philosophical Society, Deutsche Akademie der Naturforscher LeopoldinaRediger på Wikidata
Utmerkelser
12 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014)[5][6], Louisa Gross Horwitz-prisen (2013), Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (2013), Årets trønder (2014), Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (2014), Karl Spencer Lashley Award (2014), Perl-UNC Prize (2012), W. Alden Spencer Award (2005), Eric K. Fernströms Nordiska Pris (2008)[7], Prix Liliane-Bettencourt pour les sciences du vivant (2006), Louis-Jeantet Prize for Medicine (2011)[8], Erna Hamburger Prize (2016)Rediger på Wikidata
ArbeidsstedNTNU, Universitetet i OsloRediger på Wikidata
FagfeltNevrovitenskap
May-Britt Moser på Commons

May-Britt Moser (født Andreassen 4. januar 1963 i Fosnavåg)[9] er en norsk psykolog, hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og nobelprisvinner i medisin.[10]

Sammen med sin tidligere ektemann Edvard Moser bygget hun opp Moser-miljøet ved NTNU fra 1996. Begge ble samme år førsteamanuenser i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og etablerte og ledet der et eget hjerneforskningslaboratorium. Hun ble professor i nevrovitenskap i 2000. I 2002 ble Moser-miljøet gitt status som senter for fremragende forskning og har siden vært organisert i flere selvstendige enheter. May-Britt Moser er fra 2012 leder for Senter for nevrale nettverk, et forskningsrådsfinansiert senter for fremragende forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.[11] Hun er også faglig instituttleder ved Kavliinstituttet for nevrovitenskap.[12][13]

I 2014 mottok hun nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Edvard Moser og John O'Keefe.[14] I 2018 ble hun tildelt storkors av St. Olavs Orden for sin forskning.

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Moser er utdannet psykolog (cand.psychol.) ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og tok doktorgraden i nevrofysiologi ved Det medisinske fakultet ved samme universitet i 1995. Doktorgraden var veiledet av Per Andersen.[15] I 1996 ble hun førsteamanuensis i biologisk psykologi ved Institutt for psykologi ved NTNU og i 2000 professor i nevrovitenskap ved samme institutt. Hennes og ektemannen Edvard Mosers forskergruppe ved instituttet ble gitt status som senter for fremragende forskning i 2002.[16]

Hun har særlig bidratt innen studiet av hippocampus, med særlig vekt på hukommelse og evne til romlig orientering. I 2005 fikk hun og hennes daværende ektemann, Edvard Moser, et gjennombrudd i forskingen, da de påviste en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt gittercelle.[17] Edvard Moser arbeidet da på Senter for hukommelsesbiologi (CBM). Gittercellene er viktige for stedsans og for evnen til å orientere seg i et landskap.[18] Forskningen kan bidra til å forklare hvordan hukommelse skapes i hjernen og hvorfor minner om hendelser ofte kan gi assosiasjoner til rom, gater eller landskap som minnet er forbundet med.[19]

I 2010 ble hun tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).[20] «ERC Advanced Grant tildeles etablerte forskere i verdensklasse. Forskeren må ha en fremragende «Ten-years track record», det vil si ti års dokumentert forskningsarbeid, og en veldokumentert lederprofil» (sitat: Forskningsrådet).[21]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Moser har vunnet internasjonale priser for sin forskning. I 2008 ble hun tildelt Fernströms nordiske pris. Hun ble i 2013 tildelt Louisa Gross Horwitz-prisen[22] og Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning.[23] I 2014 ble hun tildelt Karl Spencer Lashley-prisen[24] og Körberprisen.[25]

I 2014 ble Moser den første norske kvinnen til å bli valgt inn som foreign associate i det amerikanske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences.[26] Hun er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[27]

I 2014 ble hun sammen med Edvard Moser og amerikaneren John O'Keefe tildelt nobelprisen i medisin for oppdagelse av celler som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen.[28] I et intervju etter kunngjøringen av prisen benyttet hun anledningen til å takke sine kollegaer og NTNU for den hjelpen de har gitt henne og ektemannen siden de begynte å jobbe der i 1996.[29]

I 2014 ble hun også, sammen med sin daværende ektefelle, tildelt Karl Spencer Lashley-prisen,[30] Körber European Science Prize,[31] og Selskabet for Trondhjems Bys Vels pris.[32]. Hun ble også tildelt æresmedlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)[33]

Hun har også fått pris for sitt lederskap. I 2013 mottok hun Madame Beyer-prisen som årets kvinnelige leder «for å ha oppnådd resultater som gagner næringslivet i regionen». Prisen deles ut årlig av Sparebank1 SMN og Næringsforeningen i Trondheimsregionen.[34]

I 2015 ble hun og Edvard Moser innvalgt som medlemmer i American Philosophical Society.[35] Samme år ble de Årets Peer Gynt.[36]

I 2017 ble hun valgt inn i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien, i «Klassen för medicinska vetenskaper».[37][38]

I mai 2017 ble hun også utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen (UiB).[39]

Moser ble i 2018 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «særlig fremragende innsats innen nevrovitenskapelig forskning».[40]

I 2020 ble hun tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn. Medaljen deles ut på DKNVS' høytidsdag 28. februar 2020.[41]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var gift med professor i nevrovitenskap Edvard Moser fram til 2016.[42] De har to barn.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Om Moser
  • Unni Eikeseth Jakten på stedsansen Hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter Vigmostad Bjørke 2018 ISBN 9788241912375

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000030154, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID May-Britt_Moser[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moser-may-britt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ntnu.edu, besøkt 13. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.med.lu.se, besøkt 8. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.jeantet.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Moltu, Per-Ståle; Kvalsund, Roger Sindre; Kvalsvik, Kåre K.; Aasen, Guri (2012). Herøyboka: heimar og folk. Band 3: Skorpa, Nerlandsøya og Fosnavåg (utafor Skaret). Herøy sogelag. s. 476. ISBN 9788299009195. 
  10. ^ tidslinje for Mosers yrkeskarriere
  11. ^ «Leaders», ntnu.edu, besøkt 14. desember 2013.
  12. ^ «Universitetsavisa.no om nye instituttledere, juni 2017». Arkivert fra originalen 4. februar 2018. Besøkt 29. august 2017. 
  13. ^ Rannveig Tellemand Storeng er administrativ instituttleder
  14. ^ Pressemelding fra Nobel Prizes and Laureates
  15. ^ Moser, May-Britt (9. desember 1995). Structural correlates of spatial learning in the hippocampus of adult rats (Avhandling for dr. philos-grad). Oslo: Universitetet i Oslo. 
  16. ^ Adresseavisen. 13. juni 2002. 
  17. ^ Torkel Hafting, Marianne Fyhn, Sturla Molden, May-Britt Moser, Edvard I. Moser Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. 11.08.2005 doi:10.1038/nature03721
  18. ^ morgenbladet.no Knekker hjernens koder 21.11.2008
  19. ^ nature.com Neuroscience: Brains of Norway Nature News Feature 06.10.2014
  20. ^ Oksholen, Tore (1. desember 2010). «EU-stipend til Moser». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 12. mars 2019. 
  21. ^ «ERC-millioner til tre norske forskere - Norges forskningsråd». www.forskningsradet.no. Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. mars 2019. 
  22. ^ «Ny fjær i hatten for Moser og Moser» Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine., universitetsavisa.no, 6. desember 2013, besøkt 14. desember 2013.
  23. ^ «Den matematisk-naturvitenskapelige klasse 1980-2013», nansenfondet.no, besøkt 14. desember 2013.
  24. ^ Edvard and May-Britt Moser receive the 2014 Karl Spencer Lashley Award Arkivert 19. mars 2014 hos Wayback Machine. 17.03.2014
  25. ^ «Ny prestisjepris til ekteparet Moser», NRK Trøndelag, 22. mai 2014.
  26. ^ «National Academy of Sciences Members and Foreign Associates Elected» Arkivert 25. mai 2014 hos Wayback Machine., nasonline.org, 29. april 2014, besøkt 30. april 2014.
  27. ^ Gruppe IV Generell biologi. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs hjemmeside, besøkt 6. oktober 2014 Arkivert 10. desember 2014 hos Wayback Machine.
  28. ^ The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2014. Pressmeddelande. Nobelprisenes hjemmeside, 6. oktober 2014. På svensk, besøkt 6. oktober 2014.
  29. ^ Aftenposten (6. oktober 2014). «Se den elleville feiringen». 
  30. ^ «American Philosophical Societys informasjon om tildelingen». Arkivert fra originalen 13. november 2015. Besøkt 18. mars 2015. 
  31. ^ http://www.koerber-stiftung.de/nc/wissenschaft/koerber-preis-fuer-die-europaeische-wissenschaft/presse/pressemeldungen/presse-details-koerber-preis/artikel/the-brains-navigation-system.html?cHash=5c12f2b5f7466c4abe2cbd1edf9b21c8&sword_list%5B0%5D=maybritt[død lenke] Körberstiftelsens informasjon om tildelingen]
  32. ^ NRKs informasjon om prisen
  33. ^ NTVAs informasjon om æresmedlemskapet Arkivert 20. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  34. ^ Skybakmoen, Jonas (2013) «Så glad ble hjerneforskeren». Adressa.no 18. september 2013
  35. ^ «N.N. (27. april 2015) «I samme klubb som Benjamin Franklin». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 28. april 2015. 
  36. ^ «Furberg, Kristoffer (23. mars 2015) «Moserparet får Peer Gynt-prisen». I: Universitetsavisa». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 24. mars 2015. 
  37. ^ Midling, Anne S. (23. januar 2017): «Edvard og May-Britt Moser valgt inn i svensk vitenskapsakademi». I: Gemini.no
  38. ^ «Vetenskapsakademiens informasjon om nye, utenlandske medlemmer». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 26. januar 2017. 
  39. ^ [UiB om de nye æresdoktorene]
  40. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 21. februar 2018. Lest 21. februar 2018.
  41. ^ «Gunnerusmedaljen | DKNVS». Besøkt 8. januar 2020. 
  42. ^ Furberg, Kristoffer (25. januar 2016). «Moser-paret skilles, men vil fortsatt forske sammen». Arkivert fra originalen 21. april 2016. Besøkt 9. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Scholia har en profil for May-Britt Moser (Q6796222).
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=May-Britt_Moser&oldid=23400748»