Den økonomiske og monetære union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over land som deltar i ØMU, deltakerlandene med blå farge, land som har opsjon på å stå utenfor i gult og rødt, mens resterende EU-land i brunt
Eurosedler

Den økonomiske og monetære union (ØMU) (engelsk: Economic and Monetary Union (EMU)) er en økonomisk og valutamessig union i EU. Den har som mål å skape en enhetlig økonomisk politikk for hele EU. ØMU omfatter en felles valuta (euro) og har et felles system av sentralbanker. Sentralt i dette systemet er Den europeiske sentralbank.

ØMU omfatter (per 2018) 19 av EUs 28 medlemsstater. Disse landene utgjør euroområdet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det europeiske råd bekreftet i 1988 målsettingen om gradvis å skape en økonomisk union. Det nedsatte en komité under ledelse av Europakommisjonens leder, Jacques Delors. Komiteen foreslo å innføre en økonomisk union i tre faser.

ØMU ble vedtatt som del av Maastricht-traktaten og ble siden del av Lisboa-traktaten.

Innføring i tre faser[rediger | rediger kilde]

ØMU ble innført i tre faser. Den første fra 1. juli 1990 inneholdt fri bevegelighet for kapitaltransaksjoner, økt samarbeid mellom sentralbankene. fri anvendelse av ECU, euroens forløper og forbedring av den økonomiske konvergens.[1]

Fase 2 som gjaldt fra 1. januar 1994, omfattet opprettelse av Det europeiske monetære institutt (EMI), forbud mot sentralbankenes kredittgivning til offentlig sektor, økt samordning av pengepolitikken, styrkelse av den økonomiske konvergens, prosess for å oppnå selvstendighet for de nasjonale sentralbankene og forberedelser til tredje fase.[1]

Den tredje fase, fra 1. januar 1999, inneholdt en ugjenkallelig fastlåsing av vekslingskursene, innføring av euroen, det europeiske system av sentralbanker overtar gjennomføringen av den felles pengepolitikk, EUs interne valutakursmekanisme ERM2, settes i kraft, og endelig ble stabilitets- og vekstpakten satt i kraft.[1]

EU-land utenfor ØMU[rediger | rediger kilde]

Sverige, Danmark, Storbritannia og medlemsland i Sentral- og Øst-Europa er utenfor ØMU. Sverige og Storbritannia har inflasjonsmål og flytende valutakurser, og har dermed styring over hjemlig pengepolitikk gjennom landenes sentralbanker, mens Danmark har fast valutakurs mot euroen og har dermed i praksis satt ut pengepolitikken til Den europeiske sentralbanken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Bank, European Central. «Den Økonomiske og Monetære Union». European Central Bank (dansk). Besøkt 20. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]