Horisont 2020
| Horisont 2020 | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 2014[1] | ||
| Nettsted | ec.europa.eu (en) | ||
| Opphørt | 2020[1] | ||
Horisont 2020 var EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, for perioden på sju år fra 1. januar 2014 til 31. desember 2020. Programmet hadde et budsjett på 80 milliarder euro, som var det tredje største i EU, etter landbruks- og regionpolitikken.[2][3][4]
Europeiske stats- og regjeringssjefer ba i 2011 Europakommisjonen om å sammenbinde alle EUs tidligere forsknings- og innovasjonsfond til et felles strategisk rammeverk. Kommisjonen lanserte deretter prosjektet Horisont 2020, som fikk tilslutning fra Europaparlamentet.[5][3][2]
Fondet finansierte prosjekter etter søknad. Horisont 2020 satte såkalt Åpen tilgang som betingelse for tildeling av midler. Horisont Europa er planlagt som en etterfølger til Horisont 2020.[6]
Formål og innhold[rediger | rediger kilde]
Formålet med opprettelsen av Horisont 2020 var å sikre at Europa skulle stå for forskning i verdensklasse, å fjerne barrièrer for innovasjon og for å gjøre det enklere for almenheten og den private sektor å arbeide samme for innovasjon.[3]
Horisont 2020 besto av tre hoveddeler:
- Fremragende forskning, med vekt på:
- støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC)
- utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer
- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie Actions
- fremtidige og fremvoksende teknologier
- Industrielt lederskap, med vekt på
- strategiske investeringer i nåværende og fremtidige muliggjørende og industrielle teknologier og tjenester, med særlig støtte til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, nanoteknologi, avanserte materialer, bioteknologi, avanserte produksjonsprosesser og romfart
- å lette tilgangen til risikokapital
- støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial i hele EU
- Forskning knyttet til store samfunnsutfordringer, med vekt på
- helse, demografiske endringer og velferd
- matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
- sikker, ren og effektiv energi
- smart, grønn og integrert transport
- klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
- sikre samfunn - beskyttelse av Europa og dets borgeres sikkerhet og frihet
- Europa i en verden i endring - inkluderende, innovative og reflekterende samfunn.
Deltakelse utenfor EU[rediger | rediger kilde]
I tillegg til EUs medlemsstater har 16 land vært tilknyttet Horisont 2020: Albania, Armenia, Bosnia-Hercegovina, Færøyene, Nord-Makedonia, Georgia, Island, Israel, Moldova, Montenegro, Norge, Serbia, Sveits, Tunisia, Tyrkia og Ukraina.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b research-and-innovation.ec.europa.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunnskapsdepartementet (18. november 2013). «Lanseringskonferanse: Horisont 2020». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 2. juli 2020.
- ^ a b c «Horizon 2020». Horizon 2020 - European Commission (engelsk). Besøkt 2. juli 2020.
- ^ regjeringen.no (8. august 2018). «Norges forskningssamarbeid med EU». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. august 2020.
- ^ poliahu (3. desember 2013). «History of Horizon 2020». Horizon 2020 - European Commission (engelsk). Besøkt 2. juli 2020.
- ^ «Guidelines to the Rules on Open Access to Scientific Publications and Open Access to Research Data in Horizon 2020» (PDF). Europakommisjonen. 2017. Besøkt 2. juli 2020.
- ^ «Associated Countries» (PDF). Europakommisjonen. 2019. Besøkt 2. juli 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Horizon 2020 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
