Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter
Agentur für die Zusammenarbeit der Energieregulierungsbehörden Logo.svg
TypeEU-byrå
Stiftet13. juli 2009[1]
HovedkontorLjubljana
Ansatte125 (2018)[2]
Nettstedhttps://www.acer.europa.eu/

Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (engelsk: Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER) er et EU-byrå med hovedkontor i Ljubljana. ACER gir råd til landene som omfattes av energifellesskapet, og skal sørge for at reglene praktiseres likt[3].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Byrået fremmer samarbeid mellom EU-statenes energireguleringsmyndigheter, og sikrer at det innenfor rammene av EUs energipolitiske mål oppnås markedsintegrasjon og harmonisering av regelgrunnlaget. Byråets mål er et konkurranseeffektivt, bærekraftig, sikkert og transparent indre marked for energi i EU.[4][5]

Byrået ble etablert ved forordning 13. juli 2009 og startet sin virksomhet i 2011. Det er besluttet at også Norge skal slutte seg til byrået.[5][6][7] Byrået har sin base i Ljubljana i Slovenia[8][9]

Byrået lager ikke egne regler, men skal tolke regelverket for kraftmarkedene og lage retningslinjer. Dersom det er uenighet mellom land om hvordan reglene skal tolkes, skal ACER kunne fatte vedtak. ACER skal sikre like spilleregler for alle slik at ikke store land kjører over små land.[10]

ACER gir råd til EU om hvilke kabelprosjekter som bør prioriteres og gis støtte til, men ingen EU-organer har myndighet til å gi konsesjon til bygging av kabler. Hvert enkelt medlemsland bestemmer dette selv. [11]

Norge sin tilslutning til ACER[rediger | rediger kilde]

Norge har vært involvert i EUs felles energipolitikk i over 20 år gjennom EØS-avtalen[12]. Stortinget vedtok norsk tilslutning til ACER i mars 2018. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har reguleringsmyndigheten, og norsk deltakelse skjer som en del av EØS-avtalen[13].

ACER-avtalen sikrer at det ikke blir private kraftkabler ut av Norge og at alle utenlandskabler skal driftes og eies av Statnett. Norske myndigheter bestemmer selv om Norge skal bygge nye utenlandskabler gjennom nasjonal konsesjon. På grunn av at Norge ikke er EU-medlem har landet kun mulighet for observatørstatus i ACER sitt styre, ikke stemmerett[14]. Problemet knyttet til myndighetsoverføring er at ACER kan fatte bindende vedtak[15]. Vedtakene skjer dersom de nasjonale regulatorene er uenige om spørsmål knyttet til grensekryssende infrastruktur, eller dersom det er ønske om at ACER skal fatte vedtak.

Norge har fått to tilpasninger som er relevant for spørsmålet om myndighetsoverføring[16]:

  • EFTAs overvåkingsorgan (ESA) får myndighet til å fatte vedtak som gjelder EØS/EFTA-land. ESAs vedtak skal baseres på et utkast fra ACER. ESA fastsetter deretter en frist for når den norske regulatoren (Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE) må komme med sine synspunkt. NVE kan be ESA om å vurdere vedtaket på nytt. ESA skal da videresende denne anmodningen til ACER, som skal overveie å utarbeide et nytt utkast. Det nye utkastet skal deretter sendes ESA.
  • Alle vedtak utarbeidet av ACER og fattet av ESA, skal kun være rettet mot den nasjonale regulatoren (NVE).

Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Landet har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2, gass og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Flyten i kablene styres av strømprisen i hver ende – altså prisen på produktet. Slik vil det fortsatt være. Nye kabler påvirker strømprisene med rundt 10 % ifølge Statnett[17]. Hensikten med utbyggingen av disse er først og fremst å gi jevnere priser over tid. NVE har tidligere beregnet at uten kablene ville strømprisen i Norge vært to-tre ganger dyrere om vinteren. ACER styrer verken priser eller kabler[18].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ eur-lex.europa.eu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://www.acer.europa.eu/Official_documents/Acts_of_the_Agency/Publication/Consolidated%20Annual%20Activity%20Report%20-%20Year%202019.pdf.
  3. ^ «11 punkter om ACER og EUs tredje energimarkedspakke». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  4. ^ «ACER: Agenturet (dansk)». Arkivert fra originalen 16. mai 2019. Besøkt 3. februar 2018. 
  5. ^ a b Union, Publications Office of the European (11. november 2015). «EU agencies working for you.». op.europa.eu (engelsk). Besøkt 2. november 2020. 
  6. ^ VG: ACER-striden avgjort - Norge blir med i omstridt EU-avtale
  7. ^ NRK: Lar seg ikke skremme av Acer
  8. ^ «Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER». VG Nett. 12.12.2021. 
  9. ^ «About ACER». Besøkt 12.12.2021. 
  10. ^ «6 ting du må vite om ACER». www.nho.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  11. ^ «Spørsmål og svar om Acer og europeisk energisamarbeid». www.energinorge.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  12. ^ «EUs tredje energimarkedspakke (ACER)». Arbeiderpartiet. Besøkt 4. september 2022. 
  13. ^ Jevnaker, Torbjørg (3. januar 2022). «ACER – EUs energibyrå». Store norske leksikon. Besøkt 4. september 2022. 
  14. ^ Jevnaker, Torbjørg (3. januar 2022). «ACER – EUs energibyrå». Store norske leksikon. Besøkt 4. september 2022. 
  15. ^ «Norge har kjøpt ny EU-energipakke - LO». web.archive.org. 27. oktober 2018. Besøkt 4. september 2022. 
  16. ^ https://eur-lex.europa.eu/resource.html?uri=cellar:665847fd-fff9-11e6-8a35-01aa75ed71a1.0002.02/DOC_1&format=PDF
  17. ^ «Nye kabler utgjør kun rundt 10% av de høye strømprisene». Statnett (norsk). Besøkt 4. september 2022. 
  18. ^ «Spørsmål og svar om Acer og europeisk energisamarbeid». www.energinorge.no (norsk). Besøkt 4. september 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]