Maastricht-traktaten

Den europeiske unions traktater
Maastricht-traktaten
Traktaten om Den europeiske union
Utformet av Undertegnet i Depositarie	medlemslandene Maastricht, Nederland Italias regjering
Offentliggjort i Celexnummer	EFT C 191 1992 `11992M^[1]`
Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse	ja, med direkte effekt 7. februar 1992 1. november 1993
Merknader Parlamentet	EFT C 125 1992
Annen lovgivning Endrer Endret gjennom Utgjør en del av	TEUV-traktaten Euratom-traktaten EKSF-traktaten Lisboa-traktaten Nice-traktaten Amsterdam-traktaten tilslutningstraktater primærretten
Status: Endret europarett

Komplekset hvor Maastricht-traktaten ble undertegnet

Foto: Julian Ilcheff Borissoff

Maastricht-traktaten eller Traktat om Den europeiske union ble undertegnet i Maastricht i Nederland 7. februar 1992 av medlemmene av De europeiske fellesskap (EF). Den trådte i kraft 1. november 1993 og opprettet Den europeiske union (EU). Gjennom traktaten fikk EU også en ombudsmann. Traktaten ble utformet under et møte som ble holdt i samme by fra 9. til 10 desember 1991.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Begrepet Den europeiske union ble skapt gjennom Maastricht-traktaten (Unionstraktaten). I TEU art. 1 står det: «Ved denne traktat oppretter De høye traktatparter seg imellom en europeisk union, heretter kalt Unionen. Denne traktat utgjør en ny etappe i prosessen for å skape en stadig nærmere sammenslutning mellom det europeiske folk, hvor avgjørelser skal tas så åpent som mulig og så nære borgerne som mulig»

Det står videre at Unionen skal grunnlegges på EF og den politikk og det samarbeide som etableres gjennom unionstraktaten, dvs. en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Unionen skal ha felles institusjonell ramme, dvs. at de fem institusjonene dels skal utøve sin myndighet innenfor EF og dels i henhold til bestemmelsene i Unionstraktaten. EF-institusjonene er altså samtidig å betrakte som Unionens institusjoner. Unionstrakaten oppretter ingen egen unionsinstitusjoner. På toppen av Unionen finner man igjen Det Europeiske Rådet. Det blir institusjonenes oppgave å finne ut i henhold til hvilke traktater de i ethvert tilfelle utøver sin myndighet.

Mens EF var bygget opp på «fellesskapsmodellen», er Unionen basert på den vanlige folkerettslige modell, hvor det ikke finnes slike føderative elementer som preger EF. Unionstraktaten bygger på enstemmighet mellom medlemsstatene om samtlige av disse skal bli rettslige bundet, og inneholder heller ingen lovgivningsmekanisme som tilsvarer den man finner i EF. Rettslig sett er det derfor mer treffende å si at EU består av to pilarer, nemlig EF og Unionstraktaten.

Etter at Maastricht-traktaten trådte i kraft 1. november 1993 består EU av tre hovedkomponenter, ofte kalt søyler.

Søyle 1 er de tre europeiske fellesskap, nemlig Kull- og Stål- Fellesskapet, Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM), og samarbeidet basert på Romatraktaten. Disse betegnes nå som EF (Det europeiske fellesskap) mot tidligere EØF.