Maastricht-traktaten
 Den europeiske unions traktater |
|
| Maastricht-traktaten | |
| Traktaten om Den europeiske union | |
| Utformet av Undertegnet i Depositarie |
medlemslandene Maastricht, Nederland Italias regjering |
| Offentliggjort i Celexnummer |
EFT C 191 199211992M[1] |
| Juridisk bindende Undertegnet Ikrafttredelse |
ja, med direkte effekt 7. februar 1992 1. november 1993 |
| Merknader Parlamentet |
EFT C 125 1992 |
| Annen lovgivning Endrer Endret gjennom Utgjør en del av |
EUF-traktaten Euratom-traktaten EKSF-traktaten Lisboa-traktaten Nice-traktaten Amsterdam-traktaten tilslutningstraktater primærretten |
| Status: Endret europarett | |
Maastricht-traktaten eller Traktat om Den europeiske union ble undertegnet i Maastricht i Nederland 7. februar 1992 av medlemmene av De europeiske fellesskap (EF). Den trådte i kraft 1. november 1993 og opprettet Den europeiske union (EU). Gjennom traktaten fikk EU også en ombudsmann.
Begrepet Den europeiske union ble skapt gjennom Maastricht-traktaten (Unionstraktaten). I TEU art. 1 står det: «Ved denne traktat oppretter De høye traktatparter seg imellom en europeisk union, heretter kalt Unionen. Denne traktat utgjør en ny etappe i prosessen for å skape en stadig nærmere sammenslutning mellom det europeiske folk, hvor avgjørelser skal tas så åpent som mulig og så nære borgerne som mulig»
Det står videre at Unionen skal grunnlegges på EF og den politikk og det samarbeide som etableres gjennom unionstraktaten, dvs. en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Unionen skal ha felles institusjonell ramme, dvs. at de fem institusjonene dels skal utøve sin myndighet innenfor EF og dels i henhold til bestemmelsene i Unionstraktaten. EF-institusjonene er altså samtidig å betrakte som Unionens institusjoner. Unionstrakaten oppretter ingen egen unionsinstitusjoner. På toppen av Unionen finner man igjen Det Europeiske Rådet. Det blir institusjonenes oppgave å finne ut i henhold til hvilke traktater de i ethvert tilfelle utøver sin myndighet.
Mens EF var bygget opp på «fellesskapsmodellen», er Unionen basert på den vanlige folkerettslige modell, hvor det ikke finnes slike føderative elementer som preger EF. Unionstraktaten bygger på enstemmighet mellom medlemsstatene om samtlige av disse skal bli rettslige bundet, og inneholder heller ingen lovgivningsmekanisme som tilsvarer den man finner i EF. Rettslig sett er det derfor mer treffende å si at EU består av to pilarer, nemlig EF og Unionstraktaten.
Etter at Maastricht-traktaten trådte i kraft 1. november 1993 består EU av tre hovedkomponenter, ofte kalt søyler.
- Søyle 1 er de tre europeiske fellesskap, nemlig Kull- og Stål- Fellesskapet, Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM), og samarbeidet basert på Romatraktaten. Disse betegnes nå som EF (Det europeiske fellesskap) mot tidligere EØF.
- Søyle 2 representerer den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)
- Søyle 3 omfatter justis- og politisamarbeidet
Innførte mål om felles valuta (euro) og sentralbank.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (engelsk) Originalversjon av Maastricht-traktaten i fulltekst
- (engelsk) Gjeldende versjon av Maastricht-traktaten i fulltekst
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Konsoliderede versjoner: 11997M, 12002M, 12006M, 12008M, 12010M
|
||||||||||||||||||||||||||
|
