Hopp til innhold

Europakommisjonens generalsekretariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilze Juhansone ble utnevnt som Europakommisjonens generalsekretær i 2020.
Berlaymontbygningen er generalsekretariatets hovedkvarter.

Europakommisjonens generalsekretariat er kommisjonens sentrale forvaltningsenhet, og har hovedkontor i Berlaymontbygningen i Brussel. Generalsekretariatet er ansvarlig for den overordnede samordning av kommisjonens arbeid, både med hensyn til å utforme ny politikk og å gjennomføre politikken i de øvrige av EUs institusjoner. Generalsekretariatet er en støttefunksjon for hele kommisjonen. Det har rang som generaldirektorat.[1]

Ansvarsområder

[rediger | rediger kilde]

Generalsekretariatet ansvarsområder er blant annet å

  • styre og koordinere det arbeid, som utføres i hele Kommisjonen, for å sikre, at alle initiativer tilpasses den politiske prioriteringen til Europakommisjonens president.
  • forvalte kommisjonens beslutningsprosess
  • fungere som kommisjonens kontaktledd til de øvrige EU-institusjoner og -organer
  • sikre, at kommisjonen støttes av en effektiv, åpen og effektiv administrasjon
  • lede utformingen av politikken, når det dreier seg om visse kryssende politikkområder som for eksempel den europeiske ferien eller koordinering av den økonomiske politikken, mekanismen for samarbeid og kontroll med Bulgaria og Romania og en rekke andre politikkområder som for eksempel kommisjonens dagsorden for bedre regulering.[2]

Generalsekretariatet ledes av Europakommisjonens president. Direkte underordnet presidenten er det ansatt en generalsekretær og tre visegeneralsekretærer (2019).[2]

Generalsekretærer

[rediger | rediger kilde]
NavnLandTjenestetid
Émile Noël Frankrike1967–1987
David Williamson Storbritannia1987–1997
Carlo TrojanNederland Nederland1997–2000
David O'SullivanIrland Irland2000–2005
Catherine DayIrland Irland2005–2015
Alexander ItalianerNederland Nederland2015–2018
Martin SelmayrTysklands flagg Tyskland2018–2019
Ilze JuhansoneLatvia Latvia2020 (fung. fra 2019)–

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «EU/EØS-håndboken» (PDF). Utenriksdepartementet (Norge). 2016. Besøkt 20. januar 2019.
  2. 1 2 «Generalsekretariat». EU-Kommission - European Commission (på tysk). Besøkt 20. januar 2019.