Generaldirektorat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Selmayr ble i 2018 utnevnt som generalsekretær i Europakommisjonen. Generalsekretariatet er ett av Kommisjonens generaldirektorater.

Generaldirektorat (Directorate-General, forkortet DG) er betegnelsen på et administrativt organ i EU.

Generaldirektoratene i Europakommisjonen utgjør denne EU-institusjonens administrative nivå. Kommisjonen består av 32 generaldirektorater og tjenesteavdelinger.[1] Organisasjonsformen tilsvarer den norske inndelingen i departementer. Et generaldirektorat er underlagt en kommissær, og ledes av en generaldirektør som kan sammenliknes med en norsk departementsråd. Generaldirektoratene er videre delt inn i avdelinger (directorates), som ledes av en direktør og seksjoner (unit), som ledes av en seksjonssjef (Head of Unit).[1]

Generaldirektoratene i Europaparlamentet er avdelinger av parlamentets sekretariat.[1]

Generaldirektoratene i Europakommisjonen[rediger | rediger kilde]

  1. Landbruk og bygdeutvikling (AGRI)
  2. Budsjett (BUDG)
  3. Klima (CLIMA)
  4. Kommunikasjon (COMM)
  5. Kommunikasjonsnettverk, innhold og teknologi (CNECT) Konkurranse (COMP)
  6. Økonomi og finans (ECFIN)
  7. Utdanning og kultur (EAC)
  8. Sysselsetting, sosiale spørsmål og inkludering (EMPL)
  9. Energi (ENER)
  10. Miljø (ENV)
  11. Eurostat (ESTAT)
  12. Finansiell stabilitet, tjenester og kapitalmarkedsunion (FISMA)
  13. Helse og mattrygghet (SANTE)
  14. Humanitær bistand og sivil beskyttelse (ECHO)
  15. Menneskelige ressurser og sikkerhet (HR)
  16. Informatikk (DIGIT)
  17. Det indre marked, industri, entreprenørskap og SMB (GROW)
  18. Internasjonalt samarbeid og utvikling (DEVCO)
  19. Tolkning (SCIC)
  20. Det felles forskningssenter (JRC)
  21. Skattlegging og tollunion (TAXUD)
  22. Tjeneste for utenrikspolitiske instrumenter (FPI)
  23. Forskning og innovasjon (RTD)
  24. Europakommisjonens generalsekretariat (SG)
  25. Nabolag og utvidelsesforhandlinger (NEAR)
  26. Handel (TRADE)
  27. Justis og forbrukere (JUST)
  28. Migrasjon og indre anliggender (HOME)
  29. Maritim politikk og fiskeri (MARE)
  30. Mobilitet og transport (MOVE)
  31. Oversettelse (DGT)
  32. Regional- og urban politikk (REGIO)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 20. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]