Den europeiske utenrikstjeneste

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Emblem for Den europeiske utenrikstjeneste
Hovedkontoret, Triangel-bygningen på Schumanplein/Rond-point Schuman, i Brussel.

Den europeiske utenrikstjeneste (engelsk: European External Action Service (EEAS)) er Den europeiske unions diplomatiske tjeneste. Den bistår Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk med å sette ut i livet unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Utenrikstjenesten ble formelt igangsatt 1. januar 2011, men er resultatet av Lisboa-traktaten fra 2007, satt i kraft i 2009. Tjenesten har hovedkontor i Brussel.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Tjenesten er unik i sitt slag, da den ikke er en EU-institusjon i begrepets juridiske betydning, men likevel opptrer som et selvstendig organ innen unionens institusjonelle sfære.[1][2]

Utenrikstjenesten samler brorparten av det som før Lisboatraktatens ikrafttredelse den 1. desember 2009 var henholdsvis Europakommisjonens og Ministerrådets utenriksrelaterte kompetanser. Formålet med denne endring er at unionens utenrikspolitikk skal kunne gestaltes på en helhetlig måte, uten å begrenses av det faktum at EU-systemets kompetanser på utenriksområdet forblir under både overnasjonal og mellomstatlig kontroll.

Utenrikstjenesten skal fungere som et samlende organ for det som tradisjonelt er blitt kalt den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og skal drifte EUs diplomatiske delegasjoner jorden rundt. Enstemmighet fortsetter å være et krav i Ministerrådet når utenrikspolitikk er på dagsordenen, men Den høye representant og utenrikstjenestens sentrale ledelse vil drifte sitt organ aktivt.

Ledere (Unionens høye representanter)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Art. 27 EU». Besøkt 17. april 2018. 
  2. ^ «About the European External Action Service (EEAS) - EEAS - European External Action Service - European Commission». EEAS - European External Action Service (engelsk). Besøkt 17. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]