Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
EFSA
EFSA
EFSA
EFSAs hovedkvarter i Parma, Italia
TypeEU-byrå
VirkeområdeDen europeiske union
Etablert21. februar 2002; 17 år siden (2002-02-21)
HovedkontorVia Carlo Magno, 1A, 43126 Parma PR, Italia
EierDen europeiske union

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, (engelsk: European Food Safety Authority (EFSA)) er et av Den europeiske union (EU) sine byråer og gir uavhengige vitenskapelige råd og kommuniserer om risiko forbundet med mat. EFSA ble opprettet i 2002 og holder til i Parma i Italia.

EFSA har som mål å gi uavhengig vitenskapelige råd og kommunisere informasjon om nåværende og kommende risikoer i matkjeden. EFSA jobber med alle aspekter som har innflytelse på tryggheten til mat eller for, som dyrenes velferd og helse, plantehelse og vern, samt ernæring. Organisasjonens mål er å hjelpe europakommisjonen, europaparlamentet og EUs medlemsland med å ta effektive og riktige beslutninger i spørsmål som berører helsen til den europeiske befolkningen og sikkerhet i mat- og fórkjeden. EFSA er pålagt å kommunisere resultatet av sitt arbeid på en åpen måte.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1990-tallet rammet en rekke matskandaler Europa, som kugalskap [1], høye nivå av dioksin i landbruksprodukter [2] samt avføring funnet i kyllingfor[3]. Med bakgrunn i disse skandalene publiserte Europakommisjonen i januar 2000 Kommisjonens hvitbok om mattrygghet [4] hvor drastiske endringer i det europeiske mattrygghetssystemet ble lagt frem. Dette inkluderte blant annet en drastisk revisjon av den europeiske matloven, opprettelsen av EFSA, samt utvikling av de nasjonale kontrollsystemene for mat.[5]

Hvitboken ble etterfulgt av EUs nye matlov, forordning (EF) nr 178/2002 av 28. januar 2002 ( Regulation 178/2002/EC)[6], denne nye matloven etablerte blant annet EFSA formelt[4]. Den 21. februar 2002 ble EFSA etablert og EFSA var i etableringsfasen etablert i Brussel. Konkurransen om EFSA var sterk, men Parma og Italia vant kampen foran blant annet Helsingfors etter sterkt press fra statsminister Silvio Berlusconi.[trenger referanse] I kampen om EFSA sa Berlusconi under EU-toppmøtet blant annet "Parma er synonymt med god mat, finnene vet ikke engang hva prosciutto er", en uttalelse som vekket sinne hos finner[7]. Avgjørelsen ble tatt og EFSA flyttet i løpet av første halvår av 2005 til Parma i Italia.[7][8] Finland fikk i 2007 tildelt Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) som plaster på såret.[trenger referanse]

Organisasjonsstruktur[rediger | rediger kilde]

EFSA er organisert med et styre, en daglig leder med et sekretariat, et rådgivende utvalg (Advisory Forum, som skal gi daglig leder råd, tjene som et system for informasjonsutveksling om potensielle risikoer og felles anvendelse av kunnskap, samt sikre et tett samarbeid mellom organet og tilsvarende organer i medlemsstatene), en vitenskapskomite og flere faglige vitenskapspaneler. Medlemmer til vitenskapskomiteen velges ikke ut fra land, men ut fra faglig kompetanse. Dette betyr at også norske eksperter kan bli og har blitt oppnevnt.[4]

Styringskomiteen[rediger | rediger kilde]

Styringskomiteen består av 15 medlemmer utnevnt av rådet for Den europeiske union, med ulik ekspertise innen mat, og representerer ikke noe regjering eller styre, men er der av personlig kvalifikasjon. Fire medlemmer har bakgrunn fra konsumentorganisasjoner og andre interesser innen mat. Europakommisjonen er også representert. Avgjørelser i styret fattes med simpelt flertall. Styringskomiteens jobber for å følge at EFSA fungerer effektivt og følger mandatet som tildelt organisasjonen i loven og arbeider innen de gitte rammer. Styringskomiteen utnevner også den daglige lederen.[9]

Den vitenskapelige komiteen og EFSAs paneler[rediger | rediger kilde]

I tillegg til faste ansatte i EFSA, består den vitenskapelige komiteen og de 10 vitenskapelige panelene av uavhengige eksperter som sitter i panelene med tre års mandater.

Vitenskapskomiteen[rediger | rediger kilde]

Vitenskapskomiteen har som mal å harmonisere metodologien brukt av EFSA i sine risikovurderinger innen feltene i organisasjonens ansvarsområde hvor en felles tilnærming i EU ikke finnes, samt koordinere panelene samt gi rad for EFSAs generelle strategiske mal. Vitenskapskomiteen består av seniorforskere fra hele Europa, med erfaring fra arbeid innen vitenskapelige organer, som dekker alle disipliner på EFSAs ansvarsområder [10].

De vitenskaplige panelene[rediger | rediger kilde]

De 10 vitenskapelige panelene utsteder selv sine vurderinger innen sine ansvarsområder. Alle EFSAs vurderinger blir publisert i det interne tidsskriftet EFSA Journal som blir driftet av Wiley forlag. De 10 panelene er

- Panelet dyrehelse og velferd (AHAW)

- Panelet biologiske farer (BIOHAZ)

- Panelet matkontaktmaterialer, enzymer og prosesshjelpemidler (CEP)

- Panelet kontaminanter i matkjeden (CONTAM)

- Panelet mattilsetningsstoffer og smakstilsetninger (FAF)

- Panelet tilsetningsstoffer og produkter eller stoffer brukt i dyrefor (FEEDAP)

- Panelet genmodifiserte organismer (GMO)

- Panelet ernæring, ny mat, og allergener (NDA)

- Panelet plantehelse (PLH)

- Panelet plantevernmidler og deres reststoffer (PPR)

EFSAs faglige nettverk[rediger | rediger kilde]

Som en del av sitt arbeidsområde skal EFSA forbedre samarbeidet innen mattrygghet i Europa. EFSA har opprettet flere faglige nettverk som skal bistå i arbeidet og bidra til faglig samarbeid og utveksling av informasjon på tvers av landegrensene. Advisory Forum og EFSA Communication Expert Network (CEN) er plattformer der de nasjonale mattrygghetsmyndighetene fra alle de 28 EU medlemslandene, Island og Norge, samt med observatorer fra Sveits og EU kandidatlandene møtes. Disse såkalte Focal Points har også ansvar å kommunisere med forskningsinstitutter og andre stakeholders. Oppgaven til Advisory Forumet er a hjelpe med deling av vitenskapelig informasjon og eksperter, gi råd innen temaer som samarbeid, vitenskapelige prosjekter, fremme trening innen risikoanalyser og å fremme EFSAs vitenskapelige synlighet i medlemslandene. VKM er norsk kontaktpunkt for EFSA, og VKMs direktør er fast norsk representant i EFSAs rådgivende organ, Advisory Forum [11]. EFSA har også opprettet faglige nettverk innen en rekke fagområder for å fremme samarbeid [11].

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

FSA har fått kritikk for enkelte risikovurderinger som bisfenol A [12], aspartam [13] og glyfosat [14], blant annet har de fått kritikk for manglende åpenhet i sine risikovurderinger og for tette bånd med industrien. Dette har ledet til et forslag om å revidere matloven [15].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christiansen, Niels-victor. «Britenes mareritt». Aftenbladet. Besøkt 16. januar 2019. 
  2. ^ «Skremt av forgiftet EU-mat». www.vg.no (norsk). 7. juni 1999. Besøkt 16. januar 2019. 
  3. ^ «Avføring som kyllingfor». www.vg.no (norsk). 15. august 1999. Besøkt 16. januar 2019. 
  4. ^ a b c omsorgsdepartementet, Helse-og (26. mai 2009). «Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA)». 042071-990357 (norsk). Besøkt 16. januar 2019. 
  5. ^ ec.europa.eu (PDF) https://ec.europa.eu/food/sites/food/files/safety/docs/gfl_white-paper_food-safety_2000_en.pdf. Besøkt 16. januar 2019. 
  6. ^ Den Europeiske kommisjonen. «General Food Law». Besøkt 21.08.2018. 
  7. ^ a b «Prosciutto capital to host Europe's food watchdog». The Independent (engelsk). 16. desember 2003. Besøkt 16. januar 2019. 
  8. ^ «EFSA today inaugurates its official seat in Parma». European Food Safety Authority (engelsk). 21. juni 2005. Arkivert fra originalen 31. juli 2018. Besøkt 16. januar 2019. 
  9. ^ «Governance». European Food Safety Authority (engelsk). Besøkt 16. januar 2019. 
  10. ^ «Scientific Committee». European Food Safety Authority (engelsk). Besøkt 16. januar 2019. 
  11. ^ a b «Hva er EFSA og hvordan er VKM tilknyttet?». vkm.no (norsk). Besøkt 16. januar 2019. 
  12. ^ «NILU-forskere kritiske til «BPA-fritt»». NILU. 9. mars 2015. Besøkt 16. januar 2019. 
  13. ^ journalist, Ditte Svane-Knudsen; videnskab.dk. «EU mener Aspartam er trygt, men ikke alle forskere er enige». forskning.no (norsk). Besøkt 16. januar 2019. 
  14. ^ Neslen, Arthur (15. januar 2019). «EU glyphosate approval was based on plagiarised Monsanto text, report finds». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. januar 2019. 
  15. ^ foodnavigator.com. «EFSA authorisation reform: Strengthening trust or jeopardising competitiveness?». foodnavigator.com (engelsk). Besøkt 16. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]